mandag 29. oktober 2012

Fra jord til bord 29. okt 2012 - 19. nov 2012

  1. Anna29. oktober 2012 kl. 12.10
    Perfekt innlegg, jeg drev akkurat å undersøkte røykehus. :) Ja, god service liker vi, det skal roses. Egen kaviar? Dæven, det må jeg teste ut. Har røkt litt fisk tidligere i knøteliten røykeboks, og røkt smågjedde er superGODT!! Vanlig røkelaks fra butikken er rett og slett bare litt ekkelt …
    Svar
  2. Anonym29. oktober 2012 kl. 13.29
    Når røyken dannes under matemnene som røykes er det varmrøyking, ikke kaldrøyking. Kaldrøyking forutsetter at røyken avkjøles i løpet av turen det tar før røyken når matemenene, som når man har sagspon i ovn, og har lagt rør fra ovnen langs bakken eller under jorda, bort til selve røykehuset. Jo lenger avstand mellom ovn/sagspon og røykehus, desto større avkjøling av røyken.

    Litt litteratur for dem som vil sette seg inn i bl.a røyking -
    Charcuterie: The Craft of Salting, Smoking, and Curing - Michael Ruhlman, Brian Polcyn, W. W. Norton & Company, ISBN 0393058298
    Konservering – Oded Schwartz, Teknologisk Forlag, ISBN 82-512-0521-2
    Konservering Av Mat: Tørking, Røyking, Salting, Gjæring, Sukkersylting - Astri Riddervold, Teknologisk Forlag, ISBN 82-512-0421-6
    Spekemat – Astri Riddervold, Per Berg, N.W DAMM & SØN AS, ISBN 82-496-0755-4
    Røyk og rak, tørk og grav – Helge Hagen, Naturforlaget, ISBN 82-7643-270-0
    Røyking Av Kjøtt Og Fisk – Alf Andersson, Landbruksforlaget, ISBN 82-529-2491-3
    Røking som hobby – fra spon til speking – Henry Johnsen, Landbruksforlaget, ISBN 8252927351
    Pølser Fra Mitt Kjøkken – Maria Thommesen, N. W. DAMM & SØN AS, ISBN 82-04-10219-4
    Pølser og Øl – Metoder, Oppskrifter, Kulturhistorie – Helge Hagen, Tun Forlag, ISBN 978825293163|
    Home Production of Quality Meats and Sausages - Stanley Marianski, Adam Marianski, Bookmagic, LLC, ISBN 0982426739
    Great Sausage Recipes and Meat Curing - Rytek Kutas, "The Sausage Maker, Inc," ISBN 0025668609

    RøykePetter
    Svar




    1. Trådsnella29. oktober 2012 kl. 14.03
      Disse klossene lager ikke varme slik spon gjør.
      Jeg har røyket mye forskjellige greier med røykspon i ovn i kokketiden, og ja kanskje det heter varmrøyking med denne metoden, men maten vi røyker får ingen varmekontakt.

      Det er sikkert en fordel å ikke henge en laks 3 cm fra røykutvikleren, men alle produktene vi har røkt er kaldrøkt og har ingen spor av varmebehandling..

      Er det så firkantet at man ikke kan kalle det kaldrøkt?
      Trodde varmrøkte produkter ble varmebehandlet i tillegg til røkt.


    2. Fra jord til bord29. oktober 2012 kl. 15.00
      Her blir det garantert kaldrøkt ja, fordi patenten er laget slik at den lille gloa som forrårsaker røykutvikling ikke produserer varme som påvirke råvaren som røykes- og trenger heller ikke reguleres. Men prinsippet til PP høres fornuftig ut det :)


    3. Fra jord til bord29. oktober 2012 kl. 15.02
      korr: varme NOK til å påvirke råvaren... det må jo varme til for å skape en glo ;-)


    4. Anonym30. oktober 2012 kl. 02.42
      Ok. Skjønt kaldrøyking versus varmrøyking har mer å gjøre med avkjøling eller ikke av røyken enn av nærhet til varmekilden.

      Varmrøykte produkter er røykt i samme kasse/hus som sponet/røykkilden befinner seg. Graden av kaldrøyking dreier seg om hvor mye røyken avkjøles på sin ferd mot kassen/huset med matemnene som røykes.

      GloPetter

    5. Fra jord til bord2. november 2012 kl. 10.16
      Thats the point, Fikselise sto med hodet nede i kassa når hjertene ble røkt, var ikke varmt, og øyenbrynene er ikke avsvidd ;-)
  3. Anonym29. oktober 2012 kl. 18.13
    Dannes det mye HA og PAH når maten røykes i en slik ovn?
    Svar




    1. Anonym30. oktober 2012 kl. 02.45
      Mer ved varmrøyking, når matemnene er i samme kasse/hus som røyken, mindre eller ikke noe når røyken først avkjøles på vei til matemnene. Uansett minimalt i forhold til vanlig steking eller koking.

      P+P
  4. AnneB30. oktober 2012 kl. 11.16
    Gry: hvordan går det med dine sauehjerter? Jeg ligger et par uker bak deg, og mine er urøkt, men jeg tror vi har brukt samme bok (oppskrift). Mine har fått mikrosmå prikker med mugg, og jeg husker det sto noe i boken om tiltak. Men boken er på biblioteket igjen og jeg er litt rådvill. Husker du hva man kunne gjøre? Eller har du boken fremdeles og kan sjekke?
    Svar




    1. Anna30. oktober 2012 kl. 14.24
      Leste litt på dette i går: Du kan tørke hjertene med eddikvann på en ren klut. Lest noen anbefaler cognac også. Dersom hjertene er røkt (noe dine da ikke er) kan en evnt røke dem en gang til for ekstra holdbarhet, og henge til tørk på nytt.


    2. AnneB30. oktober 2012 kl. 19.17
      Takk:), det skal jeg prøve.


    3. Trådsnella30. oktober 2012 kl. 21.24
      kan også skylle dem i kaldt vann å gni vekk muggflekkene. gni inn hjertene dine med salt og heng dem til en liten runde med røyking igjen. Så tørker du dem på nytt. 


