Oppskrift på hjemmelaget morsmelkerstatning
Dette er et følsomt tema for min del og helt sikkert for mange andre.
Her er min historie først, vil du rett på sak kan du hoppe over den
første delen med tekst.
Meningene er så mange og forskjellige, noen er ammeforkjempere og ammer gjerne i flere år mens andre velger å ikke amme i det hele tatt. Andre vil så gjerne, men må gi opp av forskjellige årsaker. Min drømmesituasjon hadde vært det første alternativet, men ble det siste. Jeg var innstilt på å amme mitt første barn og den perioden på omlag 2 måneder ser jeg tilbake på som trøblete og vond. Smertene og sårheten, melkespreng og plagene kom på meg som julekvelden på kjerringa - ingen hadde fortalt eller advart meg om at det kunne bli slik. Man ser jo disse romantiske bildene av mødre som med en ro og harmoni ammer barnet sitt, så avslappet og kjærlig. Det er helt sikkert tilfellet for mange og det unner jeg de virkelig. Det var det ikke for meg.
Da jeg gikk gravid med nummer 2 var jeg fortsatt innstilt på å amme og denne gangen skulle jeg virkelig få det til! Jeg var forberedt på alt som kunne gå galt og følte at jeg hadde forberedt meg i den grad jeg kunne. Da både fysisk og psykisk. Jeg var nøye med kosthold slik at melkeproduksjonen var bra og slik at rekonvalesenstiden ble så kort og uproblematisk som mulig etter fødsel. Jeg fokuserte på og visualiserte at dette skulle gå greit, denne gangen skulle jeg greie det. Den store dagen var omsider der, fødselen var uproblematisk og kort summert en fin opplevelse. Gutten ble lagt til brystet, jeg var forventningsfull og naturlig nok spent på hvordan dette ville gå. Han tok brystet lettere enn sin søster og all denne plundringen er jo som regel verst med det første barnet. Jeg følte meg lettet. Han spiste godt og jeg var påpasselig med at han hele tiden hadde riktig sugetak. Pleierne mente dette så ut til å gå riktig bra tross i at jeg jo på forhånd hadde uttrykt min bekymring med tanke på dette. Vi dro hjem, trygge på at vi hadde dette under kontroll. Der tok vi feil.
Sugetaket ble på et tidspunkt feil (på begge sider selvsagt) og marerittet var i gang. Jeg fikk blodblemmer (fortsettelse er ikke for sarte sjeler, dere er herved advart!), som sprakk opp og ble til blødende åpne sår. Et ble til flere og hver ammestund ble forvandlet til et smertehelvete. I og med at ammestundene var så hyppige fikk ikke sårene mulighet til å gro, de blir derimot større og dypere. Min samboer beskrev brystvortene mine som blodige kjøttkaker. Jeg trenger vel ikke å gi flere beskrivelser. Jeg smurte, lufttørket, brukte skjold og skjell - ja jeg prøvde det som var å prøve. Med sammenbitte tenner og tårer som trillet prøvde jeg å tviholde på håpet - dette går over, bare hold ut! Stakkars gutten fikk mye blod med morsmelka, det så absolutt ikke bra ut da han gulpet rødt etter måltidet.
Så kom trøsken. For de som ikke vet er dette et soppbelegg som dannes i de såre fuktige sprekkene på brystvortene og videre spres til innsiden av babyens munn. Vi ble kjente fjes hos ammehjelpen på sykehuset og fikk til og med privatnummeret til sykepleieren som jobbet der. Da vi kom dit med påvist trøske fikk jeg beskjed om å ta en pause fra ammingen og heller låne med en slik pumpemaskin hjem. Da ville babyen få behandling og drikke av flaske mens jeg pumpet og kanskje fikk sårene til å gro. Jeg pumpet. Og pumpet... Og håndmelket. Det ble mindre og mindre melk. Jeg pumpet hver 2 time dag og natt i flere døgn, i håp om at melkeproduksjonen skulle øke mens jeg gråt fortvilet. Stress er ikke melkeproduksjonens beste venn. Min melk var ikke lengre nok til å mette gutten.
Det føltes som et enormt nederlag og sorgfølelsen var overveldende. Enden på visa var at jeg fikk brystbetennelse med tilhørende skyhøy feber, jeg var satt helt ute av spill. Smertestillende ville jeg ikke ta. Jeg satt i sengen og pumpet som en slags zombie men ville ikke gi opp. Samboer måtte nærmest slite pumpa ut av hendene på meg og forklare at løpet var kjørt, det var ingen vei tilbake. Jeg gråt ustanselig i timer, hver dag, i mange uker. Tro det eller ei - jeg gråter fortsatt innimellom og tror faktisk at jeg aldri helt vil komme over at jeg ikke greide å amme barna mine så lenge som jeg hadde sett for meg og ønsket.
Jeg husker godt et av de første barseltreffene hos helsesøster, vi var 6-7 nybakte mødre som møttes der med våre små hjerteknusere. Det treffet var en grusom opplevelse for min del, da jeg var den eneste som ikke ammet. Alle satt rundt meg og gløttet kjærlig ned på sine små som så fornøyde forsynte seg av det mor hadde å tilby. Det ble selvsagt mye snakk om amming og det ble utvekslet erfaringer med mer. Jeg kjente tårene presset på helt til jeg bare måtte ta med med småen, tusle hulkende og snufsende ut derfra.
