fredag 22. februar 2013
mandag 18. februar 2013
Fra jord til bord 18. feb 2013
Karoline18. februar 2013 kl. 11.45Mm, rogn er noe av det aller beste jeg vet. Har man kokt rogn til overs dagen etter at man har hatt skreimølje eller rogn til middag, er den nydelig å steike i skiver i panna, med masse smør, salt og pepper til. Gleder meg til rogneoverdose på bloggen denne uka! ;)Svar- Anonym18. februar 2013 kl. 11.55Gleder meg til rognete dager på bloggen :-)Svar
Fiskehandleren som jeg kjøpte rogn av, sa den skulle fosskoke i 1 minutt pr 100 g vare,
om den skulle stekes rett etterpå, jeg skjønte ikke det og gjorde som min mor sa, og lot den
trekke i ca 15 min i godt salta vann, og stekte den lett i smør etterpå ( da var den ikke helt gjennomkokt/trukket) men ble gjennomstekt da i et minutt eller så i stekepanna.)
Har du hørt fra noen tidligere om det med fosskoking i 1 minutt pr 100 gram vare, om den skal stekes rett etterpå ?
Marianne
Fra jord til bord18. februar 2013 kl. 21.15Høres ut som en pussig fremgangsmåte, spesielt om det ikke ble anbefalt å pakke den godt inn. Men det er mange veier til Rom- mulig det funker som en kule for alt jeg vet.
- Anonym18. februar 2013 kl. 14.13Litt å gå på for interesserteSvar
Generell Info –
http://www.westonaprice.org/childrens-health/sacred-foods-for-exceptionally-healthy-babies-and-parents-too
http://nourishingourchildren.wordpress.com/2011/12/19/nutrient-dense-fish-roe/
http://nourishedkitchen.com/foods-for-fertility/
http://www.holisticsquid.com/3-surprising-foods-to-boost-fertility/
http://www.thehealthyhomeeconomist.com/fish-eggs-a-superior-vitamin-d-boost/
http://www.raysahelian.com/salmonroe.html
Oppskrifter – Tilberedning –
http://www.foodsubs.com/Caviar.html
http://kopiaste.org/2008/04/all-about-caviar-and-greek-taramas-and-taramosalta/
http://en.wikipedia.org/wiki/Roe
http://www.eatmedaily.com/2009/10/offal-of-the-week-fish-roe/
http://blogs.phoenixnewtimes.com/bella/2011/01/ikura_nigiri_fish_eggs_from_ka.php
http://www.westonaprice.org/food-features/roe-to-health
http://www.westonaprice.org/beginner-videos/traditional-fats-and-sacred-foods-video-by-sarah-pope
http://nourishedkitchen.com/salmon-roe-recipe/
http://www.sbs.com.au/food/recipe/13220/Salted_fish_roe_(bottarga)/search/true/autoPlay/1
http://www.ncfolk.org/ncfood/driedmulletroe.aspx
http://flavorsofbrazil.blogspot.no/2012/04/recipe-fried-fish-roe-ovas-de-peixe.html
http://cookeatshare.com/recipes/coconut-fish-roe-sambal-sambal-kelapa-dengan-telur-terubuk-122432
http://www.sushiencyclopedia.com/sushi_menu/salmon_roe_sushi.html
http://blue_moon.typepad.com/blue_lotus/2007/09/post-6.html
http://www.realfoodkosher.com/bottarga-pasta/
http://bottarga-papageorgiou.com/recipes.htm
http://adambalic.typepad.com/the_art_and_mystery_of_fo/2007/11/botargo.html
http://nose2tail.blogspot.no/2010/08/cured-coho-salmon-roe-and-botargo.html
http://nose2tail.blogspot.no/2010/08/bottarga-part-two-projects.html
http://mickyrecipes.blogspot.no/2011/02/wu-yu-zi-mullet-roe-or-karasumi.html
Taramosalata –
http://nourishedkitchen.com/taramasalata/
http://greekfood.about.com/od/dipsspreadspures1/r/taramosalata.htm
http://www.greekcuisine.com/cuisine/Greek_Cooking/Traditional_Greek_Recipies/sauces.html?RecipeID=27
http://www.aperitif.no/Oppskrifter2/kokebok/fisk-og-skalldyr/torsk/Fersk-skrei-rogn-lever-eller-smoersaus
http://www.geitmyra.no/oppskrifter/kokt_rogn/
http://www.alleoppskrifter.no/click/index/716137/?site=mat.varden.no
http://www.alleoppskrifter.no/click/index/373029/?site=matoppskrift.no
http://www.alleoppskrifter.no/click/index/380514/?site=matoppskrift.no
http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Kaviar-av-torskerogn-2
En bok med mange gode oppskrifter og tips om bl.a tradisjonell konservering og tilberedning av fiskeegg på eskimomåte: Iqaluich Niginaqtuat, The Fish That We Eat -
http://alaska.fws.gov/asm/pdf/fisheries/reports/02-023final.pdf
Tørke Rogn (unngå tilsetningsstoffene i oppskriftene) –
http://www.lakemichiganangler.com/tips/salmon_eggs/air_cured_trout_roe.htm
http://www.lakemichiganangler.com/tips/salmon_eggs/curing_salmon_roe.htm
http://www.steelheader.net/bait/curing_roe.htm
http://www.youtube.com/watch?v=W_NSAzJHb24
PirkePetter - Une18. februar 2013 kl. 17.59Hihi, er i ferd med å få gjeller... Gleder meg til fortsettelsen, veldig nysgjerrig på om det kommer noe kaviargreier. Blir stadig imponert over din grundighet, det er så fint og passe omfattende forklart alt i hop.Svar
- Fra jord til bord18. februar 2013 kl. 19.52Hahaha, ser deg for meg :) Du får vente i åndeløs spenning.......