    4. Anonym31. oktober 2012 kl. 03.27
      Tiltakene som nevnes er riktige, men årsaken til muggen må også gjøres noe med om du ikke vil ha nok en muggdannelse. Spekemat skal lagres mørkt, kjølig og tørt, og helst litt trekkfullt slik at det dannes tørkehinne rundt matemnene som spekes så raskt som mulig. Når denne er dannet mugner ikke matemnene. Fukt i rommet hvor spekematen henger kan være en mulig årsak, samt for lite trekk. Og nok en mulig årsak kan være at hjertene ble hengt opp fuktige.

      SpekePetter


    5. Anonym31. oktober 2012 kl. 17.39
      Dersom de har mugg på seg ville jeg kastet dem og begynt på nytt.


    6. AnneB31. oktober 2012 kl. 23.01
      Årsaken til muggen er nok geografien og tiden på året, det er for fuktig på Nordmøre nå (og jeg har hatt de hengende på låven). Jeg har vasket hjertene med vann og tørket med eddikvann og nå ligger de fint og luftig i dehydratoren. Salt prøver jeg uten, jeg tørket noen fra samme saltbad i dehydrator og de var veeeldig salte...
  5. cicc30. oktober 2012 kl. 14.37
    Hei hei :)

    Har fulgt bloggen din fra jeg gikk med sønn min i magen, nå er han straks to år :)
    Dette gjelder ikke temaet, men om upasteurisert melk :)
    Jeg er veldig glad i melk, og det er guttungen og :) Vanligvis drakk jeg Tines skummet (sorry!! :P )Men etter å ha gått over til Røros sine økologiske, lavpsteuriserte "helmelk" merker jeg stor forandring på magen :P
    Nå har jeg lyst til å hoppe et steg videre å prøve råmelk :)
    Var veldig giret, men da jeg ringte en melkebonde for å spørre pent kom skepsisen tilbake.. Damen var kjempehyggelig, men virket veldig overraske og skeptisk til at jeg ønsket dette, og forklarte meg pent at de egentlig ikke har lov å selge pga smittefaren.
    Og denne skepsisen smittet over på meg igjen; ER det virkelig lurt? KAN det gå ille? Og bør jeg ta sjansen på å gi dette også til sønnen min på to år?
    Vi drikker mye melk rett fra glasset, og da lurer jeg på om det er mer fornuftig og fortsette å holde seg til Røros sine kartonger, og ikke råmelk..

    Bonden skulle høre hvertfall med ansvarlige om de lot seg gjøre hvertfall, ellers skulle hun hjelpe meg å finne noen andre i nærheten å spørre :)


    Svar




    1. Fra jord til bord30. oktober 2012 kl. 15.30
      Kjære deg! Du vet veldig godt hva jeg tenker om fersk melk vs pasteurisert. Det samme tenker jeg om røros sine produkter. Om du vil ha melk i kosten anbefaler jeg kun upasteurisert og syrnet melkemat. Fersk melk i mindre mengder, fordi det er tung fordøyelig og at kalsiumet er bundet til kaseinet. Så om du vil at de små skal få kalsium til å bygge sterk beingrind, må du syrne melken, evt bruke H-melk som du syrner til kefir ved hjelp av kefirkorn- om du ikke vil bruke upasteurisert. Om du er usikker så har du et vell av info under faktaknappen min oppe i menylinja. Der kan du lese og vurdere og komme til bunns i din usikkerhet. Itilleg kan du gå tilbake og lese alle mine innlegg om pasteurisering på denne bloggen. Lykke til med beslutningen!


    2. Anonym31. oktober 2012 kl. 03.23
      Bønder har lov til å selge upasteurisert melk så lenge det ikke skjer åpenlyst og bærer preg av forretning. Det er bare tull at bønder ikke kan selge upasteurisert melk pga smittefare. I mange EU land, samt i Oslo, selges upasteurisert melk fra melkeautomater, så om smittefare hadde vært en faktor ville dette aldri ha vært tillatt.

      Drikker mye melk rett fra glasset? Hva skulle du ellers drikke fra? Kua?

      PirkePetter


    3. Anonym31. oktober 2012 kl. 17.42
      Det kan hende at hun mener de bruker melken som tørstedrikk, og ikke bare som en ingrediens i matlagingen? Sånn tolket i alle fall jeg det.


    4. Anonym1. november 2012 kl. 01.32
      Joda, jeg er bare vanskelig, slik jeg pleier å være. Du vet, hvorfor være vanskelig når du med bare en liten anstrengelse kan være helt umulig?

      PirkePetter
  6. Anonym30. oktober 2012 kl. 21.15
    Hei

    Har gått en del på lavkarbo før jeg leste bloggen din. Og syns det er mye bra, men hvis en vil gå litt ned i vekt er det kanskje ikke det optimale? Det er jo veldig karbohydratrikt. Surdeigsbrød er sikkert det beste hvis en må velge, men er det spesielt sunt med alle de karbohydratene egentlig? Jeg reagere på alt søtt, og brød blir jo gjort om til glukose/sukker i blodet. Hva tenker du om det?
    Svar




    1. Anonym31. oktober 2012 kl. 03.12
      Brød blir ikke gjort om til glukose i blodet da mye av karbohydratene i korn er stivelse, som ender i tarmen. Imidlertid gjelder dette ikke surdeigsbrød.

      Substanser i vanlig brød, som f.eks fytinsyre, blokkerer amylaseaktiviteten i både munnen/spyttet så vel som i tynntarmen, slik at stivelsen ikke blir fordøyd, men gjæres av bakterier i tykktarmen.

      Om du leser innleggene i bloggen her vil du se at det anbefales kjøtt og innmat, sjømat, gelatin og kraft, melk og melkeprodukter, m.m, og slettes ikke karbohydrater av betydning. Og som nevnt nedenfor så er sukkerne i surdeigsbrød, som er hva som promoteres i bloggen, allerede omgjort til organiske syrer, og bidrar dermed ikke til blodsukkerbaluba.

      Lavkarbo er ikke lur taktikk for å gå ned i vekt; fokus på mer mettet fett og protein er. Og du er nok ikke klar over at f.eks planteoljer/vegetabilsk fett er mye mer fetende enn karbohydrater pga virkningen på jodopptaket i skjoldbruskkjertelen. Slik at stoffskiftet reduseres. Leveren trenger glukose for å omdanne trijodtyronin/T3 fra skjoldbruskkjertelen til den aktive formen som øker stoffksiftet, slik at lavkarbo ofte fører til redusert stoffskifte og skjoldbruskkjertelaktivitet/hypotyreose.