I det tidsrommet hadde vi ikke tilgang til fersk melk og jeg visste heller ikke om mulighetene med kefirkorn så mitt alternativ ble morsmelkerstatning type Hipp. Å måtte gi gutten min dette samtidig som vi ikke lengre hadde den samme kontakten som når man ammer - var helt pyton. Jeg smurte tuppen på flaska med kokosolje før hvert måltid slik at den beskyttet mot den butikkjøpte morsmelkerstatningens skadelige substanser og tilførte viktig fett blant annet. En mager trøst for min del, men dog en trøst.
Er det noen som kjenner seg igjen her? Hadde jeg som sagt hatt tilgang på fersk melk eller kefirkorn hadde jeg laget en hjemmelaget morsmelkerstatning som denne. Som vi vet er morsmelk all annen spedbarnsmat overlegen, den gir i seg selv grunnlaget for stødig utvikling samt god helse for barnet livet ut. Brystmelk fra en velernært mor er utvilsomt det beste valget i denne sammenhengen, med en perfekt kombinasjon av energi og næringsstoffer barnet ditt trenger den første tiden. Kan man av grunner som mine ikke amme, ikke vil av av en eller annen årsak eller kanskje har adoptert - kan man likevel lage et ferskt og næringstett alternativ hjemme på sitt eget kjøkken.
Synes du det høres risikabelt ut? Denne oppskriften og ingrediensene er
godkjent og brukt av medlemmer av Weston A Price Foundation med
styremedlem Sara Pope (The Healthy Home Economist) i front. Jeg har
oversatt oppskriften og målene samtidig som jeg har gjort noen
justeringer ut i fra veiledning fra en utdannet og kunnskapsrik
ernæringsfysiolog (og god venn/støttespiller).
Håper den kan være til nytte - det lindrer på en måte også for min del hvis akkurat dette kan gi andre det jeg ikke fikk gitt i den tidsperioden frem til møtet med fast føde og ferskmelk på flaska. Vi vil jo alle det beste for barna våre, eller hva? Summa summarum: dette er det nest beste alternativet etter en mors brystmelk, næringsmessig. Butikkjøpt erstatning har gjennomgått høy varmebehandling for å steriliseres før tørking og oppmaling til pulver. Dette dreper de gode tarmvennlige bakteriene og enzymene i tillegg til mye av næringen. Sluttresultatet vil være tungt fordøyelig, gi immunreaksjoner og over tid skade det lille tarmsystemet. Miksen inneholder ofte planteoljer i tillegg, som er svært helseskadelig (skader også tarmen) - for oss alle! Har man uansett ikke noe annen mulighet, finnes det løsninger som kan beskytte mot skadelige substanser fra morsmelkerstatningen frem til barnet begynner med fast føde. Jeg vil komme tilbake til dette!
Er du fortsatt skeptisk med tanke på å drikke eller servere fersk melk som ikke er varmebehandlet slik butikkjøpt melk er? Da vil jeg anbefale deg å lese noen informative og myteknekkende innlegg her. Ta deg tid til å lese i kommentarfeltene. Sjansen for at du blir overbevist er stor!
Ok! Over til oppskriften på hjemmelaget morsmelkerstatning.
Du trenger:
* 4,7 dl upasteurisert kumelk (øko om mulig) evt syrnet H-melk (da må man ha kefirkorn) Får du tak i råmelk fra kua (den første melka når den har kalvet) er det ypperlig!
* 0,6 dl flytende myse (oppskrift her (myse av kefir) og her (myse av ferskmelk)
* 0,3 dl (ca 2 spiseskjeer) aller helst upasteurisert fløte (ikke ultrapasteurisert!) (du kan også bruke melkefettet som samler seg på toppen av ferskmelka, hvis du har tilgang til det)
* 1/2 ts (nøytral) torskeleverolje (kjøpes blant annet her )
* 1/4 ts smørolje (høyt vitamininnhold) (kjøpes blant annet her ) (du kan evt erstatte disse to ingrediensene med torskelever/smøroljeblandingen her. Det sistnevnte produktet kan du forresten lese mer om her.
* (valgfritt) 1 ts lett smeltet ghee/klarnet smør (kjøpes her eller her )
* 2 ts virgin kokosolje (med kokossmak, altså den uraffinerte. Denne skal være av beste kvalitet, men denne er også grei.)
* (valgfritt) 2 ts næringsgjær (ikke nødvendig for et optimalt resultat næringsmessig, kan utelates hvis tilsettingen ikke løses opp og gir klumper i melkeblandingen. Kjøpes blant annet her )
* 2 ts gelatin (kjøpes her , her , her eller her )
* 4,4 dl filtrert vann, eller rent vann fra brønn, bekk e.l
Fremgangsmåte:
Fyll en liten kjele med halvparten av vannet og varm opp på medium temp. Tilsett gelatin og rør innimellom til pulveret er oppløst.
Ta kjelen av plata og tilsett resten av vannet slik at det avkjøles litt.
Rør inn kokos - og smøroljen/torskeleveroljen, til de smelter/løses opp.
Fyll en blender med resten av ingrediensene og til slutt innholdet i kjelen.
Bland i omlag 3 sekunder. Ikke bland for lenge, kjøreturen i blenderen dreper noe av melkesyrebakteriene blant annet.
Hell den ferdige melkeblandingen i en stor eller flere små glassbeholdere eller krukker, med tett lokk. Glassene må selvsagt være rene og hele, det samme med utstyret man bruker.
