Roundup
er basert på glyfosat, som er et organofosfat av samme type som tabun,
sarin, phosmet, cyclosarin, etc som brukes i kjemisk krigføring.
Glyfosat/roundup er mao en nervegass, og er livsfarlig. Glyfosat blir i
jord og grunnvann i årevis etter besprøytning, i følge bl.a
undersøkelser tidligere statens næringstilsyn (nå mattilsynet) gjorde
for mange år siden.
Besprøytning med phosmet på engelske kyr for
å tilsynelatende forhindre at en type flue (brems) plaget kyrne er den
vitenskapelig dokumenterte årsaken til såkalt kugalskap. Den offentlige
forklaringen er beinmel og kjøttmel, men dette er en løgn som
myndighetene brukte for å skjule den egentlige årsaken, samt bane vei
for monsantos soya i alle vestlige lands kraftfor ettersom
beinmelet/kjøttmelet plutselig ble forbudt, og måtte erstattes med en
vegetabilsk kilde til bl.a protein. Hele kugalskapsscenarioet var mao en
sleip måte for monsanto å overta det vestlige kraftformarkedet på.
Apropos
monsanto og genmodifisering; den feta/getaosten du liker så godt ligger
i rapsolje som kommer fra opprinnelig genmodifiserte rapsfrø. Monsanto
eier 100% av alle rapsprodukter og frø som selges i den vestlige verden,
og samtlige, selv dem som i dag dyrkes som øko, kommer fra de
opprinnelig genmodifiserte foreldreplantene. Og som monsanto altså eier,
på samme måte som industrikartellet eier mer enn 90% av all verdens
soya, og alt som selges i den vestlige verden.
Rapsolje, selv øk
og kaldpresset er helsefarlig, og blokkerer bl.a hjertecellers evne til å
ta opp mineraler de trenger for å fungere. LItt info -
http://www.dldewey.com/columns/soyupdf.htm
http://www.laleva.cc/food/canola.html
http://www.westonaprice.org/know-your-fats/the-great-con-ola
http://www.karinya.com/canola.htm
PirkePetter,
vær hilset. Ble nesten litt redd , oi er han begynt å frekventere min
blogg tenkte jeg. Men påstander skal knuses og sannheter løftes frem,
gledelig å se deg.
Brems ja, på vestlandet var det før i tiden
det man kalte for hestebrems, men den er helt borte nå. Betenkelig! Og
hvorfor er jeg ikke overrasket over at sannheten om kugalskap er noe
helt annet enn det som er en offentlig akseptert sannhet?!
Rapsolje
er absolutt ikke min venn, jeg rister den godt av fetaosten og håper
jeg ikke får store varige mén. Alle fetaoster bades i rapsolje, sunn
rapsolje som det så fint står. Har du noen tips til hvilke andre oljer
man egentlig kan legge fetaost i? Kanskje ikke jeg som skulle hatt det
tipset , heller fetaostprodusentene, men likevel.
Tusen Takk for linker, den fra weston har jeg lest og grøsset over tidligere. Du er gull verdt PP.
Ingen
grunn til å frykte meg, da jeg kun er opptatt av at folket får
sannheter som gjør dem godt, og ikke myter, løgner eller misforståelser.
Dette er den eneste grunnen til at jeg kommenterer i blogger, og ikke
fordi jeg liker å denge egoer eller forsure bloggmiljøer.
Jeg har
kikket innom bloggen din nå og da tidligere, for å se hva du bedriver i
din verden. Jeg så i Christers blogg at du har kommentert at du ville
ha en del av bøkene i lista jeg postet der angående energier, musikk,
steinmel, etc og plantevekst, og da måtte jeg jo kikke nærmere på deg.
Det er tross alt ikke så mange i dagens verden som er tilstrekkelig åpne
for ting som ligger utenfor indoktrineringen vi alle blir utsatt for
fra vi er poder til å gå ut over denne.
De fleste bøkene fås bl.a via capris.no.
Amgående
oljer og fetaost så er det i grunnen bare olivenolje som funker, rent
helsemessig, men den setter smak på osten. Jeg elsker fetaost selv, og
pleier å legge den i saltlake i kjøleskapet. Funker bedre enn olje. I
alle fall i min erfaring.
Jeg husker bremsen fra da jeg var
liten, men ante ikke at den var borte vekk. Jeg bodde i Stavanger
størsteparten av barndommen; mao på vestlandet. Nå bor jeg på Sunnmøre,
på gård, og har aldri sett snurten av brems her, kun lokale festbremser i
form av bondenaboer som mener at jeg er dømt til å mislykkes i det jeg
gjør fordi jeg ikke gjør noe på den aksepterte måten. Dvs slik folk
flest gjør tingene. Selv om jeg fremdeles er på oppstartsstadiet har jeg
større avlinger, større grønnsaker, og til og med større dyr enn
normen. Og hønsa mine legger egg hver dag året rundt, og har aldri
opphold slik de fleste har. Så får folk mene hva de vil. Så lenge det
jeg gjør fungerer over all forventning, og også gir dyrene er bedre liv
enn de fleste andre dyreholdere og bønder kan gi dem, så fortsetter jeg
min egen vei, og lar alle andre følge det samme kutråkket alle andre har
gått i før dem. Der alle tenker likt tenker ingen noe av betydning.