- Anonym18. februar 2013 kl. 18.12Kjempebra innlegg! Dette blir en bra uke! Forstår jeg det rett at rogn er for delikat eller skjørt til å kunne fryses? ...ups ser ut som om jeg har gjort den tabben..Svar
- Fra jord til bord18. februar 2013 kl. 19.53Frys i vei, går helt fint, men ikke like strålende kvalitet som når den er fersk.
- Anonym18. februar 2013 kl. 20.10Var i en av linkene fra PP at det stod at det ikke burde fryses: http://www.eatmedaily.com/2009/10/offal-of-the-week-fish-roe/
Men det går kanskje bra likevel. - Fra jord til bord18. februar 2013 kl. 21.14Du skal ikke tro på alt du leser ;-) I linken du refererer til skrives det i samme avsnitt at rogn fint kan ligge fryser i 2-3 dager noe jeg absolutt ikke anbefaler. Det er klart noe av næringen går tapt når det fryses, på samme måte som at noe næring går tapt ved varmebehandling, tørking osv... Du kan altså fint fryse rogn, spesielt om alternativet blir ingen rogn i stedet!
- Anonym18. februar 2013 kl. 22.48Hehe, det er nå sant. En må jo alltid tenke på alternativet. Det stod at det kunne fint legges 2-3 dager i kjøleskapet (refrigerator) pirk, pirk:-) Nei, man må jo ikke bli fanatisk, da kan en jo ikke spise noen ting. Det er sikkert andre metoder som kan brukes for å prøve å bevare næringsstoffene så godt som mulig før en putter det i frysern, kikket så vidt på noen av videoene i linkene. I allefall- så er rognen garantert brukelig fryst som fersk:-)
- Fra jord til bord19. februar 2013 kl. 08.44Uff, ja mente selvsagt kjøleskap, blir utrolig fort dårlig og tåler absolutt ikke 2-3 dager.
AnneB18. februar 2013 kl. 20.51Nammnam:) jeg skal handle mer i morgen kjenner jeg, det er noen dager siden sist. Dette er mat jeg blir avhengig av.Svar
Jeg pakker det forresten aldri inn i noe når jeg koker (trekker), det fungerer bra det óg.- Camilla19. februar 2013 kl. 00.17"Det blir da en stooooooor tilleggsbonus at vi faktisk får i oss langt mer næring enn våre helsemyndigheter anbefaler med sin uforståelige "5 om dagen, magert muskelkjøtt og planteolje-politikk".Svar
Du kan få sagt det! Jeg nikker frenetisk for meg selv. Har tatt meg den frihet til å sitere deg i en bloggpost i dag:
http://rivjernet.com/2013/02/19/kloke-ord/
Takk for tips om rogn som barnemat. Det tror jeg jammen vesla skal introduseres for så snart som mulig:) - Viktoria20. mars 2013 kl. 11.37Kan jeg spørre deg hvilken rogn bruker du? Passer det med torskrogn f.eks.?Svar
- Anonym28. mars 2013 kl. 13.15torskerogn er flott
tirsdag 12. februar 2013
Eidens hage 12. feb 2013
Bake-off betyr halvstekt, men da kun i relasjon til brød, pizza og annet bakverk.Svar
Men, skal du virkelig fylle huset ditt med gærne unger?!? Jajamensan, hver sin lyst!
PirkePetter
Halvstekt, selvfølgelig. Nei nå ble jeg litt småflau her, trodde jeg hadde et snev av godt vokabular.
Ungene blir vel som morra si tenker jeg. Hehe
onsdag 30. januar 2013
Fra jord til bord 30. jan 2013 - 10. feb 2013
- Heidi Højer Ditlevsen30. januar 2013 kl. 11.57Jeg merket det samme i høst, da vi var bortreist og "tvunget" til å spise "vanlig" mat. Var flere ganger jeg var nær ved å kaste opp ved middagsbordet - bokstavelig talt! Jeg kunne kjenne smaken av kjemikalier og kunstige smakstilsetninger!Svar
Det blir vel det samme som fiskeren jeg snakket med sa: Aldri i fan om æ spis nåkka oppdrettsfæsk - det smake jo steikje mæ ikkje anna enn medisina og mannskjit!