Husk: morsmelk eller morsmelkerstatning skal IKKE varmes i mikrobølgeovn!
Denne blandingen vil holde seg en uke i kjøleskap. Den vil trolig skille seg etter å ha stått i kjøleskapet en stund, men konsistensen vil bli grei igjen når den varmes opp eller ristes etter å ha stått i romtemperatur. Det samme om du velger å lage mye og fryse ned porsjoner, fløten vil klumpe seg eller tykne litt. Men ingen fare - blandingen er fortsatt like god og næringsrik.
Under her kan du se video med fremgangsmåten laget av Sara Pope. Min oppskrift er noe forenklet, uten at det har noen negativ innvirkning på næringsinnhold eller kvalitet på det ferdige produktet. Her har vi valgt å ikke ta med laktose, Bifidobacterium Infantis Powder(melkesyrebakterier), eller Acerola(C-vitamin) fordi det i utgangspunktet er nok melkesukker og melkesyrebakterier i kumelka(upasteurisert/syrnet) og naturlige vitaminer i smørolje og torskeleverolje. Når eller hvis melka syrnes i tillegg vil melkesukkeret omdannes til organiske syrer (melkesyre) av melkesyrebakteriene. Er man følsom ovenfor melkesukker/laktose anbefales det derfor at melka syrnes før den tilsettes som en av ingrediensene i oppskriften.
Og planteoljene (solsikke, sesam - og olivenolje) har vi fjernet av den grunn at smør, fløte og melkefett inneholder akkurat nok plantefettsyrer til å dekke behovet.
Dessuten har planteoljer i likhet med soya (man må IKKE velge morsmelkerstatning basert på soya!) mange helseskadelige virkninger og blokkerer både proteinopptaket i magesekken og opptak av D vitamin i tarmen. Planteoljer vil skade tarmslimhinnene og gjøre dem betente. Vil du vite mer om hvorfor du og barna dine bør holde dere langt unna planteoljer kan du lese mer her. Soya vil jeg komme tilbake til senere.
Håper dette innlegget kan være til nytte for de som i likhet med meg ikke fikk mulighet til å amme. Har du tilgang til ferskmelk kan resten av ingrediensene kjøpes via nett eller i butikk. Angående ferskmelk må man bare være frempå - søk etter telefonnummer, e-mail adresser eller stikk innom hvis du har melkebønder i nærheten. Vær søt og snill, be pent om du kan få kjøpe noen liter. Bønder er trivelige mennesker og er som regel behjelpelige når det gjelder slike ting.
En annen mulighet er å gjøre som noen av wicka mødrene - dann en innkjøpsring hvor man bytter på å kjøre innover for å kjøpe/hente melk for flere, så sparer man tid og kanskje en pengeslant. Trenger du kefirkorn kan du ta kontakt med en av oss bloggmødrene - vi kan sende i posten!
Det finnes en oppskrift på morsmelkeerstatning basert på lever - for barn som reagerer på ferskmelk i morsmelkerstaningen. Det skal være nevnt at gelatinet som er tilsatt i denne versjonen gjør den mer "tålbar", og som nevnt, syrner man melka i tillegg er det liten sjans for negativ reaksjon. Jeg skal uansett komme tilbake med oppskrift i et annet innlegg, jeg ser det begynner å fylle seg opp her nå :-)
Lykke til og kom gjerne med tilbakemeldinger om dette er noe du bestemmer deg for å prøve!
Meningene er så mange og forskjellige, noen er ammeforkjempere og ammer gjerne i flere år mens andre velger å ikke amme i det hele tatt. Andre vil så gjerne, men må gi opp av forskjellige årsaker. Min drømmesituasjon hadde vært det første alternativet, men ble det siste. Jeg var innstilt på å amme mitt første barn og den perioden på omlag 2 måneder ser jeg tilbake på som trøblete og vond. Smertene og sårheten, melkespreng og plagene kom på meg som julekvelden på kjerringa - ingen hadde fortalt eller advart meg om at det kunne bli slik. Man ser jo disse romantiske bildene av mødre som med en ro og harmoni ammer barnet sitt, så avslappet og kjærlig. Det er helt sikkert tilfellet for mange og det unner jeg de virkelig. Det var det ikke for meg.
Da jeg gikk gravid med nummer 2 var jeg fortsatt innstilt på å amme og denne gangen skulle jeg virkelig få det til! Jeg var forberedt på alt som kunne gå galt og følte at jeg hadde forberedt meg i den grad jeg kunne. Da både fysisk og psykisk. Jeg var nøye med kosthold slik at melkeproduksjonen var bra og slik at rekonvalesenstiden ble så kort og uproblematisk som mulig etter fødsel. Jeg fokuserte på og visualiserte at dette skulle gå greit, denne gangen skulle jeg greie det. Den store dagen var omsider der, fødselen var uproblematisk og kort summert en fin opplevelse. Gutten ble lagt til brystet, jeg var forventningsfull og naturlig nok spent på hvordan dette ville gå. Han tok brystet lettere enn sin søster og all denne plundringen er jo som regel verst med det første barnet. Jeg følte meg lettet. Han spiste godt og jeg var påpasselig med at han hele tiden hadde riktig sugetak. Pleierne mente dette så ut til å gå riktig bra tross i at jeg jo på forhånd hadde uttrykt min bekymring med tanke på dette. Vi dro hjem, trygge på at vi hadde dette under kontroll. Der tok vi feil.