Det
er kanskje ikke akkurat frykt, men stor respekt . Det er kjekt å se at
mine antagelser om at ikke alt er sort/hvitt kan bekreftes av noen som
vet ned til den minste detalj. Boklisten du tipset om i christers blogg
er godt bevart og skal sjekkes mer ut når jeg kommer meg på avspasering
fra jobb. Da skal drivhus ryddes , saker opp av jorda og prepareres for
en ny vår, og da kommer disse bøkene til sin rett. Jeg har ikke sansen
for kommersielt landbruk, eller jeg kan heller si at sansen min for rett
og galt blinker rødt når jeg ser hvordan det drives. Derfor ble jeg
veldig glad for å se blogginnlegget om bokomtalen, den spinner meg
videre på neste nivå. Og jeg håper jeg kan få struttende avlinger uten
noe svineri, bare litt annerledes fremgangsmåte. Noe jeg synes er helt
topp. Alle vet at jeg tar mine egne stier, gjerne noen som ikke naboen
har trødd på før, så dette blir spennende. Ikke at jeg har så mange
naboer som kan legge seg borti hva jeg gjør, men likevel. Folk flest er
så snevre i tankegangen at de gidder jeg stort sett ikke prate med når
det kommer til ting som er pittelitt utenfor boksen. Det forundrer meg
stadig vekk hvor lite folk flest stiller spørsmålstegn ved saker og
ting, de bare aksepterer det uten å tenke. Det skremmer meg faktisk.( Er
det på grunn av tannkremen mon tro?) Nei nå skal jeg ikke lage en
tirade om " folk flest". Jeg er egenrådig og en ihuga individualist som
liker å høre på folk med vett.
Olivenolje kan jeg godt tenke meg
gir en distinkt smak på osten, den er jo rimelig sterk/ intens .
Saltlake , at jeg ikke har tenkt på det, doh. Jeg har tenkt på om myse
kan være greit å legge dem i, ref blogge-gry sitt innlegg om
ferskost/mozarellakuler. Vi får se hva tiden bringer. Har tenkt at jeg
må ha meg et par kyr etterhvert. Har du kyr?
Etter at jeg hørte om
denne bremsen, så forhørte jeg meg litt om den. Alle sier at ; nei den
har jeg ikke sett siden jeg var barn. Merkelig. De hadde jo mer krettur
spredt utover bosetnignene, men det kryr av hjort, så ville tro den
hadde holdt seg her likevel? Nei ikke vet jeg, bare synser. Og når jeg
hører om bremsen, så er jeg veldig glad for at er borte. Den spiste
nesten "store stykker" av folk... Festbremser som bare legger
misunnelige bremsespor i landet ditt? Nei de får holde på, en dag kommer
de nok forsiktig krypende og vil vite triksene dine.
Vi mennesker er jordens forvaltere, ikke dens herskere, så jeg er enig i at industrilandbruket er en skam for mennesket.
Det
du sier om å ikke stille spørsmål er indoktirneirngen vi utsettes for
fra vi er barn av. De fleste vet ikke bedre, og tror at det ferdige
A4-programmet de har fått innprentet er alt livet er. Selv har jeg
stillet spørsmål ved alt og alle hele livet, hvilket er hvorfor jeg
tenker og er så annerledes enn folk flest. Og også hvorfor jeg har de
kunnskaper jeg har. 9 av 10 mennesker klarer ikke å forholde seg til meg
pga dette, da jeg ikke godtar som sannhet noe av det som alle andre
tror de vet.
Når det gjelder myse som lagringsmedium så er den
full av bakterier som produserer enzymer som antakelig vil bryte ned
ostemassen fetaosten består av. Men du kan jo prøve og se hvordan det
går.
"Triksene" mine, er nok heller for de yngre og idealistiske.
Eldre bønder har som regel et syn på dyr og miljø som totalt utelater
både nestekjærlighet og omsorg, og ikke minst respekt for annet liv.
Kyr
har jeg ikke enda, da jeg fremdeles holder på med å legge eiendommen
til rette for dyrking i større skala. Av 278 mål er ca 40 mål dyrket
mark, men mye er tung leirjord som må harves opp og blandes med sand og
kompost, steinmel, tang/tare, etc for å gi løsere og mer næringsrik
jord. Og eiendommen er for dårlig drenert. Men når drenering er ferdig
skal jeg skaffe meg kyr, antakelig dexterkyr eller en norsk rase.
Melkegeiter også. Foreløpig har jeg trønderkaniner, høns og moskusender,
samt 2 søyer, Ulla og Tulla, og 2 værer, Ullball og Ulling, og alle er
kopplam/alelam jeg har fått fra naboer som ellers hadde avlivet dem.
