Viser innlegg med etiketten Frøken gammeldags. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Frøken gammeldags. Vis alle innlegg

fredag 20. juni 2014

Frøken gammeldags 20. jun 2014 - 22. jun 2014

  1. Havre inneholder ikke gluten da, men kan ha spor av gluten, men det er nok lurt med denne bløtleggingen… det må jeg bli flinkere til, siden jeg spiser det til kveldsmat hver dag – men ikke ellers Takk for tips om bløtlegging skal skje i romtemp. det visste jeg ikke!
    Svar
     
     
    • Havre og Hvete kommer fra samme gressfamilie. Det vil si at disse er beslektet genetisk. Lagringsproteinet, henholdvis gliadin (hvete) og Alenin (havre), er delproteinene (prolaminer)det antas kan være vanskelig for enkelte å fordøye. Det blir derfor feil å fokusere på gluten i seg selv. Tenk prolaminer, og de finnes i alle kornsorter. Med andre ord skal alle kornsorter bort fra dietten, en etter en, inntil man blir frisk.
      Svar
       
       
  2. Å! Er det ikke? Takk for opplysende info. Jeg trodde det var mye gluten i jeg, så da har jeg misforstått det er ihvertfall mye fytinsyre som binder vitaminer og mineraler i tarmen, og kan ødelegge både fordøyelsessystemet og tennene og skape kluss både her og der..
    Svar
     
     
    • Det er fytinsyre desverre, bløtlegging skal visst hjelpe. Har sett flere metoder som å tilsette rug eller sitron og salt når man bløtlegger
      Jeg velger ofte økologiske havregryn fremfor de som selges som «glutenfri» – disse glutenfri er da ikke produsert sammen med annet korn og er derfor uten spor for de som er skikkelig allergiske, men jeg vil ha uten sprøytemidler
      Svar
       
       
  3. Havregrøt er også veldig godt med bær. Jeg spiste også mye havregrøt før, men ikke spist på aldri så mange år. Superlurt å pøse på med fløte, og også smør. Tipper kokosolje også kan funke, men trengs kanskje ikke når man har fløte og smør? Jeg har også fått med meg at havre er naturlig fri for gluten.
    Svar
     
     
  4. Vi har også begynt med havregrøt, men gutten vår spiser det hver morgen og jeg bløtlegger over natta. Skal visst ikke mer til, men jeg fikk tips i går om å bruke litt rug (1 Ts holder nok) siden havregryn inneholder lite eller ingen fytase, og da får ikke Mysen gjort jobben sin. Jeg lager med 1,5 dl vann og 1,5 dl kraft jeg da, er eneste måten jeg klarer å lure i lillemann kraft hver dag har rørt inn kokosolje i blandt, og lesser på en haug med smør og kanel og litt lyst rårørssukker. Det er kanskje ikke like bra som egg osv til frokost, men jeg håper det er et greit alternativ for en på 3 som plutselig er blitt så veldig kresen og vanskelig i Matveien
    Svar
     
     
  5. Skal redigere innlegget så jeg ikke farer med usannheter her (-: liker bær, men det går somregel i blåbær, i bringebær er det jo mye fytinsyre i frøene og jordbær er jo fulle av kjemikalier. For å løse pektinproblemet kunne man vel ha bløtlagt blåbær over natten også (-:
    Svar
     
     
    • Ja det kan godt være, var vel rundt da vrangheten starta alt er feil og det som var ok i går er ikke ok i dag. Litt slitsomt men prøver så godt jeg kan å ikke gjøre noen stor greie ut av det. Men litt frustrerende når man står så mye på kjøkkenet med stor mage og gutten ikke rører maten da
      Svar
       
       
      • Ja, samme her, skulle planlagt litt bedre så en slapp å gå høygravid på sommeren vi har også begynt med pannekaker til frokost nå og da. Med bløtlagt speltmel og tjukkmelk fra rørosmeoeriet. Det er veldig populært selvfølgelig.