Sugetaket ble på et tidspunkt feil (på begge sider selvsagt) og marerittet var i gang. Jeg fikk blodblemmer (fortsettelse er ikke for sarte sjeler, dere er herved advart!), som sprakk opp og ble til blødende åpne sår. Et ble til flere og hver ammestund ble forvandlet til et smertehelvete. I og med at ammestundene var så hyppige fikk ikke sårene mulighet til å gro, de blir derimot større og dypere. Min samboer beskrev brystvortene mine som blodige kjøttkaker. Jeg trenger vel ikke å gi flere beskrivelser. Jeg smurte, lufttørket, brukte skjold og skjell - ja jeg prøvde det som var å prøve. Med sammenbitte tenner og tårer som trillet prøvde jeg å tviholde på håpet - dette går over, bare hold ut! Stakkars gutten fikk mye blod med morsmelka, det så absolutt ikke bra ut da han gulpet rødt etter måltidet.
Så kom trøsken. For de som ikke vet er dette et soppbelegg som dannes i de såre fuktige sprekkene på brystvortene og videre spres til innsiden av babyens munn. Vi ble kjente fjes hos ammehjelpen på sykehuset og fikk til og med privatnummeret til sykepleieren som jobbet der. Da vi kom dit med påvist trøske fikk jeg beskjed om å ta en pause fra ammingen og heller låne med en slik pumpemaskin hjem. Da ville babyen få behandling og drikke av flaske mens jeg pumpet og kanskje fikk sårene til å gro. Jeg pumpet. Og pumpet... Og håndmelket. Det ble mindre og mindre melk. Jeg pumpet hver 2 time dag og natt i flere døgn, i håp om at melkeproduksjonen skulle øke mens jeg gråt fortvilet. Stress er ikke melkeproduksjonens beste venn. Min melk var ikke lengre nok til å mette gutten.
Det føltes som et enormt nederlag og sorgfølelsen var overveldende. Enden på visa var at jeg fikk brystbetennelse med tilhørende skyhøy feber, jeg var satt helt ute av spill. Smertestillende ville jeg ikke ta. Jeg satt i sengen og pumpet som en slags zombie men ville ikke gi opp. Samboer måtte nærmest slite pumpa ut av hendene på meg og forklare at løpet var kjørt, det var ingen vei tilbake. Jeg gråt ustanselig i timer, hver dag, i mange uker. Tro det eller ei - jeg gråter fortsatt innimellom og tror faktisk at jeg aldri helt vil komme over at jeg ikke greide å amme barna mine så lenge som jeg hadde sett for meg og ønsket.
Jeg husker godt et av de første barseltreffene hos helsesøster, vi var 6-7 nybakte mødre som møttes der med våre små hjerteknusere. Det treffet var en grusom opplevelse for min del, da jeg var den eneste som ikke ammet. Alle satt rundt meg og gløttet kjærlig ned på sine små som så fornøyde forsynte seg av det mor hadde å tilby. Det ble selvsagt mye snakk om amming og det ble utvekslet erfaringer med mer. Jeg kjente tårene presset på helt til jeg bare måtte ta med med småen, tusle hulkende og snufsende ut derfra.
I det tidsrommet hadde vi ikke tilgang til fersk melk og jeg visste heller ikke om mulighetene med kefirkorn så mitt alternativ ble morsmelkerstatning type Hipp. Å måtte gi gutten min dette samtidig som vi ikke lengre hadde den samme kontakten som når man ammer - var helt pyton. Jeg smurte tuppen på flaska med kokosolje før hvert måltid slik at den beskyttet mot den butikkjøpte morsmelkerstatningens skadelige substanser og tilførte viktig fett blant annet. En mager trøst for min del, men dog en trøst.
Er det noen som kjenner seg igjen her? Hadde jeg som sagt hatt tilgang på fersk melk eller kefirkorn hadde jeg laget en hjemmelaget morsmelkerstatning som denne. Som vi vet er morsmelk all annen spedbarnsmat overlegen, den gir i seg selv grunnlaget for stødig utvikling samt god helse for barnet livet ut. Brystmelk fra en velernært mor er utvilsomt det beste valget i denne sammenhengen, med en perfekt kombinasjon av energi og næringsstoffer barnet ditt trenger den første tiden. Kan man av grunner som mine ikke amme, ikke vil av av en eller annen årsak eller kanskje har adoptert - kan man likevel lage et ferskt og næringstett alternativ hjemme på sitt eget kjøkken.
Bildet er lånt herfra.
Denne bloggeren har forøvrig gitt lignende melkeblanding til sin
adopterte sønn. Hun skriver i tillegg om farene ved butikkjøpt
morsmelkerstatning blant annet.
Håper den kan være til nytte - det lindrer på en måte også for min del hvis akkurat dette kan gi andre det jeg ikke fikk gitt i den tidsperioden frem til møtet med fast føde og ferskmelk på flaska. Vi vil jo alle det beste for barna våre, eller hva? Summa summarum: dette er det nest beste alternativet etter en mors brystmelk, næringsmessig. Butikkjøpt erstatning har gjennomgått høy varmebehandling for å steriliseres før tørking og oppmaling til pulver. Dette dreper de gode tarmvennlige bakteriene og enzymene i tillegg til mye av næringen. Sluttresultatet vil være tungt fordøyelig, gi immunreaksjoner og over tid skade det lille tarmsystemet. Miksen inneholder ofte planteoljer i tillegg, som er svært helseskadelig (skader også tarmen) - for oss alle! Har man uansett ikke noe annen mulighet, finnes det løsninger som kan beskytte mot skadelige substanser fra morsmelkerstatningen frem til barnet begynner med fast føde. Jeg vil komme tilbake til dette!