Disse skal bli stamforeldre for min kommende flokk. 2 hengebuksvin har
jeg også, og da som kjæledyr, og ikke dyr som skal slaktes noen gang.
Alle dyrene går fritt ute på beitemark eller i skog og fjell året rundt,
og kan velge selv om de vil gå under tak eller være ute. Og jeg gir
dyrene naturlig og næringsrik mat, og bruker aldri kraftfor eller
kornblandinger. Ved å dyrke dyrenes matemner selv, samt ale opp
meitemarker i meitemarkkompost, er jeg både selvhjulpet med for,
samtidig som dyrene kun får mat som gjør dem godt. Og jeg blir derfor
også helt uavhengig av den industrien bønder flest er slaver for.
Naboer som legger bremsespor i landet mitt? Ugh, det bildet kommer til å forfølge meg en stund :-)
DU
sliter med det samme som vi to i Eidenshage, tung jord som trenger mye
bearbeiding og dårlig drenering. Dreneringsgrøftene er gravd i år , de
har stått og geipet til oss hele sommeren, har såvidt begynt å få dem
igjen, vært greit å møtt våren med " en ny vår". Jorda må pløyes og
tilføres som du nevner, sand, kompost, tang , steinmel etc. Jeg skulle
ønske jeg kunne trylle litt av den florlette morenejorda fra øya mi i
nordnorge til en god miks med landet mitt her i vest. Men hardt arbeid
skal lønne seg, det bare tar litt ekstra tid. Førsteprioriteringen min
er et ordentlig potet/ grønnsaksland. Årets potetavling ble knakende
god, men der var jordforberedelsene nøysommelig med de kunnskapene og
handmakten jeg besatt i vår. Har en følelse av at jeg får utvidet min
horisont før neste års dyrkingssesong. :-)
Utrolig moro at det er
dexterkyr du har i tankene. Samme her. Det ser ikke ut for at det
finnes en eneste bakdel med de kyrne! Også greit med kyr av en litt
mindre størrelse, selv om jeg har vokst opp med ganske store NRF-kyr, så
foretrekker jeg de mindre utgavene. Noen telemarks, nordlands eller
urfe hadde heller ikke vært å forakte. Har trua på at dexter sprer seg
godt i norges land de neste årene, per nu er det visst veldig stor
etterspørsel. Geiter er jo bare herlige. Men jeg er jo ganske glad i
hageblomster, og det er visst geitene også.... FÅr ha de på fjellet,
lage meg ei lita støl oppi her.
Herlige navn på ulldottene, tror de
har det veldig godt hos deg. Trønderkaniner, er det en norsk rase? Jeg
er ikke så veldig inne på dette med kaniner, ,men de smaker godt. Kunne
godt tenkt meg kaniner for både kos og mat. Men folk blir mørke i
blikket når jeg nevner dem som mat. Fisefine nrodmenn, helt normalt
sørover i europa.
Meitemarkkompost skulle alle hatt. Jeg har ikke
spesifisert noen oppalingsplass for meitemark, men de stortrives her. Og
kjekt er det. Høres ut som en fin gjeng krettur du har, uendelig mye
glede i dem.
Ost i myse, nesten litt spennende å eksperimentere
litt for å se om osten forsvinner tilslutt. Kommer den lille labrotta
frem i meg, hadde litt kjemi før, alltid like spennende å løse opp
mynter og annet i syre. Blir litt av samme greiene . hehe
Utidet
horisonten ja? Jeg har knekket en del myter angående dyrking av
matemner som sikkert kan komme til nytte. Så som dette med sur jord og
det påståtte behovet for å kalke, da det kun er kjemisk gjødsel som gir
så sur jord at det er behov for å kalke. Blir jorden for basisk, pga mye
kalk, blir næringsstoffer i jorda utilgjengelige for planter, mens når
jorda er svakt sur, så er det motsatt. Kalking er kun lurt i leirjord,
men da ikke for å motvirke surhet, men fordi kalk danner nye
forbindelser med partikler i leirjord, slik at denne blir luftigere og
løsere. Også alginater i tang/tare gjør det samme. Ellers er det mer enn
nok kalk i steinmel til planters behov, og kalk i steinmel øker
mikrobelivet i jorda, som igjen fikserer nitrogen og CO2 fra lufta til
plantene. Steinmel, pga virkningen på mikrobene, øker derfor
nitrogeninnholdet i jorda jevnt og trutt over mange år.
Du har
kanskje fått med deg at kløversorter og belgfruktplanter har bakterier
på røttene sine som fikserer nitrogen i jorda? Det er faktisk en myte,
da disse plantene skiller ut substanser i jorda som frigjør
kalk/kalsium, som igjen blir mat for mikrober, som videre fikserer
nitrogen i jorda fra lufta.
Om kalkningsmyten -
http://www.aptemp.ymex.com/PDF/PUBLICERING/REG2000PH.pdf
http://www.aptemp.ymex.com/PDF/PUBLICERING/Geomedical2004.pdf
Jeg
ville ha lagt ved flere linker til info om kalkningsmyten, men ser
artiklene ikke lenger finnes på nettet utover de ovenstående. Jeg har
imidlertid artiklene i pdf form på maskinen om du skulle ha interesse av
å myse på dem.