      Litt seriøs info om lavkarbo og helsevirkninger som ikke kommer fram i medias lovprisningsserenader om lavkarbodietter -

      The GAPS Diet –
      http://180degreehealth.com/2012/04/the-gaps-diet

      Dangers of Zero-Carb Diets –
      http://perfecthealthdiet.com/?p=1032

      Going Low-Carb too Fast May Trigger Thyroid Troubles and Hormone Imbalance -
      http://drcate.com/going-low-carb-too-fast-may-trigger-thyroid-troubles-and-hormone-imbalance/

      Got Fatigue from Low-Carb Diet –
      http://drcate.com/got-fatigue-from-low-carb-diet-enter-contest-win-books/#more-2639

      Long-term Effects of a Very Low-Carbohydrate Diet and a Low-Fat Diet on Mood and Cognitive Function -
      http://archinte.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1108558

      http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa022207

      Subjects on the low-carbohydrate diet had lost more weight than subjects on the conventional diet at 3 months (mean –6.8 vs. –2.7 percent of body weight) and 6 months (–7.0 vs. –3.2 %), but the difference at 12 months was not significant (–4.4 vs. –2.5 percent). No playing “catch up” for the high-carb group – their weight loss remained constant, while the low-carb group began regaining the weight they’d lost, to the point where the difference was no longer statistically significant.

      http://care.diabetesjournals.org/content/early/2009/04/14/dc08-2108.full.pdf+html

      In this study, the low-carb dieters lost weight quicker – and regained it quicker. Both the high- and low-carbers lost the same amount of weight at 12 months.

      http://www.annals.org/content/140/10/778.full.pdf+html

      Participants on the low-carbohydrate diet maintained most of their 6-month weight loss, whereas those on a conventional diet continued to lose weight throughout the year. The final 1-year weight change was -5.1 kg in the low-carbohydrate group and -3.1 kg in the conventional diet group. The difference in weight loss between the 2 diet groups was not significant
      But wait, there’s more…
      Persons on the low-carbohydrate diet who dropped out of the study lost less weight than those who completed the study (change, -0.2 vs. -7.3 kg, respectively). In contrast, weight loss was not significantly different for those on the conventional diet, whether they dropped out or completed the study (change, -2.2 vs. -3.7 respectively). Like the overall weight loss result, this difference was not statistically significant.
      http://jama.ama-assn.org/content/293/1/43.full.pdf

    2. Anonym31. oktober 2012 kl. 03.16
      Mean weight loss at 1 year was 2.1 kg for Atkins, 3.2 kg for Zone, 3.0 kg for Weight Watchers, and 3.3 kg for Ornish. Amount of weight loss was associated with self-reported dietary adherence level but not with diet type

      http://archinte.ama-assn.org/cgi/reprint/169/20/1873

      At 12 months, mean (SE) weight loss was 13.7 kg, with no significant difference between the low- and high-carb groups. The low-carb group, however, did have poorer outcomes on total mood disturbance, anger-hostility, confusion-bewilderment, and depression-dejection. Which goes some way to explaining the persistently irrational behaviour of the low-carb crowd. The low-carb diet also worsened flow-mediated dilatation, a measure of endothelial function, compared to the high-carb diet.

      http://www.annals.org/content/152/5/334.2

      At 36 months, persons in the low-carbohydrate group weighed 2.2 kg less than at baseline compared with 4.3 kg less in the low-fat group (difference not statistically significant). From months 12 to 36, the mean difference in weight change was also not significant, although the low-carbohydrate group regained weight and the low-fat group did not.

      http://www.annals.org/content/153/3/147.full.pdf

      Weight loss was approximately 11 kg (11%) at 1 year and 7 kg (7%) at 2 years. There were no differences in weight, body composition, or bone mineral density between the groups at any time point.

      The Carbohydrate Hypothesis of Obesity - a Critical Examination -
      http://wholehealthsource.blogspot.no/2011/08/carbohydrate-hypothesis-of-obesity.html

      PirkePetter
  7. Anonym30. oktober 2012 kl. 21.18
    Tenkte da også på linser ,bønner og kikerter osv. Blodsukkeret vil jo ikke holde seg jevnt med så mye karbs.
    Svar




    1. Fra jord til bord30. oktober 2012 kl. 21.30
      Vi spiser ikke mye linser, bønner og aldri kikerter... Spiser du imidlertid linser og bønner kokt i kraft og med rikelig mettet fett- vil blodsukkeret ditt holde seg så fint som bare juling!
  8. Anonym30. oktober 2012 kl. 21.34
    Ok, men brød? Er redd for å gå opp i vekt, siden det antagelig er mye karbohydrater der? Eller skjer det noe med karbohyddratene også når de er i surt miljø? Kan jeg ta det med ro, eller bør jeg da holde meg unna brød?
    Svar




    1. Anonym31. oktober 2012 kl. 02.57
      Når kornet gjæres omdannes sukkere til organiske syrer som bl.a meleksyre og eddiksyre = null karbohydrater. ER du redd for å gå opp i vekt, spis mer mettet fett og proteiner heller enn å fokusere på å spise mindre karbohydrater.

      Elers bør du nok holde deg unna brød, da jeg har lest at de kan være noen skikkelige rakkere.

      P+P
  9. Anonym1. november 2012 kl. 13.19
    Tja.... Sånne studier er jo ikke noe å stole på. Man finner de studiene man vil og har interesse av. Det er mange gode og seriøse studier på at lavkarbo er bra. Folk har blitt friske,gått ned i vekt, osv. Pirkepetter..
    Svar




    1. Anonym1. november 2012 kl. 17.14
      For noe sludder; om du ser på studiene vil du se at flere har vært brukt av nettopp lavkarbofolka for å promotere lavkarbo. Og du kan ikke si at forskning man har interesse av er mindre verdt eller sannferdig enn forskning som eventuelt går i mot dette. Ikke til å stole på sier du; men forskning som viser bare fordeler er? Fordi dette passer deg og din tro? Fordi du er en av mange som har latt deg hjernevaske til å tro at lavkarbo er svaret på alle helseproblemer i verden?