Ha en fin dag, Gry!
Fra jord til bord30. januar 2013 kl. 13.39Elsker nordnorske fiskere, kjøpte kilosvis med torskerogn av en lokal eldre fisker da jeg bodde i Loppa og ventet min første. Fullstendig dilla på rogn!- Heidi Højer Ditlevsen30. januar 2013 kl. 14.18Hva gjør du med torskerognen? Spiser du den som den er, blander i noe, varmebehandler eller hva? Det er jo fri tilgang til torskerogn her oppe nå, og jeg tenker jeg vil benytte meg av det.
Et annet spørsmål: Skal nå tørke lammelever for å kapsle. Er det noe som tilsier at man IKKE bør gjøre det samme med torskelever, eller kan man fint også tørke og kapsle denne?
Jeg er fortsatt litt desp etter å få i meg fisk.
Skal forresten teste ut fiskegratengen din. Min mann liker ikke fiskegrateng, men han tenker at denne nok er ganske annerledes enn den "suppa" han selv vokste opp med sørpå :-) - Fra jord til bord30. januar 2013 kl. 15.36Jeg trekte den i lettsaltet vann, planlegger nå å få en fiskeprodusent i Tromsø til å lage øko sukkersaltet lettrøkt rogn som pålegg.
Kan ikke se noen grunn til at du ikke skulle kunne tørke fiskelever også, og tørke torskerogn også for den saks skyld, et hellig matemne tradisjonelt sett.
Lykke til med fiskegratengen, gjør sausen tykk nok og stek den lenge nok så blir det ingen suppe :) 
Anonym30. januar 2013 kl. 17.45Man kan ikke tørke fiskelever all den tid slik lever er full av flerumettet fett. Fette vil da harskne, og smake pyton. Og fettet vil også tyte ut av leveren etterhvert som den tørker, og forårsake flerumettet griseri.
PP- Fra jord til bord31. januar 2013 kl. 09.56Takk for korreksjonen, Pirkus, tenkte på å kapsle den tørka leveren, men det blir nok som du sier bare uhelsigt og ikke minst ekle greier!
- Anne Linn30. januar 2013 kl. 12.13Er helt enig! Og jeg har nettopp begynt å drikke hjemmelaget kefir. Jeg elsker den sure smaken, og den varmer så godt i magen. Syns det er deilig å føle at magen har det så bra! Jobber med å få mannen til å drikke det. Han ble så trøtt og avslappet av kefiren at han ikke klare å jobbe foran pcen. Tror jeg gav han litt for mye.Svar
- Fra jord til bord30. januar 2013 kl. 13.40Høres ut som noe han trenger?
- Anne Linn4. februar 2013 kl. 13.27Ja det tror jeg også. Men nå vil han bare ha det rett før han legger seg, så skal prøve på det.
- Anonym30. januar 2013 kl. 12.17Jeg har akkurat begynt m melkekefir, men strever litt m å finne igjen de små søte kefirkornene mine.... noen tips. Putter du de rett i ny melk eller skylles de først?Svar
Kjenner meg igjen i det med smaken ja, synes vanlig hvitost har en råtten ettersmak etter å ha spist osten fra Christer i ca et år:)
Karin
- Fra jord til bord30. januar 2013 kl. 13.41Jeg kjører hånden den i herligheten og fisker dem ut, av og til skyller jeg dem men ofte plumper jeg dem over i ny melk som de er.
Osten til Christer er gull :) - Anonym30. januar 2013 kl. 17.41Kornene trenger ikke å skylles, og lar man være gjæres melken til kefir raskere pga at kornene får hjelp av de bakterier og sopp som befinner seg i kefiren som omgir kornene.
PP
Guttemamma30. januar 2013 kl. 13.44Hahaha, kjenner meg godt igjen ja!Man smaker definitivt "kjemiske smaker", altså ekle tilsetninger lettere, og setter større pris på rene smaker! Jeg har spesielt merket det på alt søtt, nå blir jeg ufyselig kvalm av f.eks melkesjokolade, som tidligere var en favoritt. Nå smaker den altfor,altfor søtt og kjemisk vanilje.. Usj! Det samme med all iskrem, kun hjemmelaget som duger! Og jeg er enig hva angår kefir, den er aller, aller best nysilt og klumpete, syrnet såpass lenge at manenn ikke engang tør lukte på den! :)Svar- Anonym30. januar 2013 kl. 14.16Kjenner meg også igjen!! Nesten umulig å kunne spis ute etter omlegging av kosten.Svar
Reagerer på inntak av glutamat/MSG/E621, å det er jo i mye! Flere som opplever det? - Anonym30. januar 2013 kl. 15.58Noen som har forsøkt å la kefirkorna gro sammen til en ball? Det har jeg gjort og da slipper jeg unna silingen. Klumpen legger seg alltid på toppen så da er det bare å pille den den ut og skjenke oppi kefir. Enkelt og praktisk!Svar
-G
- Anonym30. januar 2013 kl. 17.31Kornene gror ikke sammen, men velger å klebe seg sammen. Småkorn vil imidlertid dukke opp rett som det er, men vil eventuelt vokse sammen med moderklumpen etterhvert. Det er vanlig at kornene, når de vokser seg store, kleber seg sammen, og det er bakteriene som produserer materialet )kefiran) kornene består av, som er ansvarlige for dette. Slik sammenklebning er tegn på at kulturen trives.