Er du fortsatt skeptisk med tanke på å drikke eller servere fersk melk som ikke er varmebehandlet slik butikkjøpt melk er? Da vil jeg anbefale deg å lese noen informative og myteknekkende innlegg her. Ta deg tid til å lese i kommentarfeltene. Sjansen for at du blir overbevist er stor!
Ok! Over til oppskriften på hjemmelaget morsmelkerstatning.
Du trenger:
* 4,7 dl upasteurisert kumelk (øko om mulig) evt syrnet H-melk (da må man ha kefirkorn) Får du tak i råmelk fra kua (den første melka når den har kalvet) er det ypperlig!
* 0,6 dl flytende myse (oppskrift her (myse av kefir) og her (myse av ferskmelk)
* 0,3 dl (ca 2 spiseskjeer) aller helst upasteurisert fløte (ikke ultrapasteurisert!) (du kan også bruke melkefettet som samler seg på toppen av ferskmelka, hvis du har tilgang til det)
* 1/2 ts (nøytral) torskeleverolje (kjøpes blant annet her )
* 1/4 ts smørolje (høyt vitamininnhold) (kjøpes blant annet her ) (du kan evt erstatte disse to ingrediensene med torskelever/smøroljeblandingen her. Det sistnevnte produktet kan du forresten lese mer om her.
* (valgfritt) 1 ts lett smeltet ghee/klarnet smør (kjøpes her eller her )
* 2 ts virgin kokosolje (med kokossmak, altså den uraffinerte. Denne skal være av beste kvalitet, men denne er også grei.)
* (valgfritt) 2 ts næringsgjær (ikke nødvendig for et optimalt resultat næringsmessig, kan utelates hvis tilsettingen ikke løses opp og gir klumper i melkeblandingen. Kjøpes blant annet her )
* 2 ts gelatin (kjøpes her , her , her eller her )
* 4,4 dl filtrert vann, eller rent vann fra brønn, bekk e.l
Fremgangsmåte:
Fyll en liten kjele med halvparten av vannet og varm opp på medium temp. Tilsett gelatin og rør innimellom til pulveret er oppløst.
Ta kjelen av plata og tilsett resten av vannet slik at det avkjøles litt.
Rør inn kokos - og smøroljen/torskeleveroljen, til de smelter/løses opp.
Fyll en blender med resten av ingrediensene og til slutt innholdet i kjelen.
Bland i omlag 3 sekunder. Ikke bland for lenge, kjøreturen i blenderen dreper noe av melkesyrebakteriene blant annet.
Hell den ferdige melkeblandingen i en stor eller flere små glassbeholdere eller krukker, med tett lokk. Glassene må selvsagt være rene og hele, det samme med utstyret man bruker.
Husk: morsmelk eller morsmelkerstatning skal IKKE varmes i mikrobølgeovn!
Denne blandingen vil holde seg en uke i kjøleskap. Den vil trolig skille seg etter å ha stått i kjøleskapet en stund, men konsistensen vil bli grei igjen når den varmes opp eller ristes etter å ha stått i romtemperatur. Det samme om du velger å lage mye og fryse ned porsjoner, fløten vil klumpe seg eller tykne litt. Men ingen fare - blandingen er fortsatt like god og næringsrik.
Under her kan du se video med fremgangsmåten laget av Sara Pope. Min oppskrift er noe forenklet, uten at det har noen negativ innvirkning på næringsinnhold eller kvalitet på det ferdige produktet. Her har vi valgt å ikke ta med laktose, Bifidobacterium Infantis Powder(melkesyrebakterier), eller Acerola(C-vitamin) fordi det i utgangspunktet er nok melkesukker og melkesyrebakterier i kumelka(upasteurisert/syrnet) og naturlige vitaminer i smørolje og torskeleverolje. Når eller hvis melka syrnes i tillegg vil melkesukkeret omdannes til organiske syrer (melkesyre) av melkesyrebakteriene. Er man følsom ovenfor melkesukker/laktose anbefales det derfor at melka syrnes før den tilsettes som en av ingrediensene i oppskriften.
Og planteoljene (solsikke, sesam - og olivenolje) har vi fjernet av den grunn at smør, fløte og melkefett inneholder akkurat nok plantefettsyrer til å dekke behovet.
Dessuten har planteoljer i likhet med soya (man må IKKE velge morsmelkerstatning basert på soya!) mange helseskadelige virkninger og blokkerer både proteinopptaket i magesekken og opptak av D vitamin i tarmen. Planteoljer vil skade tarmslimhinnene og gjøre dem betente. Vil du vite mer om hvorfor du og barna dine bør holde dere langt unna planteoljer kan du lese mer her. Soya vil jeg komme tilbake til senere.
Håper dette innlegget kan være til nytte for de som i likhet med meg ikke fikk mulighet til å amme. Har du tilgang til ferskmelk kan resten av ingrediensene kjøpes via nett eller i butikk. Angående ferskmelk må man bare være frempå - søk etter telefonnummer, e-mail adresser eller stikk innom hvis du har melkebønder i nærheten. Vær søt og snill, be pent om du kan få kjøpe noen liter. Bønder er trivelige mennesker og er som regel behjelpelige når det gjelder slike ting.