      Jeg har selv alt som finnes av forskning på lavkarbo, og vet veldig godt at det er både fordeler og ulemper, og ulemper dukker ofte opp i fortsettelsen av studier og forsøk som lavkarbofolk bruker som "bevis" på at lavkarbo er bra, etter kun uker på lavkarbo. Og jeg vil ha meg frabedt insinuasjoner om at jeg bare plukker ut forskning som støtter mine poeng, da mine poeng er å finne hva som er sant og fungerende, og ikke å spre egne meninger eller teorier jeg eventuelt liker. Jeg har nemlig noe som kalles integritet, og som gjør at det som er viktig for meg er hva som fungerer og er sant, og ikke hva som passer meg og mine eventuelle teorier eller hva jeg har lyst til å promotere.

      Om du tar en gjennomgang av alt som noensinne har vært publisert angående lavkarbo, og da mener jeg ikke i media, men via MedLine's, så finner du at mange blir bedre av alle slags helseproblemer, og fortsetter med dette i årevis, og kanskje livet ut. Dette finnes det imidlertid ingen forskning på eller private historier man kan forholde seg til. Andre blir bedre av helseproblemer i løpet av dager, uker eller måneder, men etter hvert dukker det opp nye helseproblemer. En god del blir også sykere av å gå over til lavkarbo, i hovedsak dem som mangler næringsstoffer som trenges for å fordøye og ta opp mer fett og/eller protein i kosten. Disse menneskene hører du aldri noe om i media, da de sår tvil om logikken og virkningen bak lavkarbo.

      Jeg slutter aldri å la meg forundre over alle de innsnevrede menneskene som alltid må komme med utsagn om at ditt eller datt forskning man ikke liker må være noe man ikke kan stole på, eller at forskning som promoteres av mennesker som er for forskningsresultatene ikke er til å stole på eller er mindre seriøs enn forskning som promoteres av mennesker eller organisasjoner som enten er nøytrale eller i mot forskningsresultatene. Vitenskap er vitenskap enten man er for eller i mot resultatene, og det er kun når forskningen er sponset eller foretatt av industrielle interesser, eller av offentlige institusjoner eller organisasjoner med tette bånd til industrien, at man bør være forsiktig med å ta resultatene for god fisk.

      PirkePetter


    2. Trådsnella1. november 2012 kl. 17.35
      Når du først begynte å kommentere på bloggen til Gry tenkte jeg, jøss hva er dette slags kar som kan så utrolig mye. Jeg fikk inntrykk av at du ofte var litt nedlatende overfor andre mennesker som ikke hadde samme kunnskap som deg, men det viste seg at dine utsagn kom av flere episoder (f.eks christer og glutennedbryting etc). Å nå må jeg bare si at etter å ha "lært å kjenne deg" så DIGGER jeg deg og er så utrolig imponert over alt du kan og at du deler denne kunnskapen med alle oss andre.

      Tusen takk ;)


    3. Anonym1. november 2012 kl. 22.37
      Selv takk! Jeg er helt klar over at jeg virker både nedlatende, påståelig, arrogant, overbærende og en haug andre usosiale ting, men jeg er ikke her for å brife meg, leke guru, rakke ned på andre eller heve meg over andre på noe vis. Jeg har ikke behov for slikt.

      Imidlertid er jeg direkte, og sier tingene slik jeg oppfatter dem, selv om dette betyr at egoer får seg en trøkk. Det som er viktig er kunnskapen jeg formidler, og som er en motvekt mot alt det som går for kunnskap innen de offentlig aksepterte dogmer og paradigmer. Og før noen kommer med kommentarer om jeg mener jeg er allvitende eller noe slikt, så la meg nok en gang slå fast det enkle faktum at det ikke er jeg som har foretatt all forskningen jeg promoterer. Det er dermed ikke snakk om mine meninger mot alle andres, men ekte og ærlige fakta mot oppkonstruerte og politisk korrekte påstander som går for fakta. Jeg fremmer kunnskap og fakta, ikke meg selv, og hadde jeg vært selvopptatt hadde jeg alltid postet kommentarer med fullt navn, og sørget for at alle fikk det med seg. Og jeg hadde postet med bilde også, samt sannsynligvis hatt egen blogg.

      Kjærlighet er å gi, og jeg gir av det jeg kan best. Det er det eneste riktige å gjøre.

      PirkePetter

    4. Anonym12. november 2012 kl. 17.29
      Trådsnella: Akkurat sånn føler jeg det også. Fikk litt bakoversveis i begynnelsen, men setter nå så utrolig stor pris på at det finnes en kilde som er ekte, sannferdig og ikke korrupt. En kilde man kan stole på. For DET har jeg virkelig savnet tidligere! Har sagt det før, og sier det igjen: Jeg bryr meg ikke om i hvilke form informasjonen kommer - setter bare pris på at den kommer, og at den er ekte! Vet ikke på hvilke annen måte jeg skal si det...

      Heidi
  10. Maja1. november 2012 kl. 18.27
    Hei,

    Lurte på om noen visste om det er lurt å ta noe probiotika tilskudd i en periode, da jeg har mye problemer med fordøyelsen. Spiser mye tradisjonsmat med vannkefir, upast. melkeprodukter, surkål osv. men føler jeg trenger en ekstra "puff". Vet noen om f.eks Bio-acidophilus kapsler (helsekost) er bra? Prøver å bygge opp en sunn tarm og førdøyelse med disse gode melkesyrebakteriene.
    Blir glad for alle svar! :)
    Svar




    1. Fra jord til bord1. november 2012 kl. 19.22
      Hmmm, drikker du upasteurisert melkekefir og/eller yoghurt? Jeg tenker at om du spiser mye upasteurisert melkemat som ikke er syrnet, kan du få trøbbel med magen, eller om du ikke vektlegger kraft-delen nok. Gelatin er en utrolig god fordøyelseshjelper. Det kan vel ikke skade å ta probiotika, men du får da i deg rikelig med disse om du spiser sauerkraut, kefir og/eller yoghurt. Får du i deg nok væske? Kanskje opplever du det berømmelige: det blir verre før det blir bedre....


    2. Anonym2. november 2012 kl. 05.09
      Drikker du upasteuriserte melkeprodukter får du i deg bakterier og gjærsopper i antall milliarder, og som langt overgår ethvert puslete probiotisk kosttilskudd.