PP - Guttemamma30. januar 2013 kl. 19.38Tegn på at den trives altså? Hurra!
- Anonym31. januar 2013 kl. 12.16Hurrax2!
-G - Anonym2. februar 2013 kl. 04.23Hurra og hurra; når de har vokst seg nevestore får du problemer med å få dem ut av krukka.
Her er noen tips for bruk av overflødige kefirkorn -
http://users.sa.chariot.net.au/~dna/kefirpage.html#more_uses_for_kefir
PP
- Anonym30. januar 2013 kl. 16.03Lurer på siden jeg ikke får tak i ferskmelk nå med det første, om jeg da kan tåle H melk som er syrna? Blir proteinene bedre for fordøyelsen da? Og hva med laktose?Svar
- Anonym30. januar 2013 kl. 17.37Enzymer fra bakterier og gjærsopp i kefiren bryter ned kasein og myseproteiner, men i pasteurisert og homogenisert melk er disse proteinene så denaturerte at det er en viss sjanse for at enzymene ikke gjenkjenner den nye molekylstrukturen, og derfor bare bryter ned deler av disse proteiene.
Melkesyrebakterier og gjærsopper i kefir produserer laktase, som omdanner laktosen til organiske syrer
PP
- Anonym30. januar 2013 kl. 17.27Det er ikke bare smakspreferansene som forandrer seg; vi blir bedre vant også. Og ikke bare søker vi intuitivt i stadig større grad mat og drikke som nærer og gjør godt, men som også smaker og føles som ekte og virkelig mat. Som mat med substans og ekte smak og lukt, og ikke bare industrielle etterlikninger av ekte vare.Svar
Tradisjonsmat gir også gode følelser, og bedre humør, klarhet og konsentrasjon med mer. Så vi blir bedre vant, og tar enda bedre vare på oss selv, slik vi alle egentlig fortjener og burde ha det hele tiden.
PP
- Anonym30. januar 2013 kl. 21.17Det siste er virkelig sant! Har plutselig fått løst opp i mye gruff i det siste og kommet ut som et nytt og bedre menneske... tror jeg i allefall ;).
Og for ikke å glemme, så kan man risikere og våkne opp som et seksuelt menneske også etter en tid med tradisjonskost :-O - Fra jord til bord31. januar 2013 kl. 09.57!!!
- Anonym31. januar 2013 kl. 03.12Mye, så du må spesifisere hva du er ute etter. Generell info finner du i mengder via søk, f.eks på health dangers of msg
PP - silje31. januar 2013 kl. 16.34Akkurat, jeg skal gjøre et søk. Det jeg i hovedsak lurer på er hvilke navn/betegnelser skjuler msg seg bak, hvilke umiddelbare reaksjoner det gir kroppen og hva skjer på langsikt?
Silje - Anonym2. februar 2013 kl. 00.24http://www.truthinlabeling.org/hiddensources.html
http://www.naturodoc.com/library/nutrition/MSG.htm
http://rense.com/general35/hidd.htm
http://www.msgmyth.com/hidden_names.html
http://www.msgmyth.com/symptoms.html
http://www.natural-health-restored.com/dangers-of-msg.html
http://www.resourcesforlife.com/docs/item1225
http://www.msgtruth.org/states.htm
http://www.msgtruth.org/body.htm
En del mennesker som skriver ovennevnte artikler forveksler naturlig glutaminsyre, som bl.a fungerer som stimulerende neurotransmitter i hjerne og nervesystem, med glutamat i MSG, og som er en syntetisk etterlikning. Naturlig glutaminsyre har ikke de samme negative virkningene som glutamat, da det finnes for mange kontrollfaktorer i hjerne og nervesystem som forhindrer dette. Imidlertid, mangler man næringsstoffer som fungerer som kontrollfaktorer, kan selv naturlig glutaminsyre være problematisk. De samme kontrollfaktorer forhindrer også glutamat, samt de syntetiske aminosyrene fenylalanin og aspartinsyre i aspartam, fra å overstimulere hjerne/nerveceller (dvs stimulere dem til døde).