En annen mulighet er å gjøre som noen av wicka mødrene - dann en innkjøpsring hvor man bytter på å kjøre innover for å kjøpe/hente melk for flere, så sparer man tid og kanskje en pengeslant. Trenger du kefirkorn kan du ta kontakt med en av oss bloggmødrene - vi kan sende i posten!
Det finnes en oppskrift på morsmelkeerstatning basert på lever - for barn som reagerer på ferskmelk i morsmelkerstaningen. Det skal være nevnt at gelatinet som er tilsatt i denne versjonen gjør den mer "tålbar", og som nevnt, syrner man melka i tillegg er det liten sjans for negativ reaksjon. Jeg skal uansett komme tilbake med oppskrift i et annet innlegg, jeg ser det begynner å fylle seg opp her nå :-)
Lykke til og kom gjerne med tilbakemeldinger om dette er noe du bestemmer deg for å prøve!
17 kommentarer:
Kristine21:12 4. mai 2012WOW. Ingen tvil om at du har gått grundig til verks. All respekt og honnør for slik formidabel innsats! Både på amme og morsmelksfronten. Jeg har slitt med amming selv, til alle 3 barna, så jeg vet mye om hvor vanskelig det er for noen av oss. Jeg var så heldig at det gikk med et nødskrik, forutsatt tårer, smerter og maks innsats. PUHH! Har ellers aldri lest oppskrift på slik morsmelkerstatning du har laget, men jeg hadde definitivt vurdert den ved behov. Veldig informativt og bra innlegg! Jeg skal granske linkene dine, for her var det mye nyttig! Takk for at du deler!Svar
Vibeke10:21 5. mai 2012Takk Kristine! Håper som sagt denne oppskriften kan hjelpe andre som er i samme situasjon som jeg var. Har heller ikke sett noe lignende i norsk utgave, men vet jeg hadde satt pris på og testet det ut hvis jeg hadde denne informasjonen da. Ja, det ble en del linker å se igjennom her - men til mange gode produkter og tekster :-) Uansett, flott å høre at det ordnet seg med amming og slikt til slutt, jeg unner alle mødre den opplevelsen!
- Une21:13 4. mai 2012Takk for et rørende og viktig innlegg. Jeg har selv en rimelig traumatisk ammehistorie bak meg, og skjønner godt hva du mener når du sier at man ikke helt kommer over det (spesielt når barnet man har fått i tillegg er av den skjøre sorten)... Flott at du tar opp dette viktige temaet, for det er veldig lite kunnskap og informasjon å grave fram om temaet morsmelkerstatninger, når man står der som fersk mor og trenger hjelp.Svar
- Vibeke10:28 5. mai 2012Jeg kan skjønne hva du mener. Det høres sikkert ekstremt ut for de som ikke har vært i samme situasjon og å se hvordan man kan reagere på dette. Det føles jo som man blir frarøvet noe av det viktigste man kan gi - det er jo dette vi kvinner er skapt for å gjøre, det mest naturlige i verden i likhet med å gå gravid, føde.
Ja, det er skremmende lite informasjon om slike alternativer og ikke minst om hvor helseskadelig butikkjøpt mme er. Håper man kan greie å spre dette budskapet!
- Anonym23:52 4. mai 2012Jeg kom til å tenke på at du hadde gelatin i oppskriften, og da skal ikke barn reagere på kumelk. Dette fordi gelatinet bedrer fordøyelsen av kaseinet i kumelka i følge forskning.Svar
Her er et råd så gammelt som fra 1905 -
Soak a piece of white gelatin an inch square in half a cupful of cold water for three hours. Put the cup in a saucepan of water and boil until the gelatin dissolves. When cold it forms a jelly. For infants one or two teaspoonfuls may be put into each nursing bottle of milk
Om barnet reagerer på fersk melk er det i grunnen bare til å surne melka også, heller enn å ty til melkeerstatning for melkeerstatningen. Og hvorfor ikke gjøre det helt optimalt næringsmesig, og inkludere lever i pureform i den ferske eller surnede melka? Babyen kommer til å vokse forbi mora i løpet av kort tid :-)
PirkePåsan
- Vibeke10:34 5. mai 2012Takk for tilleggsinfo, Påsan. I dette innlegget vil det nok dukke opp flere råd som disse og eventuelle justeringer etter hvert. Håper også at det vil komme noen personlige erfaringer man kan legge til!