  7. OATS
    Oats contain very little phytase, especially after commercial heat treatment, and require a very long preparation period to completely reduce phytic acid levels. Soaking oats at 77 degrees F for 16 hours resulted in no reduction of phytic acid, nor did germination for up to three days at this temperature.63 However, malting (sprouting) oats for five days at 52 degrees F and then soaking for 17 hours at 120 degrees F removes 98 percent of phytates. Adding malted rye further enhances oat phytate reduction.64 Without initial germination, even a five-day soaking at a warm temperature in acidic liquid may result in an insignificant reduction in phytate due to the low phytase content of oats. On the plus side, the process of rolling oats removes a at least part of the bran, where a large portion of the phytic acid resides.
    How do we square what we know about oats with the fact that oats were a staple in the diet of the Scots and Gaelic islanders, a people known for their robust good health and freedom from tooth decay? For one thing, high amounts of vitamin D from cod’s liver and other sources, helps prevent calcium losses from the high oat diet. Absorbable calcium from raw dairy products, consumed in abundance on mainland Scotland, provides additional protection.
    In addition, it is likely that a good part of the phytase remained in the oats of yore, which partially germinated in stacks left for a period in the field, were not heat treated and were hand rolled immediately prior to preparation. And some Scottish and Gaelic recipes do call for a long fermentation of oats before and even after they are cooked.
    Unprocessed Irish or Scottish oats, which have not been heated to high temperatures, are availabile in some health food stores and on the internet. One study found that unheated oats had the same phytase activity as wheat.65 They should be soaked in acidulated water for as long as twenty-four hours on top of a hot plate to keep them at about 100 degrees F. This will reduce a part of the phytic acid as well as the levels of other anti-nutrients, and result in a more digestible product. Overnight fermenting of rolled oats using a rye starter—or even with the addition of a small amount of fresh rye flour—may result in a fairly decent reduction of phytate levels. It is unclear whether heat-treated oats are healthy to eat regularly.
    http://www.westonaprice.org/health-topics/living-with-phytic-acid/
    Svar
     
     
    • Av en eller annen grunn er dine kommentarer de eneste som ikke går rett igjennom. Det er ikke fordi jeg venter med å godkjenne dem, for jeg setter VELDIG stor pris på dem! Så dumt at det er så vanskelig å få ut denne fytinsyra da! Og jeg som tenkte dette var et greit alternativ. Men hvorfor tåler jenta mi denne grøten, mens hun får diaré og eksem av havregrøt som ikke er bløtlagt? Er ikke denne grøten heller bra for henne? Vet du om noen andre grøter som er bedre alternativ? De vil så absolutt ha grøt.. Hva med risengrynsgrøt? Og er det ok med alt det oppvarma fettet? Får forandre innlegget igjen, til bare havregrøt istede for sunn havregrøt da, hehe..
      Svar
       
       
      • Havre går greit så lenge den er bløtlagt sammen med f.eks rug for fytase, og deretter kokt til grøt. Og spist sammen med næringsrike matemner. En del næringsstoffer vil bindes til restene av fytinsyre og fiber, men om man ikke spiser havregrøt hver dag så bør ikke det være et problem. Vil man helt unngå fytinsyrens virkning på proteinfordøyende enzymer anbefales spiring i 3-5 dager før bløtlegging sammen med litt rug, og deretter varmebehandling av noe slag.
        Risengrynsgrøt går bra, og et enda bedre alternativ er quinoagrøt. Men, quinoa krever også bløtlegging for å redusere innholdet av såpestoffer. Fordelen, om barna liker smaken av quinoagrøt, er at den også er adaptogen, i og med at quinoa inneholder ecdysteroider.
        Så lenge fettet er animalsk og/eller mettet, så går oppvarmingen helt fint. Vil man få i seg lipase, for å hjelpe på fettfordøyelsen, kan man heller spise grøten med upasteurisert smør, fløte, rømme eller drikke upasteurisert helmelk til.