Professor i psykiatri, John Olney, dokumenterte allerede i 1969 at MSG ødela hjerneceller, samt betacellene som produserer insulin i bukspyttkjertelen –
“Spring 1971—Neuroscientist Dr. John Olney (whose pioneering work with monosodium glutamate was responsible for having it removed from baby foods) informs Searle that his studies show that aspartic acid (one of the ingredients of aspartame) caused holes in the brains of infant mice. One of Searle's own researchers confirmed Dr. Olney's findings in a similar study” –
http://www.alaskawellness.com/AspartameArchive.htm
OLNEY, JW, SHARPE, LG, FEIGIN, RD. "GLUTAMATE-INDUCED BRAIN-DAMAGE IN INFANT PRIMATES." J. Neuropathol. Exp. Neurol. 31: 464, 1972..
OLNEY, JW, HO, OL, RHEE, V. "CYTOTOXIC EFFECTS OF ACIDIC AND SULFUR-CONTAINING AMINO-ACIDS ON INFANT MOUSE CENTRAL NERVOUS-SYSTEM." Exp. Brain Res. 14: 61, 1971..
OLNEY, JW, HO, OL. "BRAIN DAMAGE IN INFANT MICE FOLLOWING ORAL INTAKE OF GLUTAMATE, ASPARTATE OR CYSTEINE." Nature 227: 609, 1970..
OLNEY, JW, SHARPE, LG. "BRAIN LESIONS IN AN INFANT RHESUS MONKEY TREATED WITH MONOSODIUM GLUTAMATE." Science 166: 386, 1969..
OLNEY, JW. "BRAIN LESIONS OBESITY AND OTHER DISTURBANCES IN MICE TREATED WITH MONOSODIUM GLUTAMATE." Science 164: 719, 1969
Følgende næringsstoffer beskytter mot de negative virkningene av MSG -
Mer protein/aminosyrer som glycin (mye i gelatin/kraft og taurin (mye i hjerte, innmat generelt og animalske matemner, men tåler ikke mye varme), vitamin B2, B6, B9/folinsyre, B12, lipoesyre, kolin, vitamin E og K2, samt magnesium, selen og sink. Mettet fett, kokosolje inkludert, beskytter ikke mot MSG direkte, men indirekte gjennom å kontrollere oksidasjons/betennelsesprosesser i hjerne og nerveceller etter eksponeirng for glutamat.
PirkePetter - Anonym8. mars 2013 kl. 12.46bedre sent enn aldri; Tusen takk for ditt svar :)
-silje-
- Anonym30. januar 2013 kl. 19.23Jeg lurer på en ting vedr melk. Når man lager kefir av ferskmelk - så kan man i neste omgang bruke dette som utgangspunkt for å skille ut myse og ostemasse.Svar
Dersom man lar ferskmelken stå på benken noen dager (uten bruk av kefirkorn), skiller dette seg også i myse del og ostemasse etterhvert. Er mysen som kommer fra kefiren "bedre" enn den mysen som kommer fra ferskmelken som da ikke har blitt syrnet med bruk av kefirkorn?
Hva er forskjellen her?
Christina-sør
- Anonym31. januar 2013 kl. 03.17Kefir skiller seg rett som det er i myse og kaseinkorn selv ved kort tids gjæring, avhengig av temperatur, mengde korn i forhold til melk, og næringsinnholdet i melken. Dette skjer fordi bakterier og gjærsopp produserer kullsyre, som presser kaseinmassen til toppen av krukka, slik at mer eller mindre ren myse blir igjen nederst.
Det er flere typer bakterier og gjærsopper i myse fra kefir i forhold til vanlig melk, men begge går fint å melkesyregjære med.
PirkePetter - Anonym31. januar 2013 kl. 08.06Flott - da skjønner jeg.
Da regner jeg med at ostemassen fra ferskmelka (uten kefirkorn) også er ok å bruke så lenge man ikke har (beviste) problemer med melkeproteiner som vel da her ikke er så godt brutt ned som ved bruk av kefirkorn..... ? - Anonym2. februar 2013 kl. 04.14Om ostemassen er brutt ned ved at melken har stått og surnet i romtemperatur så er den helt ok helsemessig. Kaseinet kan kun bli et problem om du bruker ostemasse fra søt melk du har hatt løpe i, skjønt da kun om du har redusert magesyreproduksjon.
Kasein brytes like godt ned av melkens egne bakterier og gjærsopper som av kefirbakterier og gjærsopper.
PP
- Melissa Spania30. januar 2013 kl. 19.48Jeg har min aller første runde stående på kjøkkenbenken nå. De skal stå i romtep, ikke sant? Det er litt kaldt på kjøkkenet vårt forøvrig..Svar
Den har stått i to dager nå og jeg brukte litt til chiagrøten i dag tidlig. Smakte surt ja.. men jeg søtet opp med stevia med vanilje.
Skal den altså bli klumpete?
Husk at jeg må bruke vanlig butikkjøpt melk...
- Fra jord til bord31. januar 2013 kl. 09.58Ja, den blir klumpete og må vispes/stavmikses/presses gjennom et dørslag eller blendes for smooth konsistens. Men jo hardere du behandler den (blending vs lett pisking med visp), jo flere melkesyrebakterier går heden.