- anne marit00:16 5. mai 2012Helt enig. Veldig viktig innlegg og supert at du har tatt deg tid til å hjelpe andre som havner i samme situasjon som deg. Jeg vet hvor viktig det var for deg å amme, nettopp fordi du vet det du vet om ernæring og helse. Samtidig har jeg sett gutten din - og han strutter av styrke og balanse. Til tross for at han ikke har blitt ammet veldig lenge så har han fått et møte med fast føde som de aller færreste barn i dette landet har. Hvor mange barn i dette landet spiser i dag rå lever, kraft, rogn, gelatin, fermentert fiskeleveroolje og ferskmelk - og er superhappy med det? Kanskje bare en håndfull - og en av dem sitter på fanget ditt. Så du trenger ikke bekymre deg for ham. Samtidig skjønner jeg den emosjonelle siden ved det - for det å amme er så nært og spesielt og noe alle nybakte mødre drømmer om å lykkes med. Men for mange er det trøblete å komme i gang. Jeg slet også med alle mine tre. Det ble både sår og smerter, brystbetennelse og mange tårer mens jeg stod i dusjen og prøvde å løse opp i elendigheten. Men likevel var det langt fra så ille som du beskriver - og for meg gled det etterhvert over og ammingen begynte å fungere. Kanskje hjelper det å tenke at du med dine erfaringer og den kunnskapen du har tilegnet deg gjennom ditt møte med blant annet en veldig pirkete venn kan hjelpe andre med å løse dette på en god måte? Det er alltid en mening med det vi opplever - og det er ofte de vanskeligste tingene vi vokser mest på. Sånn liker jeg å tenke. Viktig innlegg! KlemSvar
- Vibeke11:45 5. mai 2012Takk Anne Marit! Ja du har jo fått høre denne historien tidligere og jeg vet i tillegg at dette heller ikke var en lett sak for din del. Men som jeg sier eller skriver til alle som har kommet over kneika, jeg er så glad på deres vegne og unner alle mødre denne opplevelsen!
Jeg ser i likhet med deg en sterk og stødig gutt som ikke har plager eller er syk slik andre barn på hans alder er. Og det føles absolutt som et kjempestort plaster på såret! Det er godt å vite at han har får den næringen han trenger etter at han begynte å spise. I skrivende stund sitter han ved siden av meg og mumser surkål mens han stadig spør om "meje" :-) Det føles godt og trygt.
Man kan tenke og jeg tror også at det er en mening med alt som skjer, selv om det nødvendigvis ikke føles så positivt der og da. Man lærer og blir sterkere om ikke annet. Og så kommer man ved tilfeldigheter i kontakt med nye mennesker som det bare klaffer helt med. Vi vet nok begge hva jeg mener :-)
Klem tilbake!
Tussa07:18 5. mai 2012Tusen takk for oppskrift!Jeg har en melkebonde langt uti slekta.Må få ut finger'n og kontakte han...Jeg har ammet tre barn lenge og vel,men nå med fjerdemann ble alt trøblete pga kort tungebånd(og påfølgende feil sugetak,minkende melkemengde og baby som ikke gikk opp i vekt).Nå gir jeg Hipp,men dette høres absolutt mye bedre ut!Svar
- Vibeke11:50 5. mai 2012Håper den kan være til hjelp, blandingen ER utvilsomt mye bedre enn Hipp! Jeg ser likhetstrekk i historien din og jeg vil absolutt anbefale å kontakte slektningen din med fersk melk. Gjør du det og setter i gang med hjemmeproduksjon av mme vil jeg gjerne høre hvordan det går. Fin blogg du har forresten! Lykke til :-)
- Marianne14:49 5. mai 2012Dette var gripende! Ble helt på gråten her jeg satt i min lille horomonelle ammeboble. Med forrige barn hadde vi en litt trøblete start og det tok 3 måneder før det var smertefritt å amme. Men det var nok laaaaangt fra så ille som du beskriver. Det høres forferdelig ut! Jeg ammet eldstemann til jeg ble gravid igjen og litt til, så denne gangen var det bare å koble bebisen på. Utrolig deilig når ting funker som det skal :)Svar
Jeg har sett denne oppriskften på wp, og tenkt at det så utrolig mye bedre ut enn alt av ferdigkjøpt mme. Veldig bra at du har tatt opp temaet og oversatt til norsk, med linker til hvor ting kan kjøpes etc. Trampeklapp! - Vibeke10:36 6. mai 2012Åh, så flott for dere! :-) Vi med veldig lys hud og blondt/rødt hår er visstnok mer utsatt for problemer som dette iom at huden er så sensitiv/tynn og lett blir sår. Afrikanske kvinner for eksempel, opplever sjelden det samme. Fint at du holdt det "gående" da, sånn at du ikke behøvde å starte opp helt på nytt med nr 2 :-)Svar
Nyt ammetid og nybebistid, vi gleder oss til å møte det lille vidunderet! Denne oppskriften er jo kjekk å ha også for kvinner som ammer (eller fedre!), man vet jo aldri hva som kan skje. God å ha i bakhånd! 