    • Marianne Panneklask Fiskebeinånde BareLurerinne? Kokosmel har litt fytinsyre, slik at bløtlegging, gjæring og deretter gjerne varmepåvirkning er en lur idè. Samme opplegg med ris, men ikke ros. Spiser du rett og slett sammen med risgrøten, eller som tilbehør?
      PP
      Svar
       
       
      • Heia på deg PP, håper du har fine dager
        butbut whaddayasay ? er jeg helt på bærtur, var sikker på at jeg har lest deg si at hvit ris ikke har fytinsyre ? http://www.phyticacid.org/phytic-acid-rice/ ?
        Nå er det ikke lenge siden jeg snakket varm om risnudler som noe som kunne brukes uten problemer, kan du klarere, så slipper jeg å også måtte tillegge Miss Information på den nå etterhvert fyldige tittelen min, og lede folk ut i villfarelsens dype dal ?
        så skal jeg sporenstreks rette opp for meg.
        og kokosmel også ? http://www.cheeseslave.com/should-we-soak-coconut-flour/
        «Soaking has been suggested as a means to reduce the phytic acid content in grains and nuts. Some suggest coconut flour should also be soaked. To soak coconut flour doesn’t make any sense. The coconut meat from which the flour is made, is naturally soaked in water its entire life (12 months) as it is growing on the tree. To remove the meat from the coconut and soak it again is totally redundant. After the coconut meat has been dried and ground into flour, soaking it would ruin the flour and make it unusable. You should never soak coconut flour.»
        :dette innlegget er hentet herfra i WAPF: http://www.westonaprice.org/health-topics/living-with-phytic-acid/, i et eget kapittel lengst ned i feltet om coconut and phytic acid – et Update.innlegg..
        Hilsen Miss Understanding, spiser sjelden grøt med skulle det vært så ble det rett under grøten og slett oppå


    • Frøken Stående Vidunder; hvit ris inkluderer litt – veldig lite – fytinsyre, men da ingen vet hvor mye eller lite fytinsyre som skal til for å kødde med fordøyelsesenzymer foretrekker jeg å anbefale ut fra sort-hvitt tenking. Bedre føre var enn nedtrampet av en flokk sprø elefanter…eller var det etter snar?
      Hvit ris i et måltid med litt melkesyregjæret tilbehør, eller melkesyregjæret drikke, vil antakelig ikke påvirke noe som helst negativt, men alle spiser ikke slik, og dermed er det best å anbefale sånn eller slik, uten gråsoner og overskyet himmel.
      Jeg spiser selv hvit ris som ikke er bløtlagt nå og da, og har aldri merket noe negativt pga dette. Men mennesker som ikke er friske, og især dem som har mage-tarmproblemer, inkludert lever og/eller bukspyttkjertelproblemer, bør gjøre det de kan for å optimalisere næringsopptaket samtidig som de unngår substanser som forverrer ubalanser i fordøyelsen.
      Hva gjelder kokosmasse, mao innholdet i hodet mitt, så har jeg lest det du refererer til, og mener damen (eller Bruce Fife, som hun har argumentet fra) ikke tar i betraktning at kokosmassen i kokosnøtten er solid, og ikke slipper væske innimellom massen, men holder den innkapslet i midten av nøtta. Akkurat som hos meg. Kokosnøttvann sies å være væske i ferd med å danne kokosmasse; dvs kokosvannet i grønne/umodne kokosnøtter blir til kokosmassen over tid. Kokosvann/melk er ”liquid endosperm” og kokosmassen er ”cellular endosperm” på bildet –

      Logisk sett burde da ikke kokosmassen inneholde fytinsyre, selv om den ikke er i kontakt med væske. Og spesielt med tanke på at kokosnøtt egentlig ikke er en nøtt. Men, når man allikevel finner små mengder fytinsyre i kokosmasse, så er det helsemessig lurest å bløtlegge eller gjære kokosmasse om man spiser slikt ofte. Kokosmasse ”naturell” spist nå og da kverker imidlertid ingen.
      PP
      Svar
       