- Iselin Myrsveen30. januar 2013 kl. 21.01Hei Gry! For en fantastisk inspirerende blogg du har, så inspirerende at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne - jeg får lyst til å lese alt, lage alt og lære alt på en gang :)Svar
Så da begynner jeg med et spørsmål om melk. Jeg har lyst til å lage egen yoghurt og kefir, men har ikke tilgang på fersk melk. Derimot har jeg tilgang på upasteurisert biodynamisk melk, men den er homogenisert. Hva tror du om det?
Smil og gode tanker fra København
- Fra jord til bord31. januar 2013 kl. 10.00Du må absolutt ikke bruke homogenisert melk selv om den er aldri så biodynamisk. Men det må da være en liten gjeng i Kjøben som har samme ønske som deg og jeg er hellig overbevisst at om du googler litt så finner du noen likesinnede som mest sannsynlig har en ring du kan elge deg inn i. Om du finner det, så fortell, fortell!!!
- Åshild30. januar 2013 kl. 23.52Er det ok å bytte mellom ferskmjølk og tine-/q-mjølk/butikkmjølk? Eller blir korna slitne eller øydelagte av slik bytting?Svar
Kor lenge let du din kefir stå, Gry? Hos meg blir det nå på vinteren fin kefir etter 1,5 døgn.
- Fra jord til bord31. januar 2013 kl. 10.02Erfaringen fra flere er at kefirkorna ikke liker denne variasjon i miljø. Jeg lar min kefir stå i minimum 3 dager, med tanke på at kaseinet skal bli uskadeliggjort og laktosen spist opp. Sur, tykk og deilig klumpete :)
Du vil nok se at den blir stiv og god på smak etter 1,5 døgn, men jeg ville latt den stå lenger for å få en rik flora av melkesyrebakterier og for de andre faktorene jeg nevner. - Anonym31. januar 2013 kl. 12.38Oj,3 dager. Hvilket mengeforholdet melk/kefir bruker du? Er du aldri plaget med vond lukt/smak av kefiren?
Sliter selv litt med å få god smak og lukt på kefirn, spesielt hvis jeg lar den stå lengre en ett døgn. Vet at det ikke er nå farlig og at kefirn kan drikkes for det, men den frister ikke særlig. Som regel må jeg blande den inn i andre ting for at den ska gå ned. Savner det å få et mer stabilt resultat der kefirn bare lukter og smaker friskt og syrlig slik den gjør alt for sjeldent.
-Guro - Fra jord til bord31. januar 2013 kl. 12.41Smaker og lukter friskt, syrlig og KEFIR, kanskje du må ha korna dine på spa? Du finner flere slike metoder på nettet. Bare google!
- Anonym1. februar 2013 kl. 00.04De står ofte på spa i oppholdet mellom hver gang jeg får tak i fersk melk. Kanskje det er temp. det står på, skal forsøke å sette dem på badet og se om det gjør dem mer funksjonelle.
-Guro - Anonym2. februar 2013 kl. 04.09Står kefirkornene i kjøleskap mens du ikke har melk trenger de en periode på minst 1-2 døgn med reaktivering hvor melken de gjærer sannsynligvis smaker surt eller vondt. Omtrent som når du reaktiverer korn du har fått i posten, enten i melk eller i tørket eller frosset form. Har du nedkjølte korn i ny ferskmelk er det ikke kefir som blir resultatet heller, men snarere surmelk, om da ikke kefirkornene kjøler end melken så mye at det knapt er gjæring i det hele tatt det første døgnet.
Ellers, når de gjærer melken trives de best i romtemperatur.
PP
- Åshild31. januar 2013 kl. 13.58Takk for svar :) Da seier eg berre: "Hei Mjølkeringen!!!" Så får eg køyra mjølka mi sjølv (ta tur i ringen da) i staden for at Tine gjer det.Svar
- Anonym31. januar 2013 kl. 18.10Gry, du skriver at etter 3 døgn dager blir kefiren din tykk,Svar
Jeg forsøkte meg på 3 døgn nå, fordi jeg gjerne vil ha den så tykk som mulig, Og at kaseinet skal være klippet opp, og laktosen brutt ned så mye som mulig som du sier,
men- den ble bare tynnere og mer skvipete etter som tida gikk, ikke stiv i det hele tatt.
Hva er nøkkelen til å få den tykk samtidig som du lar den stå 3 døgn pluss ? Mindre korn ? ( Hvor lite korn pr liter da ?)Kaldere sted ? Får drikke den literen med skvip også da, men det er jo edle dråper, skulle så gjerne ha fått den til ordentlig tykk og med 3 døgn :-)
Mvh Marianne
- Fra jord til bord31. januar 2013 kl. 22.40Mulig det er med kefir som med yoghurt at det ikke blir tykkere jo mer korn/kultur du har i og at blandingsforholdet er ganske viktig. Jeg bruker ca 2-3 ss korn per liter melk og overdriver aldri dette. Tror du med fordel kan minimere mengden korn ja og ha det romtemperert og ikke for kaldt. Melkesyrebakteriene trives over 21 grader, slik at jeg kanskje ville testa baderommet om det er 25 + og forska litt på det :) Keep me posted!