Fleksitarianerliv10:57 7. mai 2012Stakkars deg! Fikk klump i halsen og i magen og vondt i hele meg når jeg leste din histore <3. Jeg ga min eldste datter mme av soya (les:katastrofe) etter 4 måneder med utrolig dårlig kjemi oss i mellom. Det tok noen sekunder ifra jeg la henne til brystet og til melken slapp, noe som gjorde den utrolig sultne og utolmodige lille helt hysterisk. Jeg reagerte med stress og trodde jeg ikke hadde nok melk og løftet henne opp og bysset i vei i stedet for å la henne ligge der når melken slapp. Alt ble stress og mye tårer og en følelse av at jeg ikke strakk til som mor. Ikke bra og veldig trist. Da jeg begynte å få selvtilliten på plass, melkeproduksjonen var i ferd med å ta seg opp og var på god vei med å få ordnings på sakene, så ble det sommerferie og min velmenende mor blandet seg inn: "staaaaakars banje hon e altfor tynnje- du må gje hon meire mat!". Selvtilliten min forsvant fullstendig og hun bygde deretter cellene sine på soya og glukosesirup i halvannet år. I dag har hun såkalt gluten og melkeintoleranse. Men vi reparerer for harde livet med tradisjonell kost. Forsøk å tilgi deg selv... Det har jeg gjort og det gjorde godt! Skyldfølelse er en utrolig destruktiv og selvfornedrende mental aktivitet. Du gjør alt rett nå, og er utrolig reflektert og klok, synes jeg.Svar- Vibeke13:52 7. mai 2012Oi, kan skjønne du har hatt ditt å stri med og tenke på i ettertid! Men samtidig FLOTT å høre at du har slått deg til ro med at gjort er gjort, du kunne jo ikke vite - det er alt for få som gjør. Og om man vet bedre i dag, er det jo ikke noe man kan gjøre med fortiden. Jeg får en varm og god følelse i magen når jeg leser det du beskriver om dine barns(og dine) positive endinger helsemessig etter at du har lagt om kostholdet det siste året. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan hverdagen er med blant annet et hjertesykt barn er, men jeg kan absolutt kjenne på det du sikkert kjenner på nå om dagen - trygghet, selvtillitt, tilfredshet og viten om at det repareres. Og du har jo nå mulighet til å gi minsten morsmelk full av krutt og godsaker! Jeg har tro på at du er full av omsorg og kjærlighet, jeg gleder meg til å følge prosessen din/deres videre :-)Svar
Jeg jobber fortsatt med skyldfølelsen, men jeg vet at dette jeg pusler med her og videreformidler hjelper meg i riktig retning. Får jeg tilbakemeldinger om at det har hjulpet andre, vil nok noen brikker falle på plass i tillegg. - Anonym20:39 7. mai 2012Skyldfølelse eller samvittighet har alltid vært ment å være en spore for lærdom, slik at når vi gjør noe vi skjønner, nå eller i ettertid, er galt, så velger vi å ikke gjøre det igjen. Skyldfølelse brukt som straff eller selvplaging for noe man ikke fikk til eller taklet godt nok hjelper verken en selv eller dem som eventuelt ble påvirket av situasjonen, og hinter mer til følelse av å ikke være verdig, å være utilstrekkelig, ikke god nok, ikke kunne leve opp til idealet og liknende som har mer med følelsen av (manglende eller utilstrekkelig) egenverd å gjøre enn skyldfølelse for en faktisk situasjon.Svar
Apropos, om dere ikke allerede har lest det i Anne Marits blogg -
MAMA GUILT
I was worried. Despite my extended nursing commitment, I had raised our oldest son on both soy milk and a vegan diet during pregnancy and up until he was about five years old. What initially brought me to a nutritional shift was my son's damaged teeth. But then, I also learned of the estrogen-mimicking properties of soy and it rocked my foundation.
Certain that I'd damaged his hormones, I swiftly and fundamentally changed our diet to include raw milk and bone stocks. To insure his masculine growth further, I also regularly included Rocky Mountain oysters, rare, and sometimes raw liver and steak tartare in his diet.
Countering soy milk's damaging effects was my key objective and I employed my tactics with pig-headed determination. I was a mama on a mission.
Nonetheless, like many mothers who discover Weston A. Price, I was worried that the injury may have already taken place and my angst grew as our son entered puberty. More Rocky Mountain oysters.
Now, after nearly twenty years as a WAPF family, I believe that we commandeered the potential for harm before it manifested. As for his masculinity? I can triumphantly report that at twentyfour years old my son is sturdy, muscular, has a choice of girlfriends, and is the picture of robust, manly health.
I share this with you because I teach and meet with moms every day in my work as a homeopathic consultant. I witness the remorse that most of them carry once they learn of the mistakes they've made in their children's health. Allow me to assure you of this: there's good reason to believe that as long as we invest in our commitment, it could in reality pan out, just as it did for my son. Indeed, Dr. Price often found pathology to be antidoted by a return to indigenous methods, and we need to cling to that lifeboat. 'Mama guilt' only flags our energy stores which we're going to need while advancing the task at hand.
Set your impulse on 'getting it right' this time and support each other along the way. Whether you're a young mom or one who's had the trying experience of guilt and later discovered the better course, we can all join hands in our concerted efforts. Pig-headed determination, moms. It's the ultimate mothering weapon and it's innate.
Joette Calabrese, HMC,CCH,RSHom
Pirkefølelse - Anonym21:21 6. juni 2012Hei! Har selv en grusom ammehistorie bak meg og har måttet ty til NAN, da Hipp bare gikk tvers igjennom jenta og hun ikke la på seg av den.. Er dessverre ikke klar for å sette i gang noe så heftig prosjekt som det du viser her, men ble nyskjerrig på det med kokosoljen.. Hva er den gjør egentlig.. Bruker det selv i matlaging, men var ikke klar over at det var gunstig i forhold til mme.Svar
-Tuva-
- Vibeke17:13 14. juni 2012Hei Tuva! Vet det kan se overveldende ut, men med litt innsats (med å skaffe ingredienser) er det gjennomførbart og faktisk ganske fort gjort. Kokosolje beskytter mot skadelige substanser i mme, jeg smurte et godt lag uraffinert kokosolje på flasketuten før han fikk melk i tillegg til smokken noen ganger innimellom. Tar det tid å venne de til smaken (det gikk smertefritt for min del, han likte smaken fra første stund) er det lurt å smøre huden med oljen - på denne måten vil den absorberes og barnet vil ta til seg næring og de gode fettsyrene også på denne måten. Kokosolje inneholder laurinsyre som finnes naturlig i morsmelk, noe som også gjør godt for barn som av en eller annen grunn ikke får morsmelk.
Lykke til!