      Melkesyrebakterier er bare en del av fordøyelsen, hvor optimal magesyreproduksjon og enzymproduksjon i bukspyttkjertelen og tynntarmen, samt galleproduksjon i leveren, og ikke minst optimal ph i tynn og tykktarmen er andre helt vitale faktorer. Melkesyrebakterier har ingen påvirkning på disse faktorene, slik at å "bygge opp en sunn tarm og fordøyelse" med melkesyrebakterier er et fata morgana, et luftslott, med vakre jomfruer med lange fletter som kåte riddere kan klarte opp via etter å ha sunget de nødvendige forspillsserenadene. Menn akk, et luftslott har ingen substans, slik at de lovende jomfruene er i luftigste laget for de fleste ridderes lyster og behov....

      Hva er "mye problemer med fordøyelsen" i ditt tilfelle?

      PirkePetter
  11. Maja2. november 2012 kl. 10.41
    Takk for svar! Har slitt med fordøyelse en stund, irritabel tarm skal visstnok gå i familien. Har periodevise sterke mavesmerter og treg mave (forstoppelse).
    Drikker yoghurt daglig, men er ikke så flink med kraft. Lagde en stor porsjon som smaker svakt eddik og da ble jeg litt skremt av.
    Takk for fine beskrivelser PirkePetter, du får sagt det ;)
    Svar




    1. Anonym3. november 2012 kl. 01.19
      Det er en myte at det går noe som helst i familier, og genetisk disposisjonsmyten har for lengst blitt avslørt som bløff. Især av moderne epigenetikk. Matvaner og preferanser, måter å tilberede mat og drikke på, samt kjemikalier, og selvfølgelig også atferdsmønstre går over generasjoner.

      Nøyaktig hvor har du vondt; i selve magesekken, tynntarmen eller tykktarmen? Og i midten, eller på en av sidene, eller flytter smertene seg? Når man prøver å beskrive mage-tarmproblemer så er det viktig å kun bruke ordet mage om magesekken, for å skille mellom denne og tarmene.

      Og har du andre smerter eller symptomer, samt f.eks vonde eller stive muskler i rygg eller nakke?

      Angående kraften, hadde du eddik i den? Og hvor lenge trakk den i gryta? Hvilke råvarer brukte du, og hvordan ble disse oppbevart før kraftkokingen?

      Husk også at du like gjerne kan bruke ren gelatin, som den Christer i Tidsporten selger, istedenfor kraft.

      PirkePetter


    2. Maja3. november 2012 kl. 08.36
      Tenker du da på alle genetiske disposisjoner, som f.eks albinisme også? Hvordan forklarer man da at slike sykdommer går så tydelig igjen i visse familier? Skyldes dette også matvaner, preferanser, måter å tilbrede mat og drikke på, samt kjemikaler?

      Det blir vel tynntarmen, for det er i hovedsak nedre maveregion. Klarer ikke avgrense til verken midtre eller sidene, men smertene flytter seg ikke. Ofte kommer smertene og varer noen dager, og kan være veldig ubehaglig.

      Jeg kan få vond rygg, som regel i forbindelse med jobb der jeg går mye, har tunge løft, men det er kun på høyre siden. Legen har målt benlengden, tatt MR men har ikke funnet noe. Som regel hjelper det med gode sko! Ellers har jeg ingen plager, og er sjeldent syk.

      Jeg hadde i eddik som jeg lot stå over natten, men tror jeg brukte litt for mye eddik. Gryten trakk vel ca 48 timer, brukte margsbein fra rein som jeg oppbevarte i kjøleksapet. Brukte ikke noe urter, grønnsaker ol.

      Takk for at du tar deg tid til å svare og hjelpe. Tror du har stilt meg flere spørsmål enn legen min når jeg har nevnte maven, han foreslo 3 uker uten melk. Setter veldig pris på det! 

    3. Anonym3. november 2012 kl. 20.16
      Ja, det er dokumentert at genetisk disponerte sykdommer en en myte, og at de egentlige årsakene er som jeg nevner ovenfor spisevaner som går over generasjoner, samt kjemikaliebelastning som gjør det samme. Mors kosthold under svangerskapet bygger eller bryter ned fosteret, slik at det er selvsagt at det er kostholdet, og ikke såkalt defekte gener, som avgjør om barn blir født syke eller ikke. Kroppen din bygges av næringsstoffer den får fra mat alene, og det samme gjør fosterkroppen. Erstatt ordet sykdom med kjemisk ubalanse, så blir det kanskje klarere.

      I tilfellet albinisme og liknende så er det klart at genene er involvert, som de er i det aller meste av helseproblemer, men genene er ikke årsaken, da det er kosthold og tanke og følelsesmønstre som kontrollerer genene. Genene er dermed en delårsak, men ikke den egentlige årsaken. Det er også dokumentert via moderne forskning at det er en myte at gener/DNA er enerådende og kontrollerer alt, da det viser seg at også RNA skriver til og dermed påvirker DNA. Genene lærer av og lar seg påvirke av miljøet/omgivelsene. Litt tankestimuli -

      A Feeling for The Organism - Evelyn Fox Keller, W.H. Freeman & Company, ISBN 0716714337 (biografi/bok om genforsker Barbara McClintock, som oppdaget at det legemiddel og vaksineindustrien kaller virus egentlig er kroppens egne nydannede genkombinasjoner. Hennes oppdagelser ble også grunnlaget for den nye genlæren epigenetikk)
      The discovery and characterization of transposable elements: the collected papers of Barbara McClintock - Barbara McClintock, Garland Publishing, Inc., ISBN 0824013913
      Living with the Fluid Genome - Mae Wan Ho, Institute of Science In Society, ISBN 0954492307
      The Biology of Belief: Unleashing the Power of Consciousness, Matter, & Miracles - Bruce H. Lipton, Hay House, ISBN 1401923127
      Genetic Engineering Dream or Nightmare?: Turning the Tide on the Brave New World of Bad Science and Big Business - Mae-Wan Ho, Continuum International Publishing Group, ISBN 0826412572
      Seeds of Deception - Jeffrey M. Smith, Green Books, ISBN 1903998417
      Exploding the Gene Myth: How Genetic Information Is Produced and Manipulated by Scientists, Physicians, Employers, Insurance Companies, Educators, and Law Enforcers - Ruth Hubbard, Elijah Wald, Beacon Press ISBN 0807004316

      Enhver bok om epigenetikk funker også bra.