- Anonym31. januar 2013 kl. 19.35Hoppla hei,Svar
jeg nevnte dette i bloggen til Anne Marit men det er vel mer relevant her:
Hvis man ikke har andre alternativer enn butikkmelk, er det ikke da en fordel å lage kefir på en blanding av skummet melk og fløte? Ingen av disse er homogenisert så da blir det ihvertfall ett raffineringssteg mindre. (Pasteurisering kommer man ikke rundt). Ca 1 dl fløte til 1 liter skummet melk gir omtrent samme fettprosent som i H-melk. Vet ikke om det er noe å vinne på dette næringsmessig, men det kan vel neppe skade ihvertfall. Jeg har prøvd og merker ingen forskjell i forhold til H-melk, annet enn at fløten blir liggende i et sjikt på toppen. Det er vel sånn med fersk melk også?
-tyteberet
- Anna1. februar 2013 kl. 13.15Veldig bra spørsmål, dette lurer jeg også på! Håper du får svar her :)
- Fra jord til bord1. februar 2013 kl. 19.43Jeg og pirskus har kommet frem til at vi synes dette høres noe bedre ut enn helmelk ja, du er ikke så dum du ;-) 10 poeng til deg!
- Anonym1. februar 2013 kl. 23.08Hvis jeg begynner med fersk melk blir jeg sikkert enda smartere. Men foreløpig er det butikkmelk og 10 poeng. Tusen takk for svar! :)
-tyteberet
- Anonym31. januar 2013 kl. 19.43-Og ja, ting skjer med smaksløkene. Jeg har plutselig fått det for meg at kefir smaker bedre varm (romtemperert) enn kald. Hadde virkelig ikke regnet med cravings etter pesslunka kefir. Ja, ja.Svar
-tyteberet igjen - Anonym31. januar 2013 kl. 20.07Ha ha , Jeg sitter her å ler høyt nå :) Er så enig så enig , smaken forandrer seg og nå er pisselunka sur kefir med masse klumper og kefirkorn i det beste jeg vet , vennene mine gremmes he he hvem hadde trodd det .... jeg som før var kresen .... vil heller ha litt pisselunka sur kefir enn brus og godteri :) ikkje verst. Lider av skikkelig kefir cravings og har nesten litt vankeligheter med å begrense inntaket. Jeg har veldig mye kefirkorn i melka så min kefir er på topp etter bare 1 døgn . Har og kefirkorn å gi bort hvis noen vil ha , jeg bor i øvre Telemark.Svar
- Anonym31. januar 2013 kl. 20.13Min erfaring er at kefiren ikke blir så god og kefirkorna ikke trives like godt hvis det er kaldt i rommet, og at hvis du har fått vond smak i de så hjelper det å skylle korna i vann og sette i ny melk . 3 døgn er lenge hvis du har mye kefirkorn oppi , da blir det mer som eddik . Jeg har ca 5 dl kefirkorn og litt over 1 liter melk oppi , ca 1 - 1,5 døgn i romtemperatur på kjøkkenet blir bra kefir synes jeg .Svar
- Anonym2. februar 2013 kl. 04.02Flere av melkesyrebakteriene i kefir trives best opp i mot 45-49 grader, slik at de må ha minst romtemperatur som minimumsvarme.
PP
- Rita1. februar 2013 kl. 07.56Jeg lurer på: fersk upasteurisert melk som har blitt "gammel", kan jeg bruke den til noe?Svar
- Fra jord til bord1. februar 2013 kl. 09.27Dersom den ikke er syrnet, skal du kaste den! Er den syrnet kan den stå i flere måneder uten å bli ødelagt men vil smake surere og surere etterhvert.
Eidenshage1. februar 2013 kl. 16.48Pesslunka kefir og Aldri i fan om man spis oppdrættsfesk, åh jeg kjenner jeg savner nordnorge når jeg leser slikt :-)Svar
Smaksløkene blir kalibrerte til opprinnelsen, men lurer på om det er flere som også får bedre luktesans? Nesen min er blitt en fisefin sak, og jeg er blitt særdeles var for parfymete folk og ting.
Øko sukkersalta rogn, bare sett meg øverst på bestillingslista ! Knallbra, alt du setter igang, jeg lar meg sterkt IMPONERE!- Katrine3. februar 2013 kl. 13.25Så flott å lese gode tips om kefir, gleder meg allerede til mine smaksløker trives med smaken ;)Svar
Som kommentar til rogn som pålegg, kan jeg informere om at jeg er oppvokst med hjemmelaget kokt rogn-kaviar på skiva. Resten av rogna etter møljekalaset ble krydret med salt og pepper, en dæsj tre-eddik(røyksyre)og nok matolje til at den henger sammen og er lett smørbar på skiva. Nyyyydelig og fortsatt en av mine favorittpålegg! - Mette6. februar 2013 kl. 19.46Heisan!Svar
Du skriver at du kjører kefiren med stavmikser til barna. Jeg har tenkt litt på det, men siden jeg også mener å ha lest at kefiren ikke liker metall så har jeg ikke fått meg til å prøve den varianten. Tror barna ville satt pris på en litt jevnere konsistens så det er flott om dette fungerer. Ellers lurer jeg litt på hvorfor du velger "å lete" etter kefirkornene og ikke bruker en plastsil?