       
      • Tusen takk for klarering ! Hehe,.du få sagt det Ja takk, hjerne masse ?
        Hvordan/hvor lenge ville du bløtlagt hhv kokosmel og risnudler ?
        Risnudler er nemlig superdupert som base for ‘nudelhetti carbonara’, om man kan kalle det det Risnudler som base, bacon ( jeg har brukt fårepølse til nå) freset i smør med fersk hvitløk, så etterpå tilsette eggeplommer og fløte over de ferdigkokte nudlene, slik at dette ikke blir kokt, og med et lass parmesan og salt og kvernet pepper oppå der igjen, ( tar et glass gelatin og også kefir siden av) Mjau! veldig godt


    • I vel 2-4 timer, gjerne med litt salt og evt en skvett sur myse eller eddik i. Både ris og nudler blir fastere, og får en mer delikat konsistens pga syren. I alle fall i følge info, egen smaksløkserfaring og tradisjonell matlaging. Kokosmel har jeg ingen erfaring med, men antar det går bra med samme fremgangsmåte som ovenstående.
      Oppskriften din er også god med kokt egg, og/eller småbiter av fenalår eller skinke i, sammen med bacon eller for seg. Den er i kategorien nom nom!
      Svar
       
       
  9. Tusen takk for super grøtinfo PP! Jeg lager en del risgrøt på hvit, økologisk grøtris og upasteurisert melk. Har bekymret meg litt for oppvarmingen av melka, men koker ris med vann først, skrur ned plata til det minste, heller i melk og lar stå slik 3-4 timer til grøten er ferdig. Rører inn en god slump smør, litt sukker og salt + gjerne også noen rå eggeplommer, for både ekstra næring og mer fylde/smak. Serverer med smør, ceylon kanel og økologisk rårørsukker, Tilogmed dansken liker det
    Bør risen myselegges over natta?
    Skal skaffe meg noen oppskrfter på quinoagrøt
    Svar
     
     
  10. Tusen tusen takk for masse opplysende informasjon om grøt PP! Om bare mine små hadde villet spist rått kjøtt til frokost hadd saken vert mye enklere! Ser nå at jenta mi begynner å få litt utslett i ansiktet igjen.. Det er sikkert den dumme fytinsyra. For ellers har hun bare spist det vanlige. Utslettet forsvant forresten en god stund etter en intensiv kur med torskeleveroljen Dropper havregrøten og erstatter den med bløtlagt ris, kinoa og hirseflak. Hirseflak ser jo helt likt ut også, så det kan jeg sende med i barnehagen når det er havregrøt til middag. De har havregrøt en eller to dager i uka og den er ikke så mye som bløtlagt i fem minutter engang..
    Svar
     
     
  11. I boken ‘Wild Fermentation’ står det at man skal bløtlegge havregryn i kun vann, mens i ‘Nourishing Traditions’ står det at man må ha mye el.l i for å nøytralisere fytinsyren… Jeg lager min egen grøtblanding, og syns det smaker forferdelig hvis jeg har sitronsaft eller myse i:-(
    Grøtblandingen min består av følgende: Havregryn, havrekli, kruskakli, rugflak, speltflak, byggflak, solsikkekjerner, gresskarkjerner, linfrø, sesamfrø, hirseflak, rosiner, goji-bær, kokkosflak, kanel, kardemomme, gurkemeie, malt ingefær, revet muskattnøtt, maca-pulver, mineralsalt, og gelatinpulver. Heller vann over og lar stå over natten, før jeg varmer opp. Tar Green Pasture fiskeleverolje, og noen skjeer kokkosolje (+ sprayer meg med magnesiumolje) før jeg spiser grøten. Er jeg på ville veier, eller kan jeg fortsette slik?
    Har begynt å spise rå lever, men har ikke så lyst å spise rå lever til frokost…!
    Svar
     