      Moderne forskning, innen epigenetikk, har også vist at mors tanker og følelser under svangerskapet skrur gener av og på i fosterkroppen, slik at mors mentale og følelsesmessige tilstand i veldig stor grad bestemmer fosterkroppens utvikling, utover mors kosthold under svangerskapet. Samt eventuelle næringsubalanser eller kjemikaliebelastning før svangerskapet. Det siste også fordi det er dokumentert at mors kropp skiller ut kjemikalier til fosterkroppen, dvs dem som klarer å krysse morkaken, akkurat som kvinnekroppen gjør via menstruasjonen. Det har derfor lenge vært en teori om at grunnen til at kvinner normalt har levd lengre enn menn er fordi de kan avgifte seg selv i større grad enn menn fordi de kan skille ut kjemikalier via menstruasjonen.

    4. Anonym3. november 2012 kl. 20.16
      Om mor, under svangerskapet, drikker mye alkohol, hvis sluttprodukt i kroppen er acetaldehyd, eller har candidaovervekst, som også produserer acetaldehyd (og etanol), så er sjansen stor for at barnet blir født alvorlig sykt. Ofte diagnostiseres dette som såkalt autoimmune sykdommer, men dette er bare tull og tøys, da kroppen slettes ikke angriper seg selv, men snarere prøver å kvitte seg med acetaldehydet. Grunnen er fordi acetaldehyd binder seg til fettsyrer og aminosyrer i kroppsvev og celler, blodceller inkludert, og forstyrrer og svekker funksjonen til og integriteten i disse. Når acetaldehyd binder seg til fett eller aminosyrer dannes nye forbindelser, som kroppen oppfatter som ikke-selv, og derfor prøver å kvitte seg med. Måten kroppen gjør dette på er som regel gjenom å starte lokale betennelser i organet/veet/cellene de nye forbindelsene befinner seg i, slik at disse brytes ned av hvite blodlegemer og enzymer produsert av lokale bakterier, og kan skilles ut av kroppen. Dette er mao en helt naturlig og positiv funksjon, hvor kroppen aktivt prøver å helbrede seg selv, og ikke tegn på degerasjon eller såkalt autoimmun sykdom. Og i de tilfeller hvor barn blir født med såkalt autoimune sykdommer så er dette ofte en årsak, utover næringsubalanser og kjemikaliebelastning. Og ikke minst konsum av matemner som blant mye annet forårsaker betennelser i kroppen, så som bl.a soyaprodukter, transfett og planteoljer, m.m.

      Om du er helt "riktig navla," hvor er smertene i forhold til den? Smerter på høyre side av ryggen, og som ikke har en helt åpenbar årsak i at du f.esk bærer mye på høyre side, etc indikerer ubalanse i lever eller galleblære. Har du vondt også mellom skulderbladene indikeres også magesekken. Kjenner du igjen noen symptomer -
      http://en.wikipedia.org/wiki/Cholecystitis#Signs_and_symptoms
      http://en.wikipedia.org/wiki/Cholelithiasis#Symptoms
      http://en.wikipedia.org/wiki/Hepatitis#Signs_and_symptoms
      http://drmyhill.co.uk/wiki/Hypochlorhydria_-_lack_of_stomach_acid_-_can_cause_lots_of_problems
      http://metabolichealing.com/key-integrated-functions-of-your-body/gut/lack-of-adequate-stomach-acid-what-you-don-t-know-could-be-causing-major-distress/

      Om du hadde i eddik som sto over natta og deretter kokte så lenge så skal det ikke være eddik igjen i vannet. Jeg bruker selv ca 1 hel eplecidereddikflaske pr gang, i en gryte som tar 22 liter, og jeg opplever aldri eddiksmak av kraften.

      PirkePetter
  12. Maja3. november 2012 kl. 23.29
    Takk for linkene, skal sette meg enda grundigere i dette. Veldig spennende! Høre jo logisk ut også. Var født med gulsot men vet ikke om det er av betydning?

    Smertene er lokalisert til høyre midtre/øvre del av ryggen. Høyere enn navlen. Smertene kjennes ut som noe er i "klem", og kommer som regel hvis jeg sitter. Har ikke kjent noe vondt mellom skulderbladene. Den nederste linken som referte til mangelfull produksjon av mavesyre hadde mange symptomer som stemte for meg. Hvis dette er gjeldene for meg, ser jeg at jeg trenger HCl, og et kjapt søk sa at matvarer som sitronsaft, eplecidereddik, selleri ++ inneholder mye av dette. Har du noen tanker i forhold til dette? Evt. ting jeg bør holde meg unna?

    Er helt imponert over hvor mye kunnskap du har, og at du tar deg tid til å svare så grundig. Virkelig, tusen takk!
    Svar
  13. Anonym4. november 2012 kl. 01.19
    Gulsot? Absolutt en mulig forbindelse all den tid plagene dine kan ha sitt opphav i leveren.

    Høyere enn navlen, på høyre side indikerer lever og/eller galleproblemer, og at du opplever smerten hovedsaklig når du sitter kan skyldes forstørret lever eller trykk på nerver i ryggraden, pga delvis skiveutglidning/subluksasjon eller muskelspenninger som påvirker ryggvirvlene, som påvirker leveren negativt. Info om forstørret lever -
    http://www.localhealth.com/article/enlarged-liver/symptoms

    Symptomer på nedsatt magesyreproduksjon er i mange tilfeller identiske med lever/galleproblemer, og nedsatt magesyreproduksjon er en av flere årsaker til lever/galleproblemer. En ting som hjelper begge tilstander er kraft/gelatin, og også mer protein og mettet fett (kokosolje eller upasteurisert smør især), samt kolesterol. Følger du kostholdet som promoteres i denne og de andre kraftmammabloggene i noen ukers tid skal du bli kvitt smertene dine, så fremt de ikke skyldes klem på nerver (subluksasjon) i ryggraden. Da må du en tur til kiropraktor eller osteopat først.