Takk også for forklaringen fra PP at kefirkornene må reaktiviseres om de er i kjøleskapet uten melk noen dager. Jeg gikk tom for melk og lot de stå i tre dager i kjøleskapet. Når endelig melkeleveransen var kommet gledet jeg meg til deilig kefir etter 2-3 dager, men ble meget skuffet over et veldig tynflytende skvip. Har satt i gang ny runde nå og håper kornene er blitt glade igjen :-)
- Anonym6. februar 2013 kl. 20.25Dette med metall og kefir gjelder kun kornene, og ikke selve kefiren. Slik at man kan fritt bruke stavmikser eller andre metalldingsbomser uten at dette skal være et problem.
PP - Fra jord til bord6. februar 2013 kl. 21.13Fisker med fingrene fordi det går så himla mye raskere enn å sile den og siler jeg den så får jeg ikke de deilige klumpene som jeg liker så godt :)
- Mette6. februar 2013 kl. 21.52Takk for oppklaring om metall og kefirkorn PP. Da skal jeg lage en ny barnevariant med bruk av stavmikser og stevia. Den vanlige kefiren er for sur for mine små.Svar
hm - om det går raskere skal jeg jammen teste ut å fiske opp kefirkorn med fingrene også. Jeg smiler når jeg tenker på at jeg får gjøre det når jeg er alene på kjøkkenet. Tipper at venner og kjente (som ikke er kjent med kefir og kraftmammaer) ville få sjokk om de skulle observere meg mens jeg grafser ned i melka (hihi).
- Fra jord til bord6. februar 2013 kl. 23.03Hahaha, du skulle sett ansiktene til kursdeltagerne mine (12 fremmede mennesker) som så med vantro på meg når jeg fisket kefirkorn ;-)
- Gudrun9. februar 2013 kl. 23.05Tusen takk for veldig inspirerande blogg! Blir reint imponert over alt du driv med! Og kjekt å sjå alle kommentarane som viser at det faktisk er mange som er like "sære", og faktisk "særare" enn meg når det gjeld mat:)(Ikkje så mange her om kring..) Var også til stades på Tunsberg torsdag og fredag, men kun på weben. Veldig spennande:) Og då såg eg med stor misunnelse på dei flotte blomkålaktige kefirkorna du hadde bilete av:o Sjølv har eg kjøpt kefirkorn frå hjemmeriet, og dei er ørsmå!! Eg har store problem med å finne dei igjen i melka. Trur mange har gått i vasken dessverre.. Har du nokre tips til meg i prosessen? Og kor lang tid tar det før dei veks seg større? Blir også svært glad dersom du deler med deg skriftleg av den maten de laga torsdagskvelden:)Den høyrdes saftig og god ut (tenner løper i vatn..)Svar
- Gudrun9. februar 2013 kl. 23.08Og eit spørsmål til - når eg bløytlegg nøtter og frø, gjer eg det då berre i reint vatn? Eller skal det tilsetjast eddik og? Og eit til (ha ha) - når eg bløytlegg bein til kraftlaging (saman med eddik)- kan dei då stå romstemperert? Vanskeleg å stappe ei kjempegryte inn i kjøleskapet:P
- Fra jord til bord10. februar 2013 kl. 11.06Det er vanskelig å fiske ut ørsmå kefirkorn, men å sile dem gjennom en finmasket sil kan være lurt selv om det tar tid. Har lovd Truls å gi oppskrift på 3-retters, som han vil dele med alle dere studentene.
du bløtlegger nøtter og frø i rent vann tilsatt salt og når du bløtlegger bein kan de stå romtemperert ja- ingen problem :) - Anonym10. februar 2013 kl. 15.34Gudrun, om du leser det som faktisk står skrevet om hjemmeriets kefirstartkultur på infosiden om produktet ser du at han skriver at kornene er frysetørket, og ikke kommer til å vokse.
PP - Gudrun12. februar 2013 kl. 08.32Takk for svar. Har sidan sist funne ut at babyen sine gassklutar er bra til formålet. Siler ut det meste av væska og sit igjen med fettet og korna. Så kjenner eg med fingrane, og leitar meg fram til dei små korna. Fungerer faktisk:)
Håpar denne Truls (veit ikkje kven det er) hugsar på oss web-lyttarar og då:)
PP - Syns å minnast noko slikt ja. Derfor kjøpte eg den såkalla "soppen". Forstod det slik at den skulle veksa.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Jeg spiser selv rå tomater dann og vann, men aldri med mat jeg anser som spesielt næringsrik.
PP