Ellers er det en myte promotert av kjemisk
gjødsel industrien at planter trenger mye fritt nitrogen, slik dette
fåes via kjemisk gjødsel. Tvert om er nitrogen i de mengder, i fri form,
som finnes i kjemisk gjødsel skadelig for planter, og virker på planter
som anabole steroider virker på mennesker. Litt info -
https://www.crops.org/publications/jeq/abstracts/36/6/1821
Vekstskifte,
så populært innen økodyrking er også en myte, da det bare er tull og
tøys og ren overtro at det finnes noe slikt som "smitte" i jorda. Gir du
plantene alle de næringsstoffer de trenger for å vokse og trives, gir
de topp avlinger år etter år. Det finnes utallige historiske eksempler
på dette, som bl.a den irske familien som hadde dyrket poteter i samme
åkeren i 99 år over mange generasjoner og alltid fått topp avlinger kun
ved å gi potetplantene tang og tare som gjødsel.
Virus i
matvekster er bløff fra ende til annen, og det finnes ikke fnugg av
dokumentasjon på at noe slikt i det hele tatt eksisterer.
Mineralanalyser,
hvor man tilsynelatende finner mangel på mineraler, som dermed skal gis
til jorda er også en myte, da det er alt for mange faktorer som spiller
inn. Som med menneskekroppen, så trenger vitaminer og mineraler mange
andre vitaminer og mineraler, og ofte også protein og fett, for å i det
hele tatt tas opp og/eller utnyttes i kroppen. Og alle næringsstoffer
fungerer som agonister, synergister eller antagonister ovenfor andre
næringsstoffer, slik at logikken bak å tilføre enkeltnæringsstoffer er
en bløff. Også i jorda. I tillegg kommer forskningen til professor Louis
Kervran, som dokumenterte at bakterier i jord, eller i levende
organismers fordøyelsessystem, kan omdanne grunnstoffer - dvs mineraler -
til og fra hverandre ved behov. Dette er også et skudd for baugen for
myten om enkeltmineraler som verdifulle og nødvendige. Litt info -
http://www.rexresearch.com/kervran/kervran.htm
http://oceanplasma.org/documents/plants.html
Og
apropos mineraler; kjemisk gjødsel, rikt på kalium og fosfor, samt
nitrogen, forskyver mineralbalansen i jorda slik at magnesium, natrium,
kalisum og sink reduseres kraftig i jorda, og dermed i gress eller
planter og matvekster som vokser i den. Dette gjelder også
husdyrgjødsel, som økobønder bruker. Blandes husdyrgjødselet derimot med
steinmel, bunnslam/skjellsand fra havbunn, eller strandsand, så skjer
ikke dette.
En
siste ting er dette med tungmetaller i jorda og hvorvidt de ender opp i
planter eller ikke. Det finnes mange meninger om hvordan man skal unngå
dette, og noen er vettuge, men unødvendige, og andre bare sludder eller
propaganda fra landbruksindustrien, da det eneste du trenger å gjøre
for å sikre at det ikke finnes tungmetaller i matvekstene dine er å gi
dem alle mineralene de trenger. Først når planter (eller dyr eller
mennesker) mangler enkelte mineraler, som når de bare får kalium eller
fosfor via NPK, så vil plantene begynne å ta opp tungmetaller som likner
de manglende mineralene i molekylstruktur, slik at tungmetallene kan
overta noen av mineralenes funksjoner. Da selvfølgelig på bekostning av
den totale helsa til både planten som dyret eller mennesket som senere
eventuelt spiser planten.
Og apropos jord full av tungmetaller,
eller radioaktive substanser, eller andre kjemikalier, så er det
gjennomdokumentert at om man øker mikrobelivet i jorda, så avgifter
disse alle former for kjemikalier via substanser de produserer selv
(organiske syrer, enzymer, etc), eller via substanser de er med på å
danne i selve jorda (humus og syrer som bl.a fulvinsyre, m.m). Det er
dermed ingen grunn til å frykte kjemikalier eller tungmetaller i jorda,
og heller ingen grunn til å frykte utslipp fra f.eks atomkraftverket i
Japan.
Det alt koker ned til, mao, er at om man nærer seg selv,
ens dyr eller jord optimalt, har man ingen helseproblemer, og jord gir
optimale avlinger. Når matvekster gis mye næring rører ikke såkalte
skadeinsekter dem, og heller ikke bakterier eller sopp, som kun bryter
ned skadet eller svekket plantevev. Bakterier og sopp fungerer på samme
måte i menneskekroppen, og bryter ned og reparerer skadet vev, samt
spiser puss/betennelsesvæske, slim og slaggstoffer, etc ved sykdom.