    Mer protein og et mer næringsrikt kosthold som inneholder både faktorer som trenges for magesyreproduksjon som lever og gallefunksjonen, samt bruk av organiske syrer som bl.a eddik, sitronsyre/sitronsaft og melkesyre og eddiksyre fra surnede melkeprodukter vil bidra til økt magesyreproduksjon så vel som bedret lever/gallefunksjon. Lettfordøyelige matemner som gjæret, speket, gravet, raket, røykt og tørket mat vil være til hjelp, og det gjelder også helt rå animalsk mat som i carpaccio, tartar, sushi og sashimi som helt rå. Rå eller lettstekt lever, samt rå eggeplommer inneholder mye av de næringsstoffer leveren trenger for å fungere optimalt, og aminosyren glycin i gelatin er helt livsnødvendig for at leveren skal være i stand til å avgifte seg selv fra kjemikalier, etc som den renser fra blodet.

    Kolin, som det også er mye av i lever og eggeplommer, er nødvendig for at leveren skal kunne sende fett videre etter at den har omdannet sukker fra maten til fett. Mangler man kolin får man fettlever, så vel som skrumplever eller leverkreft.

    En siste aminosyre, som også er nødvendig for normal lever og galleblærefunksjon er taurin, som det finnes svært mye av i hjerte. Da taurin ikke tåler varme særlig godt er rå eller spekede hjerter en god kilde, samt det meste av rå eller tradisjonelt tilberedt/konservert animalsk mat. Liker du fenalår vil du nok like spekede lammehjerter, som smaker nokså likt.

    Ting du bør unngå er hovedsaklig planteoljer, soya samt korn, frø, nøtter og belgfrukter som ikke har vært bløtlagt i syre eller gjæret, da fytinsyre i korn, soya, etc og planteoljer blokkerer magesyreproduksjonen/pepsinaktiviteten i magesekken, slik at maten ikke fordøyes skikkelig, og skaper mer arbeide for bl.a leveren. Når mageceller ikke produserer tilstrekkelig med syre produseres ikke et hormon i tarmen som gir leveren beskjed om å produsere galle, samt galleblæren beskjed om å tømme ut innholdet.

    PirkePetter
    Svar
  14. Maja4. november 2012 kl. 19.04
    Skal definitvt følge dette, spiser jo allerede flere av matvarene men er litt for glad i butikksjokolade..
    Krysser fingre og tær og håper plagene gir seg!
    TAKK TAKK TAKK:)
    Svar
  15. Anonym12. november 2012 kl. 13.57
    Ps - jeg glemte helt å nevne at trang til sjokolade normalt et et symptom på mangel på magnesium

    PirkePetter
    Svar
  16. Anonym12. november 2012 kl. 17.38
    PirkePetter: Ser du er litt i siget om dagen, så jeg prøver igjen... Tror du at du kan skrive litt om hva man kan gjøre med hemorroider og sykt mye kløe i endetarmen?
    Svar




    1. Anonym13. november 2012 kl. 21.30
      Om du er samme person som spurte om dette her - http://senseoflife.blogg.no/1349647301_sndagsmorgenkos_med_v.html så har jeg allerede svart på spørsmålet ditt. Slik at du får sende hat-mailer til Anne Marit og be henne om å få fingen ut og godkjenne alle kommentarene mine og andres som venter på hennes godkjenning.

      Utover det åpenbare i hemorroider så er også hypotyreose så vel som anemi forårsaket av jernmangel og/eller B12mangel vanlige årsaker til kløe i bakdøra. Mer info her -
      http://www.pelviperineology.org/coloproctology/pruritus_ani_itchy_anus_etiologic_and_causative_factors.html
      http://www.helium.com/items/2171135-anal-itching-vitamins?page=3
      http://www.livestrong.com/article/277061-vitamins-for-rectal-itching/
      http://www.medicalnewstoday.com/articles/168728.php
      http://www.healingnaturallybybee.com/articles/treat14.php
      http://www.ehow.com/way_5243805_vinegar-helps-dry-itchy-skin.html

      Hemmoroider indikerer også mage-tarmproblemer som bør gjøres noe med.

      Kokosolje eller eplecidereddik utblandet i litt vann er kløestillende når de smøres på hemorroidene i følge både forskning og mange brukererfaringer.

      PirkePetter
  17. Anonym18. november 2012 kl. 20.40
    Dette er kanskje et dumt spørsmål, men kan man røyke ute om vinteren - når det er kaldt/kuldegrader? Har skikkelig lyst på et sånt røykeri, men usikker på om vi kan bruke det nå i vinter.

    Håper forresten du skriver blogginnlegg om andre ting du røyker også (kaviar feks), med oppskrift på hvordan du gjør det. Ser at røyka torskerogn nok kan bli en slager hjemme hos oss. Ellers sliter vi stort (desverre) med å få tak i laks og ørret som ikke er oppdrett - går det an å røyke fisk som torsk, sei, hyse feks?

    Pirke Petter: Er oppdrettsørret like ille som oppdrettslaks?

    Heidi
    Svar




    1. Fra jord til bord19. november 2012 kl. 11.04
      Ja, jeg røker både i plutt og minusgrader og i blest og fåkk- så det skulle ikke være et problem. Røkt torsk er jo nydelig, så da skulle sei og hyse være godt også er jeg sikker på- uten noen gang å ha smakt det :)
      Bøkling, altså røkt sild er jo nydelig, men den er vel varmrøkt tror jeg...

      Skal til å røke tørrsaltet bacon fra frilandsgris nå- det gleder jeg meg til. Torskerogn, skal jeg hive meg over med lyst til våren i sesont. Gleder meg til et barn til det, for kaviar er det beste jeg vet!


    2. Anonym19. november 2012 kl. 14.37
      All oppdrettsfisk som fores med soyapellets er helseskadelig, og også dyre/fiskeplageri. Litt info -
      http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329580

      Artikkelen viser til at fisk blant mye annet får betennelser i kroppen når de får soyapellets, men istedenfor å unngå soya skal man heller hybridisere fisken slik at den tåler enda mer soya. Bakvendtland og proindustri?