     
    • Alt av korn må bløtlegges i et syrlig miljø, ellers er det lite av både fytinsyre og gluten som blir brutt ned.. Tror ikke gresskarkjerner, linfrø og sesamfrø er særlig Sunt. Ellers har jeg kuttet ut havre helt nå. Har lest en del om det og for å nøytralisere all dritten i havre må man både spire, og bløtlegge ++++ har byttet det ut med speltgryn, som er mye lettere å bearbeide (-:
      Svar
       
       
  12. Bruker du Rug, hel – Rug,sammalt eller Rug, siktet? Hva er egentlig forskjell når det gjelder at meltypene er hel, sammalt eller siktet? Hva er det best å velge? Og hvordan må man behandle de ulike sortnene, fkes Rug, hel. Må man kverne det selv da?? Vet du noe om dette?
    Svar
     
     
    • Hei (-: vet ikke så mye om det dessverre. Gå inn på liveneshage.blogspot.com å søk der. Der står alt dette. Har sammalt rug selv. Det beste er vel å kverne spirede og dehydrerte korn, men den jobben har ikke jeg tid til dessverre…
      Svar
       
       
Ingen kommentarer:
Etiketter:

lørdag 22. februar 2014

Frøken gammeldags 22. feb 2014

  1. Så godt! Vi spiser masse reker nå og jeg lager også kraft ut av skallene. Jeg har kjørt skallene i kjøkkenmaskin etter oppskriften i Nourishing Traditions, men neste gang skal jeg følge ditt oppskrift! Takk igjen for inspirasjon.
    Svar
     
     
  2. Det er så godt med fiskesuppe med masse reker i og god fløte skummet av ferskmelken. Jeg er ikke så flink til å bruke rekeskall, bruker bare fiskehoder. Skal bli flinkere til å utnytte rekeskallet også. Takk for tips.
    Beate T
    Svar
     
     
    • Og rognen, synes det er så synd å se all den deilige rognen gå i matsøpla. Pelte den ut å laget kaviar en gang. Det var veldig godt, men den må spises med en gang. Den blir fort dårlig.. Sønnen min på 2 år sitter og spiser rogn med skje så det blir en del rogn plukking her.
      Svar
       
       
  3. Helt enig, jeg graver det ut med fingeren og rett i munnen på barna. Blir endel gris og fingervask men så lenge de gaper får de det:-))
    Beate T
    Svar
     
     
  4. Listen blir lenger enn et vondt år!
    E160(e) Beta-apo-8′-carotenal (C 30
    E211 Natriumbenzoat
    E202 Kaliumsorbat
    E120 Karmin – (karminsyre», «carmine», «cochineal», «crimson lake» eller «natural red 4»)folk.uio.no
    Kom nemlig i barnehagen i dag, og da var gutten rød som en tomat rundt munnen igjen- viser seg at tomatsuppe med E160 ikke er noe særlig, selvom den er uten konserveringsmiddel. Det er altså rødt farvestoff som også kan være utslagsgivende her.. Både E2… nr og E1… nr er kjent for at det kan gi irritasjon.
    Svar
     
     
    • Åh, takk! Det var planleggingsdag i dag så fikk ikke gjennomgått noe. Men det første jeg skal gjøre i morra er å gå igjennom absolutt all maten der inne, Ihvertfall på eldste sin avdeling ettersom hun er så plaga med den dermatitten.. Kaliumsorbat fant jeg i en av tine sine yougurter, så må vel begynne å sende med henne yougurt også.. Tusen takk for liste!! Og yougurt oppskrift! Har hatt den posen med yougurtstarter i skuffen en evighet nå, men nå får jeg vel komme meg igang ettersom barnehage yougurter også sannsynligvis er full av dritt…


Ingen kommentarer:
Etiketter:

lørdag 8. februar 2014

Frøken gammeldags 8. feb 2014

  3. Jeg er i ferd med å gi opp utsmelting av talg…
    Hadde en pakke på en kilo, som jeg delte i småbiter og lot stå på svakeste varme hele dagen. Silte gjennom klede, og satte i kjøleskap. Et tykt lag fett la seg på toppen, og under fettet var det et lag med «rennende væske/olje» som ikke ville stivne. Innholdet i glasset holdt seg ikke særlig lenge, og etter kanskje et par måneder var det skikkelig surt. De få gangene jeg brukte det til steking sprutet det noe voldsomt, et slags hardt fettlag på flisene som var veldig vanskelig å vaske vekk.
    Prøvde igjen i går, og tok litt mindre denne gangen. Samme resultat. Sukk…
    Har surfet rundt på nettet for å se om jeg kan finne hva jeg gjør galt, men alt jeg leser forteller meg at jeg gjør det riktig. Så hva er det da som går galt, tro?
    Svar
     
     
    • Hm.. Dette har skjedd med meg en gang av de 25 glassene jeg har smelta ut. Det skjedde med oksetalg. Talgen over vesken var ok da, men det var på slutten av talgsmeltingen og talgen min begynte og bli gammel. Har aldri prøvd og smelte talg som har vert frosset vel og merke. Min talg spruter også. Men prøver å steke på nr.6 på plata. Da funker det. Det som jeg har hatt best hell med er kjøttkaker stekt i talg. De fikk en deilig sprø skorpe. Og baker poteter i en ildfast form inni ovnen. Det pleier også og funke bra, spruter ikke der. Åpner døra og rister litt på dem i blandt. Har ikke talg i kjøleskapet mere en noen måneder. Har de i frysen og tar de ut etter behov. Tar laaaang tid å tine da så ta de ut noen dager før du trenger det
      Svar
       
       
  4. Hei, Det tok en god stund før vi forstod hvordan å lage utsmeltet talg også. Det var mye prøving og feiling og vi måtte dessverre kaste en del. Vi har holdt på med det i 3 år og det går helt smertefritt. Utsmeltet talg som vi lager spruter ikke. Hvis det spruter betyr det at det er fortsatt vann og det skal det ikke være hvis du vil ha noe særlig holdbarhet.
    Her er fremgangsmåten:
    1. Kjør talg i kjøttkvern (evt. skjæres i små biter)
    2. Hell litt vann i en kjele så det dekker bunnen, ha oppi kvernet talg.
    3. Kok opp over middels varme.
    4. Skru ned til lav varme og vent i noen timer (vi venter over natten når vi lager oksefett)
    5. Hell fett gjennom en sikt over i en ny kjele (det i sikten hiver vi, men det kan lages sprøtt og spises).
    6. Skru opp varmen til middels/høy og kok opp. Fjern evt. skum fra toppen underveis (mer skum hvis du bruker oksefett)
    7. VIKTIG! Når temperaturen er 115-120 celsius er alt vannet ute fra fettet. Det holder ikke med litt over 100 grade. Dette punktet er viktig for å hindre at fettet blir dårlig under lagring. Er du usikker på om alt vannet er ute, hold brillene dine eller ett glass over kjelen. Hvis det kommer kondens på glasset, må fettet kokes lengre.
    7. Ta av komfyren og la fettet kjølne litt (så slipper du å brenne deg) og hell over i glass. Sett på lokk.
    8. Oppbevar i kjøleskap eller fryser (vi gjør det for sikkerhets skyld).
    Oppskriften kan du faktisk finne i din kokebok av Fru Erken. Jeg har den 15. utgave fra 1942 (jeg er litt misunnelig på din elder utgave…) Jeg fant oppskriften «koking av fett» i begynnelsen av kapitelet om kjøtt.
    Vi bruker utsmeltet talg til steking og vi også lager pemmican. Har du prøvd dette? Det er fantastisk turmat og en flott måte å få masse fett og protein på.
    Setter veldig pris på den fine bloggen din!
    -E
    Svar
     
     
    • Tusen takk har sett denne oppskriften, men det hørtes så komplisert ut i forhold til å bare smelte den ut. Spruter ikke voldsomt, så det har fungert ok med den jeg har. Men skal prøve din oppskrift neste gang altid gøy å prøve ut flere versjoner! Hvis du har lyst på en eldre utgave av kokeboka har jeg sett opp til flere eldre versjoner på Antikvariat.no, men det har jo sin pris, for si det sånn… Har aldri prøvet pemmican, har aldri hørt om det en gang! Men det skal jeg finne ut av vi bruker ofte tørket og speket kjøtt og varm saft med gelantin som tur mat. Takk for tips
      Svar
       
       
  5. E: TUSEN TAKK! Jeg skal følge dette neste gang jeg smelter ut. Hva tror forresten du om å smelte ut talg som har vært frosset? Såvidt jeg vet får jeg bare tak i frossent fåretalg her hvor jeg bor – jeg kan så klart undersøke litt nærmere i forhold til oksetalg, men sist jeg snakket med slakteren fikk jeg vite at dette ikke akkurat var noe det gikk mye av, slik at de stort sett bare hadde frossent.
    Jeg må også sjekke ut dette med pemmican. Trenger noe skikkelig turmat her i huset
    Svar
     
     
    • Ring slakteren og spør når neste slakt er, så kan du hente da. Jeg ringer og hører ang. Lammehjertene av og til, så henter jeg dem dagen etter slakt. Talg kan man jo få av både lam og okse (-:
      Svar
       
       
    • Hei Nøtteliten!
      Bare hyggelig! Det er ikke noe problem med å bruke talg som har vært frosset. Vi har ofte tenkt at vi kunne spare tid ved å kværne opp mye talg på en gang, bruk 1/2 parten med en gang og sette resten I frysseren. Har bare dårlig plass i frysser…
      Pemmican er fantastisk! Du lager jerkey fra før, ikke sant? Da er det ikke noe problem å lage pemmican. Du trenger bare en bra mikser som klarer å få det tørre kjøttet til en fin pulver. Da blander du circa 50 /50 flytende talg (vi varmer opp i ovn for så å kjøle ned til under 40C) og tørket kjøtt pulver. Jeg har aldri prøvd å tilsette tørket innmat, men det går an hvis man vil ha det enda mer næringsrikt. Jeg har tørket nyrer (pyton), hjerte (veldig godt) og lever (bedre smak enn nyrer og rå lever men ikke namnam).
      Takk for tips om bøken. Jeg kjøpt men utgave på loppis til 20 kr. og er ganske så fornøyd med den. Men jeg ser etter eldre kokebøker når jeg går på loppemarked. Bruker alt penger nå til mat.
      Håper du fortsetter å blogge masse! Det er veldig inspirerende!
      -E
      Svar
       
       
  6. Hei igjen E.
    Jeg har bare laget jerkey èn gang, og ble ikke kjempefornøyd. Men jerkey er noe jeg har tenkt å lære meg mer om fremover – tenkte å prøve lammekjøtt. Ser for meg at dette kan bli godt hvis man feks marinerer i appelsinjuice eller noe. Skal laste ned en E-bok som PP har lagt ut om jerkey Gleder meg til å teste ut pemmican, og takk igjen for masse info om talg!
    Enig med E – bloggen din er inspirerende, Frøken. Blogging er en herlig måte å utveksle oppskrifter, tips og triks
    Svar
     
     
  7. Hehe Frøken – hvis noen hadde sagt til meg for bare 5 år siden at jeg skulle starte en matblogg hvor jeg la ut matoppskrifter, skrev om mat osv., da ville jeg bare ha ristet på hodet og ledd høyt. SÅ usannsynlig var det faktisk! Jeg synes blogging er en super måte å holde styr på oppskrifter, og ikke minst dele oppskrifter + andre tips, triks og info.
    Svar
     
     
    • Ja, haha… Her og.. Det hadde blitt en stakkarslig blogg isåfall. Har aldri vert noe god på mat.. Bare kaker. Men det kapittelet er heldigvis over nå (-; selv om folk fortsatt maser etter kaker. Når jeg får meg en separator og får tilgang på fløte og rømme så kommer det kanskje noen kakeoppskrifter da. Var helt rå på ostekake før, men tenk deg en ostekake laget av upastauriserte produkter, rårørsukker og hjemmelaget gele da!!! gleeeeeder meg!!!!
      Svar
       
       
  8. Det var spennende å lese at du har tenkt å marinere kjøttet når du skal lage jerkey. Vi har aldri kommet så langt! Vi har stort sett bare tørket det rent som det var. Av og til har vi drysset det med salt, pepper, og krydder før tørking. Vi bruker jerkey som kjeks noen ganger og har pålegg som hjemmelaget leverpostei eller peppermakrell oppå.
    Jeg håper at du blogger om det når du har laget marinerte jerkey! Det vil jeg lese med stor interesse.
    Har du linken til PP’s ebok om jerkey?
    Svar
     
     
    • Beklager at det tar tid før kommentarer blir godtatt av og til. Skjønner det ikke, noen går med en gang, mens noen må jeg gå inn og godta selv ): må melde meg på et wordpress kurs tror jeg…
      Svar
       
       
  10. Takk PirkePetter for linkene til e-bøkene! Barna elsker jerkey selv om jeg bare lager det uten noe marinade/krydder. Vi bruker det nå som om det var knekkebrød og har masse smør og/eller hjemmelaget leverpostei oppå.
    -E
    Svar
     
     
  11. E: Ja, har tenkt å blogge jerky når jeg får til noe jeg synes er ok. Ser for meg kvernet kjøtt, og eventuelt kverne noe rå innmat sammen med dette. Men – foreløbig har jeg ikke kjøttkvern
    Frk: Hehe… Dette med kaker var også noe av det lille jeg hadde en viss liten oversikt over før – et par skikkelig gode retter som jeg lagde hvis jeg skulle ha besøk (eller hvis jeg hadde behov for å imponere en fyr eller to), og i tillegg iskrem, noen gode desserter og et par kaker. Hver eneste gang Pirke Petter kommer med sin sedvanlige setning hvor han ramser opp så som fløte, rømme, smør etc. da får jeg vann i munnen og begynner å se for meg hvilke kaker og desserter jeg kan lage hvor jeg implementerer disse tingene og samtidig nøytraliserer antinæringsstoffer fra andre ingredienser… hehe
    Pirke Petter: Når du først er her – som sagt har jeg fulgt denne metoden du nevner for utsmelting av talg, og mislykkes hver gang. Har som sagt lest rundt på nettet, og det eneste jeg kan finne er at jeg gjør alt riktig, så jeg forstår bare ikke hvorfor jeg ikke får det til.
    Svar
     
     
    • Separator sier jeg bare! Det må jeg få tak i.. Savner kakene mine.. Men har funnet en ok måte å lage Kvæfjord kake på, med bløtleggagte nøtter og speltmel. Det er jo ikke så ille usunt egentlig. Takk for isoppskrift! Skummer også av fløten som du gjør foreløpig. Men har ikke ismaskin. Det står også på ønskelisten, men nå bruker vi for tiden alle ekstra penger på prosjekt høner..
      Svar
       
       
  12. Jeg har en grei måte å lage gulrotkake på, og i tillegg kan man jo lage iskake med mandelbunn – har en bra oppskrift på mandelbunn. Ellers er det «Sarah Bernhard à la Tidsporten» – herremin så god den var!!! Jeg og Lillemann gikk og snikspiste fra kjøleskapet nær sagt døgnet rundt til det ikke var mer igjen… hihi
    Svar
     
     
Ingen kommentarer:
Etiketter:
Abonner på: Innlegg (Atom)