Verken bakterier eller sopp rører frisk vev. Håper du fikk litt nyttig
info her :-)
Høyere næringsnivåer i matvekster og planter gir
også større matemner, større avling, større motstandsdyktighet ovenfor
frost, lengre lagringstid og selvfølgelig bedre smak. Og som nevnt så
rører ikke insekter eller andre såkalte skadedyr dem.
Hadde ikke dexterkyr hatt bakdel ville de hatt seriøse problemer med å bli kvitt møkka. Ellers er jeg helt enig.
Geiter
spiser også bark av trær og busker, så om du har fruktrær eller
bærbusker og geiter, vil kun geitene være igjen etter en stund. Så de er
best å ha et sted hvorde kan spise bark, mose, lav, ugress, gress og
ymse planter, samt trær og busker, da de trenger slik kost. Geiter har
ikke godt av bare gress på beitemark. Jeg ser også på mine egne sauer,
at de skifter mellom busker og trær, gress på marka, og deretter gjerne
går og spiser mose og lav på steiner, etc før de eventuelt vender
tilbake til gress og planter.
Trønderkaninen er den eneste ekte norske rasen jeg kjenner til. Litt info -
http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/tronderkanin
Kanin er kjempegod mat, og er ikke så ulik kylling i smak og konsistens.
Forsvinner osten får du i de tminste temmelig næringsrik myse :-)
Herlig mye god informasjon her, send meg gjerne mer på mail . Eidenshage@gmail.com
Baler
i hagen hele dagen, så jeg har ikke fått lest ordentlig før nå. Jeg
smiler for meg selv der jeg pusler rundt og gjør klar for neste runde
til neste år med visshet om en ny og forbedret måte å få frem de
optimale vekstvilkår.
Det med at planters reaksjon på
kunstgjødsel minner om boletndenser forundrer meg ikke. Det er jo
tvangsvoksing, stressende og jeg får dårlige vibber av det. Jeg dyrker
litt sommerblomster selv, og de blomstrer og blomstrer. Løvemunnen vil
ikke gi seg, men står staut i snøen fremdeles. Det gleder en frøken
florius som så seg lei på åmkjøpe sommerblomster flere ganger iløpet av
sesongen. Mon tro om t har med vekstforholdene å gjøre? Vel, liten tvil
om det.
Det er befriende å lese informasjonen du kommer med. Jeg
bare nikker og tenker, selvfølgelig selvfølgelig. Tusen takk atter en
gang.
At bare geitene står igjen er vel ikke så langt unna
sannheten. Hi hi. De må ha en uhorvelig matlyst ,mog være rene
gourmetene slik som de gumler i seg alt de kommer over. Men så er de så
sjarmerende at man kan jo ikke bli sinna.
Dexter uten bakdel, får ta en spene til møkk da. Kjekt å sprute rett på jordbærplantene foreksempel. ;-)
Myse med oppløst fetaost blir jo rene næringsdrikken, kanskje det blir det neste innen "helsekost", lets get rich .
Besprøytning med phosmet på engelske kyr for å tilsynelatende forhindre at en type flue (brems) plaget kyrne er den vitenskapelig dokumenterte årsaken til såkalt kugalskap. Den offentlige forklaringen er beinmel og kjøttmel, men dette er en løgn som myndighetene brukte for å skjule den egentlige årsaken, samt bane vei for monsantos soya i alle vestlige lands kraftfor ettersom beinmelet/kjøttmelet plutselig ble forbudt, og måtte erstattes med en vegetabilsk kilde til bl.a protein. Hele kugalskapsscenarioet var mao en sleip måte for monsanto å overta det vestlige kraftformarkedet på.
Apropos monsanto og genmodifisering; den feta/getaosten du liker så godt ligger i rapsolje som kommer fra opprinnelig genmodifiserte rapsfrø. Monsanto eier 100% av alle rapsprodukter og frø som selges i den vestlige verden, og samtlige, selv dem som i dag dyrkes som øko, kommer fra de opprinnelig genmodifiserte foreldreplantene. Og som monsanto altså eier, på samme måte som industrikartellet eier mer enn 90% av all verdens soya, og alt som selges i den vestlige verden.
Rapsolje, selv øk og kaldpresset er helsefarlig, og blokkerer bl.a hjertecellers evne til å ta opp mineraler de trenger for å fungere. LItt info -
http://www.dldewey.com/columns/soyupdf.htm
http://www.laleva.cc/food/canola.html
http://www.westonaprice.org/know-your-fats/the-great-con-ola
http://www.karinya.com/canola.htm
PirkePetter
Brems ja, på vestlandet var det før i tiden det man kalte for hestebrems, men den er helt borte nå. Betenkelig! Og hvorfor er jeg ikke overrasket over at sannheten om kugalskap er noe helt annet enn det som er en offentlig akseptert sannhet?!
Rapsolje er absolutt ikke min venn, jeg rister den godt av fetaosten og håper jeg ikke får store varige mén. Alle fetaoster bades i rapsolje, sunn rapsolje som det så fint står. Har du noen tips til hvilke andre oljer man egentlig kan legge fetaost i? Kanskje ikke jeg som skulle hatt det tipset , heller fetaostprodusentene, men likevel.
Tusen Takk for linker, den fra weston har jeg lest og grøsset over tidligere. Du er gull verdt PP.
Hilsen Ingelill
Ingen grunn til å frykte meg, da jeg kun er opptatt av at folket får sannheter som gjør dem godt, og ikke myter, løgner eller misforståelser. Dette er den eneste grunnen til at jeg kommenterer i blogger, og ikke fordi jeg liker å denge egoer eller forsure bloggmiljøer.
Jeg har kikket innom bloggen din nå og da tidligere, for å se hva du bedriver i din verden. Jeg så i Christers blogg at du har kommentert at du ville ha en del av bøkene i lista jeg postet der angående energier, musikk, steinmel, etc og plantevekst, og da måtte jeg jo kikke nærmere på deg. Det er tross alt ikke så mange i dagens verden som er tilstrekkelig åpne for ting som ligger utenfor indoktrineringen vi alle blir utsatt for fra vi er poder til å gå ut over denne.
De fleste bøkene fås bl.a via capris.no.
Amgående oljer og fetaost så er det i grunnen bare olivenolje som funker, rent helsemessig, men den setter smak på osten. Jeg elsker fetaost selv, og pleier å legge den i saltlake i kjøleskapet. Funker bedre enn olje. I alle fall i min erfaring.
Jeg husker bremsen fra da jeg var liten, men ante ikke at den var borte vekk. Jeg bodde i Stavanger størsteparten av barndommen; mao på vestlandet. Nå bor jeg på Sunnmøre, på gård, og har aldri sett snurten av brems her, kun lokale festbremser i form av bondenaboer som mener at jeg er dømt til å mislykkes i det jeg gjør fordi jeg ikke gjør noe på den aksepterte måten. Dvs slik folk flest gjør tingene. Selv om jeg fremdeles er på oppstartsstadiet har jeg større avlinger, større grønnsaker, og til og med større dyr enn normen. Og hønsa mine legger egg hver dag året rundt, og har aldri opphold slik de fleste har. Så får folk mene hva de vil. Så lenge det jeg gjør fungerer over all forventning, og også gir dyrene er bedre liv enn de fleste andre dyreholdere og bønder kan gi dem, så fortsetter jeg min egen vei, og lar alle andre følge det samme kutråkket alle andre har gått i før dem. Der alle tenker likt tenker ingen noe av betydning.
PirkePetter
Olivenolje kan jeg godt tenke meg gir en distinkt smak på osten, den er jo rimelig sterk/ intens . Saltlake , at jeg ikke har tenkt på det, doh. Jeg har tenkt på om myse kan være greit å legge dem i, ref blogge-gry sitt innlegg om ferskost/mozarellakuler. Vi får se hva tiden bringer. Har tenkt at jeg må ha meg et par kyr etterhvert. Har du kyr?
Etter at jeg hørte om denne bremsen, så forhørte jeg meg litt om den. Alle sier at ; nei den har jeg ikke sett siden jeg var barn. Merkelig. De hadde jo mer krettur spredt utover bosetnignene, men det kryr av hjort, så ville tro den hadde holdt seg her likevel? Nei ikke vet jeg, bare synser. Og når jeg hører om bremsen, så er jeg veldig glad for at er borte. Den spiste nesten "store stykker" av folk... Festbremser som bare legger misunnelige bremsespor i landet ditt? Nei de får holde på, en dag kommer de nok forsiktig krypende og vil vite triksene dine.
Det du sier om å ikke stille spørsmål er indoktirneirngen vi utsettes for fra vi er barn av. De fleste vet ikke bedre, og tror at det ferdige A4-programmet de har fått innprentet er alt livet er. Selv har jeg stillet spørsmål ved alt og alle hele livet, hvilket er hvorfor jeg tenker og er så annerledes enn folk flest. Og også hvorfor jeg har de kunnskaper jeg har. 9 av 10 mennesker klarer ikke å forholde seg til meg pga dette, da jeg ikke godtar som sannhet noe av det som alle andre tror de vet.
Når det gjelder myse som lagringsmedium så er den full av bakterier som produserer enzymer som antakelig vil bryte ned ostemassen fetaosten består av. Men du kan jo prøve og se hvordan det går.
"Triksene" mine, er nok heller for de yngre og idealistiske. Eldre bønder har som regel et syn på dyr og miljø som totalt utelater både nestekjærlighet og omsorg, og ikke minst respekt for annet liv.
Kyr har jeg ikke enda, da jeg fremdeles holder på med å legge eiendommen til rette for dyrking i større skala. Av 278 mål er ca 40 mål dyrket mark, men mye er tung leirjord som må harves opp og blandes med sand og kompost, steinmel, tang/tare, etc for å gi løsere og mer næringsrik jord. Og eiendommen er for dårlig drenert. Men når drenering er ferdig skal jeg skaffe meg kyr, antakelig dexterkyr eller en norsk rase. Melkegeiter også. Foreløpig har jeg trønderkaniner, høns og moskusender, samt 2 søyer, Ulla og Tulla, og 2 værer, Ullball og Ulling, og alle er kopplam/alelam jeg har fått fra naboer som ellers hadde avlivet dem. Disse skal bli stamforeldre for min kommende flokk. 2 hengebuksvin har jeg også, og da som kjæledyr, og ikke dyr som skal slaktes noen gang. Alle dyrene går fritt ute på beitemark eller i skog og fjell året rundt, og kan velge selv om de vil gå under tak eller være ute. Og jeg gir dyrene naturlig og næringsrik mat, og bruker aldri kraftfor eller kornblandinger. Ved å dyrke dyrenes matemner selv, samt ale opp meitemarker i meitemarkkompost, er jeg både selvhjulpet med for, samtidig som dyrene kun får mat som gjør dem godt. Og jeg blir derfor også helt uavhengig av den industrien bønder flest er slaver for.
Naboer som legger bremsespor i landet mitt? Ugh, det bildet kommer til å forfølge meg en stund :-)
Utrolig moro at det er dexterkyr du har i tankene. Samme her. Det ser ikke ut for at det finnes en eneste bakdel med de kyrne! Også greit med kyr av en litt mindre størrelse, selv om jeg har vokst opp med ganske store NRF-kyr, så foretrekker jeg de mindre utgavene. Noen telemarks, nordlands eller urfe hadde heller ikke vært å forakte. Har trua på at dexter sprer seg godt i norges land de neste årene, per nu er det visst veldig stor etterspørsel. Geiter er jo bare herlige. Men jeg er jo ganske glad i hageblomster, og det er visst geitene også.... FÅr ha de på fjellet, lage meg ei lita støl oppi her.
Herlige navn på ulldottene, tror de har det veldig godt hos deg. Trønderkaniner, er det en norsk rase? Jeg er ikke så veldig inne på dette med kaniner, ,men de smaker godt. Kunne godt tenkt meg kaniner for både kos og mat. Men folk blir mørke i blikket når jeg nevner dem som mat. Fisefine nrodmenn, helt normalt sørover i europa.
Meitemarkkompost skulle alle hatt. Jeg har ikke spesifisert noen oppalingsplass for meitemark, men de stortrives her. Og kjekt er det. Høres ut som en fin gjeng krettur du har, uendelig mye glede i dem.
Ost i myse, nesten litt spennende å eksperimentere litt for å se om osten forsvinner tilslutt. Kommer den lille labrotta frem i meg, hadde litt kjemi før, alltid like spennende å løse opp mynter og annet i syre. Blir litt av samme greiene . hehe
Beklager dårlige metaforer . * knegg*
Du har kanskje fått med deg at kløversorter og belgfruktplanter har bakterier på røttene sine som fikserer nitrogen i jorda? Det er faktisk en myte, da disse plantene skiller ut substanser i jorda som frigjør kalk/kalsium, som igjen blir mat for mikrober, som videre fikserer nitrogen i jorda fra lufta.
Om kalkningsmyten -
http://www.aptemp.ymex.com/PDF/PUBLICERING/REG2000PH.pdf
http://www.aptemp.ymex.com/PDF/PUBLICERING/Geomedical2004.pdf
Jeg ville ha lagt ved flere linker til info om kalkningsmyten, men ser artiklene ikke lenger finnes på nettet utover de ovenstående. Jeg har imidlertid artiklene i pdf form på maskinen om du skulle ha interesse av å myse på dem.
Ellers er det en myte promotert av kjemisk gjødsel industrien at planter trenger mye fritt nitrogen, slik dette fåes via kjemisk gjødsel. Tvert om er nitrogen i de mengder, i fri form, som finnes i kjemisk gjødsel skadelig for planter, og virker på planter som anabole steroider virker på mennesker. Litt info -
https://www.crops.org/publications/jeq/abstracts/36/6/1821
Vekstskifte, så populært innen økodyrking er også en myte, da det bare er tull og tøys og ren overtro at det finnes noe slikt som "smitte" i jorda. Gir du plantene alle de næringsstoffer de trenger for å vokse og trives, gir de topp avlinger år etter år. Det finnes utallige historiske eksempler på dette, som bl.a den irske familien som hadde dyrket poteter i samme åkeren i 99 år over mange generasjoner og alltid fått topp avlinger kun ved å gi potetplantene tang og tare som gjødsel.
Virus i matvekster er bløff fra ende til annen, og det finnes ikke fnugg av dokumentasjon på at noe slikt i det hele tatt eksisterer.
Mineralanalyser, hvor man tilsynelatende finner mangel på mineraler, som dermed skal gis til jorda er også en myte, da det er alt for mange faktorer som spiller inn. Som med menneskekroppen, så trenger vitaminer og mineraler mange andre vitaminer og mineraler, og ofte også protein og fett, for å i det hele tatt tas opp og/eller utnyttes i kroppen. Og alle næringsstoffer fungerer som agonister, synergister eller antagonister ovenfor andre næringsstoffer, slik at logikken bak å tilføre enkeltnæringsstoffer er en bløff. Også i jorda. I tillegg kommer forskningen til professor Louis Kervran, som dokumenterte at bakterier i jord, eller i levende organismers fordøyelsessystem, kan omdanne grunnstoffer - dvs mineraler - til og fra hverandre ved behov. Dette er også et skudd for baugen for myten om enkeltmineraler som verdifulle og nødvendige. Litt info -
http://www.rexresearch.com/kervran/kervran.htm
http://oceanplasma.org/documents/plants.html
Og apropos mineraler; kjemisk gjødsel, rikt på kalium og fosfor, samt nitrogen, forskyver mineralbalansen i jorda slik at magnesium, natrium, kalisum og sink reduseres kraftig i jorda, og dermed i gress eller planter og matvekster som vokser i den. Dette gjelder også husdyrgjødsel, som økobønder bruker. Blandes husdyrgjødselet derimot med steinmel, bunnslam/skjellsand fra havbunn, eller strandsand, så skjer ikke dette.
Og apropos jord full av tungmetaller, eller radioaktive substanser, eller andre kjemikalier, så er det gjennomdokumentert at om man øker mikrobelivet i jorda, så avgifter disse alle former for kjemikalier via substanser de produserer selv (organiske syrer, enzymer, etc), eller via substanser de er med på å danne i selve jorda (humus og syrer som bl.a fulvinsyre, m.m). Det er dermed ingen grunn til å frykte kjemikalier eller tungmetaller i jorda, og heller ingen grunn til å frykte utslipp fra f.eks atomkraftverket i Japan.
Det alt koker ned til, mao, er at om man nærer seg selv, ens dyr eller jord optimalt, har man ingen helseproblemer, og jord gir optimale avlinger. Når matvekster gis mye næring rører ikke såkalte skadeinsekter dem, og heller ikke bakterier eller sopp, som kun bryter ned skadet eller svekket plantevev. Bakterier og sopp fungerer på samme måte i menneskekroppen, og bryter ned og reparerer skadet vev, samt spiser puss/betennelsesvæske, slim og slaggstoffer, etc ved sykdom. Verken bakterier eller sopp rører frisk vev. Håper du fikk litt nyttig info her :-)
Høyere næringsnivåer i matvekster og planter gir også større matemner, større avling, større motstandsdyktighet ovenfor frost, lengre lagringstid og selvfølgelig bedre smak. Og som nevnt så rører ikke insekter eller andre såkalte skadedyr dem.
Hadde ikke dexterkyr hatt bakdel ville de hatt seriøse problemer med å bli kvitt møkka. Ellers er jeg helt enig.
Geiter spiser også bark av trær og busker, så om du har fruktrær eller bærbusker og geiter, vil kun geitene være igjen etter en stund. Så de er best å ha et sted hvorde kan spise bark, mose, lav, ugress, gress og ymse planter, samt trær og busker, da de trenger slik kost. Geiter har ikke godt av bare gress på beitemark. Jeg ser også på mine egne sauer, at de skifter mellom busker og trær, gress på marka, og deretter gjerne går og spiser mose og lav på steiner, etc før de eventuelt vender tilbake til gress og planter.
Trønderkaninen er den eneste ekte norske rasen jeg kjenner til. Litt info -
http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/tronderkanin
Kanin er kjempegod mat, og er ikke så ulik kylling i smak og konsistens.
Forsvinner osten får du i de tminste temmelig næringsrik myse :-)
PirkePetter
Baler i hagen hele dagen, så jeg har ikke fått lest ordentlig før nå. Jeg smiler for meg selv der jeg pusler rundt og gjør klar for neste runde til neste år med visshet om en ny og forbedret måte å få frem de optimale vekstvilkår.
Det med at planters reaksjon på kunstgjødsel minner om boletndenser forundrer meg ikke. Det er jo tvangsvoksing, stressende og jeg får dårlige vibber av det. Jeg dyrker litt sommerblomster selv, og de blomstrer og blomstrer. Løvemunnen vil ikke gi seg, men står staut i snøen fremdeles. Det gleder en frøken florius som så seg lei på åmkjøpe sommerblomster flere ganger iløpet av sesongen. Mon tro om t har med vekstforholdene å gjøre? Vel, liten tvil om det.
Det er befriende å lese informasjonen du kommer med. Jeg bare nikker og tenker, selvfølgelig selvfølgelig. Tusen takk atter en gang.
At bare geitene står igjen er vel ikke så langt unna sannheten. Hi hi. De må ha en uhorvelig matlyst ,mog være rene gourmetene slik som de gumler i seg alt de kommer over. Men så er de så sjarmerende at man kan jo ikke bli sinna.
Dexter uten bakdel, får ta en spene til møkk da. Kjekt å sprute rett på jordbærplantene foreksempel. ;-)
Myse med oppløst fetaost blir jo rene næringsdrikken, kanskje det blir det neste innen "helsekost", lets get rich .