      Fiskefor inneholder også Monsantos BHA, BHT og ethoxyquin, som alle er svært helseskadelige og forårsaket massive organskader og organsvikt i de opprinelige testene foretatt av Monsanto selv. Kun omfattende korrupsjon er årsaken til at disse kjemikaliene, så vel som soya, finnes i så mange matemner og forprodukter i dag

      PirkePetter
  18. Henry13. februar 2013 kl. 18.20
    hei. torskerogna er superbillig nå, tenkte å hive meg over og røke i helga.... men hvor lang tid bør den ligge til røyking ?
    Svar




    1. Fra jord til bord13. februar 2013 kl. 21.06
      Åh, der spør du feil person.Jeg kan ikke dette rognefaget enda, men planlegger å bli ekspert. Rogn og kaviar er noe av det beste jeg kan få!
  19. Henry17. februar 2013 kl. 10.28
    Røkte torskerogna på 0,9 kg igår. Først halvtrakk jeg den i vann krydder og urter. Avkjølte den i kryddervannet, og tørket den godt. Så la jeg den på kulegrillen (provisorisk omgjort til røykeovn for kvelden) i ca 35-40 min. Resultatet ble knallgodt.
    Svar




    1. Fra jord til bord17. februar 2013 kl. 11.45
      Åhhh, stilig. Skal teste ut dette i røykeriet mitt! Takk for at du deler :)

  20. Anonym18. mars 2013 kl. 14.00
    Hei!
    Jeg håper det er ok at jeg stiller et spørsmål til PP her. Det jeg lurer på gjelder dårlig vekstutvikling hos min datter. Hun er svært liten for alderen og vi har fått konstatert forsinket sjelettmodning. Hun er åtte, men har en sjelettalder på ca.6 år. Både hun og hennes bror hadde normal fødselsvekt, men etter ca 4-5mnd (jeg fullammet) begynte de begge å miste vekt og høydetilvekst (de fulgte ikke kurven sin). Jeg tenkte den gang at jeg kanskje ikke hadde nok melk, og gjorde et forsøk på å gi morsmelkerstatning, men det var totalt uinteressant så det ble bare med forsøket.
    Jeg har stort sett tenkt at det at jeg har små barn har en sammenheng med at jeg også var ganske liten som barn, men kom sent i pubertet (ca.15år). Jeg endte til slutt opp som ganske høy (er over 170 i dag). Min sønn har utviklet seg fra å være liten i 5-6 års alderen til å bli innenfor det vi synes er normalt i dag (10år og 140cm).
    Min datter derimot er fremdeles veldig liten og det bekymrer oss en del. I en alder av 8 år er hun bare 116cm. Hun ser ikke spesielt tynn ut og er helt normal bortsett fra at hun ser ut som hun er 2 år yngre enn hun er. Når det gjelder mat så smaker hun gjerne på nye ting og liker ganske mye, men spiser generelt lite. Hun har allikevel godt med energi. Vi drikker melk fra bonde, kjøper ost og smør fra Tidsporten og lager kefir, men dessverre så liker hun ikke kefir og ost. Jeg smører tykke lag med upasteurisert smør på brødmat (hjemmebakt). Hun drikker nok ikke mer enn et glass melk og spiser et egg om dagen. Til middag lager jeg mat fra bunnen og stort sett unngår vi ferdigprosessert mat. Jeg lager egen kraft, men må innrømme at jeg ikke er flink nok til å bruke det ofte nok i maten. Hun klager av og til over ubehag i magen, men jeg synes ikke hun har symptomer som minner om cøliaki. Kanskje kan man ha cøliaki uten å ha de helt klassiske symptomene som oppblåst mage og flytende avføring..? Hun ble testet (blodprøve) i to-års alderen uten at det gjorde utslag. Hun har ofte ganske løs avføring, men jeg tror ikke den er fettete og slik jeg har lest at er typisk for cøliaki.
    I det siste sier hun at hun ofte får kvalmesmak i munnen (kanskje reflux?). Hun er ellers i strålende humør og svært utadvendt når hun er på skole og hos andre. Følger skolen helt greit og er på alle måter en flott jente. Hjemme kan hun være mer irritabel og hissig, men det er kanskje ikke så uvanlig ;-)
    Har du noen tanker om hva den dårlige veksten kan skyldes? Kan det være bare familiært eller er det et symptom på noe hun mangler for å utvikle seg normalt? Er det noen spesielle næringsstoffer/vitaminer som er sentrale når det gjelder vekst? Mitt inntrykk er at selv om mange barn spiser dårlig så påvirker ikke det høyde utviklingen, eller tar jeg feil her.
    Jeg skulle så gjerne fått i henne mer av både kefir, kraft og annen næringstett mat, men det er ikke så lett når hun ikke spiser så mye. Jeg er svært takknemlig for råd.
    Hilsen Mette
    Svar




    1. Fra jord til bord19. mars 2013 kl. 11.34
      Pirkepetter legger ikke igjen kommentarer i min blogg lenger. Du kan henvende deg med samme kommentar i min blogg-venninne Anne Marit sin blogg http://senseoflife.blogg.no/ kan hende du er heldig å få napp der, men han planlegger å trekke seg bort fra kommentarfeltet der også.

      Jeg mener det er viktig at du vektlegger å få i jenta nok protein, mettet fett og gelatin/kraft til alle måltid, dersom hun ikke spiser ost, kefir eller mer melkemat enn det du skisserer. Rikelig med de fettløselige vitaminene A, D og K- vitaminer (disse får du i den fermenterte fiskeleveroljen/smørsyren som du får kjøpt hos www.tidsporten.no) er også svært viktig for et barn i vekst i tillegg til magnesium som kun får i den lille om du lager mye kraftbasert mat. Brennesle inneholder også magnesium og snart kan du plukke friske skudd du kan ha i gryter, supper og i brød. Du bør også syrne melet når du baker eller bruke surdeigsbakst for å bryte ned fytinsyren som stjeler mineraler fra matemnenet du spiser. Disse råd har jeg fått i sin tid og har hjulpet mine til økt vekst, bedre tarmhelse og normal utvikling! Eggeplommer kan du lure i supper, sauser, gryter, graut, smoothies og vaniljesaus som gjør at du også får i henne all den gode næringen i plommen, uten at det oppdages... Du kan venne henne til å svelge kapsler og kan få i henne gelatin og fiskelever på denne måten om du ikke får i henne oljen/smørsyren naturell. Gelatinkapsler er også fine å ta til frokost og kvelds. Du finner utover dette mange fine oppskrifter her i bloggen på kraftkost og mat og drikke med gelatin i. Lykke til :)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar