Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tir Mar 24, 2015 8:11 pm
Masse
nedlastbare "gratis" bøker om dyrking, dyrkingssystemer, urtelære og
noen om dyrehold. Også en hel del brosjyerer og små instruksjonshefter.
Samtlige er fremdeles i handel -
http://vanveenorganics.com/ebooks/
http://vanveenorganics.com/ebooks/
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Gjest on Fre Mai 08, 2015 2:50 pm
Noen som har erfaring med bier?
Gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Fre Mai 08, 2015 4:40 pm
Du finne rmange bøker om birøkteri via ovenstående link
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Lør Jun 20, 2015 9:35 pm
Økologisk
landbruk er ikke bare enkelt alltid. Vi la om til økologisk på gården
vår for noen år siden, og markene er nå fulle av høymol. Da mener jeg
virkelig fulle. Skog. Min mann har gått i ukevis og tatt opp høymol med
roten, men nå måtte han bare begynne å kutte med ljå for å få tatt flere
før de frøer seg. Bekjempelse av høymol er viktigst ute på åkrene, da
frøene har en evne til å overleve det meste, både i rundballer og å gå
gjennom fordøyelsessystemet til kua. Overvintring i møkkakjelleren tåler
de imidlertid ikke like godt.
Leste en blogg om en som så på høymol som en ressurs, og laget julenek for å selge senere, av det han fjernet fra åkrene. Det hadde jo vært noe, og da kunne vi jammen ha blitt rike på dette, det er helt sikkert !
http://terjeaa.blogg.no/1367778528_fra_norsk_landbruk.html
Leste en blogg om en som så på høymol som en ressurs, og laget julenek for å selge senere, av det han fjernet fra åkrene. Det hadde jo vært noe, og da kunne vi jammen ha blitt rike på dette, det er helt sikkert !
http://terjeaa.blogg.no/1367778528_fra_norsk_landbruk.html
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Søn Jun 21, 2015 1:25 am
Tips -
"Kjemisk gjødsel, rikt på fritt nitrogen og kalium, er en vanlig årsak til både trommesyke som gresskrampe, som også skyldes magnesiummangel, da fritt nitrogen og kalium begge forskyver kalsium og magnesium og natrium i jord og gress/planter, til fordel for kalium og nitrogen. Dårlig drenering er også en vanlig årsak til lite kalsium og magnesium, og man kan se når marka mangler disse næringsstoffene gjennom overvekt av soleier, syrer og høymoler. Er der litt nitrogen i marka, også løvetann, som gir marka kalsium som takk for nitrogenet."
http://liveneshage.norwegianforum.net/t33-dyr-dyrehold#954
Måten man får vekk høymol, syre og soleier på er mao gjennom å drenere, om jorda er vanntung eller av leire, samt forandre mineralsammensetningen i jorda via steinmel, bunnslam, kompost, tang/tare og/eller olivin (svært magnesiumholdig), slik at den blir mer basisk. Da forandrer man vekstgrunnlaget for disse plantene, som trives i vanntung, sur og kalsium og magnesiumfattig jord. Husdyrmøkk øker veksten, men ikke om jorda samtidig gjøres mer basisk, og evt mindre vanntung.
Økologisk landbruk er enkelt, men man må forstå naturens logikk, og heller enn å tenke som var man landbruksindustri eller legemiddelindustri, hvor man alltid skal bekjempe eller utrydde en "fiende" eller annet man oppfatter som feil, galt, en plage, etc, så bør man heller se på grunnlaget for det som er problemet. Mao, heller enn å fokusere på problemer, sykdommer og den slags, se på årsaker, og fundamenter, og heller enn å behandle eller kurere, nær heller hele kroppen, dyret, jorda, etc, så tar tingene seg av seg selv og finner sin egen, naturlige orden og harmoni.
"Kjemisk gjødsel, rikt på fritt nitrogen og kalium, er en vanlig årsak til både trommesyke som gresskrampe, som også skyldes magnesiummangel, da fritt nitrogen og kalium begge forskyver kalsium og magnesium og natrium i jord og gress/planter, til fordel for kalium og nitrogen. Dårlig drenering er også en vanlig årsak til lite kalsium og magnesium, og man kan se når marka mangler disse næringsstoffene gjennom overvekt av soleier, syrer og høymoler. Er der litt nitrogen i marka, også løvetann, som gir marka kalsium som takk for nitrogenet."
http://liveneshage.norwegianforum.net/t33-dyr-dyrehold#954
Måten man får vekk høymol, syre og soleier på er mao gjennom å drenere, om jorda er vanntung eller av leire, samt forandre mineralsammensetningen i jorda via steinmel, bunnslam, kompost, tang/tare og/eller olivin (svært magnesiumholdig), slik at den blir mer basisk. Da forandrer man vekstgrunnlaget for disse plantene, som trives i vanntung, sur og kalsium og magnesiumfattig jord. Husdyrmøkk øker veksten, men ikke om jorda samtidig gjøres mer basisk, og evt mindre vanntung.
Økologisk landbruk er enkelt, men man må forstå naturens logikk, og heller enn å tenke som var man landbruksindustri eller legemiddelindustri, hvor man alltid skal bekjempe eller utrydde en "fiende" eller annet man oppfatter som feil, galt, en plage, etc, så bør man heller se på grunnlaget for det som er problemet. Mao, heller enn å fokusere på problemer, sykdommer og den slags, se på årsaker, og fundamenter, og heller enn å behandle eller kurere, nær heller hele kroppen, dyret, jorda, etc, så tar tingene seg av seg selv og finner sin egen, naturlige orden og harmoni.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Ons Jul 01, 2015 10:16 pm
Lurer
på om noen her inne har peiling på kjøtt/slakt osv. Naboen skal slakte
en sau som har vært skadet og gått på antibiotika. Han vil ikke selv
spise kjøttet pga det, og lurer på om vi har lyst på kjøttet til hundene
slik at han slipper å kaste det. Vi har også mulighet til å få
kraftbein, men jeg er skeptisk til å bruke dem pga antibiotikaen - noen
som har noen formening om dette?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Gjest on Ons Jul 01, 2015 10:23 pm
Spurte
PP litt om antibiotika når jeg bodde i Spania i fjor. Her er det svaret
han ga meg: EU land skal ikke bruke hormoner eller antibiotika i dyr,
og når sistnevnte allikevel brukes så må dyret i karantene i en periode
før det eventuelt kan slaktes. Kun antibiotika kan påvirke bein, da så
mye antibiotika er tungmetallbasert. Men som sagt så skal dette ikke
være tillatt i EU land. Uansett er det så mye næring og gelatin i bein,
brusk, skinn, etc at det overgår enhver mulig helsefare. Så det kommer
vel ann på hvor lenge etter antibiotikaen sauen blir slaktet? Men regner
med den blir slaktet rimelig fort siden den har vært skadet:)
Gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Ons Jul 01, 2015 11:21 pm
Så
lenge det er snakk om en eneste kur, så er ikke tungmetallnivået i
sauen spesielt høyt, slik at den er trygg både for mennesker og dyr. Og
du må også huske på at så lenge du eller hunden får deler av eller hele
sauen rå (eller speket, gjæret, kaldrøykt, tørket, etc), så inneholder
kjøtt, innmat, etc mange næringstoffer som binder og avgifter
tungmetaller og andre kjemikalier. Disse er dermed ingen trussel når man
spiser tradisjonskost.
- Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Søn Jul 05, 2015 5:34 pm
Maur,
hva gjør den for jord og nærområde? Her er det maSse maur, kan knapt
sette ned spaden uten å finne et bol, men jeg undres på om maurene
holder skadedyrbestanden nede? Som i skadedyr som går etter grønnsaker ?
Maur er fasinerende dyr.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Søn Jul 05, 2015 5:39 pm
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Gjest on Tir Sep 29, 2015 11:15 pm
PP,
du sier at du har brukt endel magneter i dyrking. Kan du si litt mer om
hvordan du bruker disse? Setter du de ned i jorda eller utenpå potten?
Hvor sterke er de? Og hvor kjøper du de? Er det så enkelt som å bestille
fra f. eks magnordic.com. Har bare lest litt i boka
electro-horticulture og tenkte teste dette ut. Men har ikke sett noe bok
om magnetisme.
Gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tir Sep 29, 2015 11:24 pm
Jeg
har foreløpig kun brukt magneter festet til hovedvannledningen som gir
vann til hele eiendommen. Mao at jeg bruker magnetisert vann. Jeg planla
å bruke lokale magnetfelter i mindre skala i vinterhagen, først og
fremst, for å vurdere virkningene, men det ble aldri noe av, da så mye
annet arbeide konstant opptok tiden min.
Magnetene på vannledningen kjøpte jeg fra fra Norsk magneterapi A/S, permanentmagnetene fra B. Jain.com, men de ser ikke ut til å selge disse lenger. Neodymiummagneter jeg bruker i potteplanter, etc fant jeg på en eller annen industriside. Mao industrimagneter. Søk på ordet.
Magnetene på vannledningen kjøpte jeg fra fra Norsk magneterapi A/S, permanentmagnetene fra B. Jain.com, men de ser ikke ut til å selge disse lenger. Neodymiummagneter jeg bruker i potteplanter, etc fant jeg på en eller annen industriside. Mao industrimagneter. Søk på ordet.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Gjest on Ons Sep 30, 2015 4:42 pm
Tusen
takk. Har funnet neodymiummagneter på den siden jeg nevnte. Du nevner
at du har permanentmagneter, hva er dette og hva bruker du de til?
Jeg søkte litt på å bruke magnetisme på plantevekst da kom det blant annet opp mange som brukte pyramider for å øke veksten. Har du brukt dette og er det viktig at de er i kobber?
Jeg søkte litt på å bruke magnetisme på plantevekst da kom det blant annet opp mange som brukte pyramider for å øke veksten. Har du brukt dette og er det viktig at de er i kobber?
Gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Ons Sep 30, 2015 5:38 pm
Permanentmagneter
er magneter som har blitt magnetisert gjennom elektrisitet, slik at de
avgir permament magnetfelt. Jeg bruker dem f.eks til å ha plantepotter
stående på, frø eller spirer på som skal sås senere, eller under redet
der hønsa verper
Jeg har mye info og forskning om virkninger av pyramider på mange ting, men har ikke brukt noen selv. Jeg ser det som nok med magnetisme og elektrisitet, og pyramider må være forholdsvis store, og helt nøyaktige i målene i forhold til Kheopspyramiden, skal de være brukbare til dyrking
http://blog.world-mysteries.com/science/ancient-pyramid-technology-for-the-golden-age/
http://ten1000things.org/russian-pyramid-power/
https://www.youtube.com/watch?v=wtDQufsUyB0
http://www.theguardian.com/world/2006/sep/07/ukraine.tomparfitt
http://beforeitsnews.com/alternative/2014/03/pyramid-from-the-jurassic-period-found-in-ukraine-2911538.html
http://lrd.buffalohair-jage.com/2014/03/05/russia-has-placed-their-army-around-the-oldest-pyramid-on-earth-found-buried-in-crimea-ukraine/
Jeg har mye info og forskning om virkninger av pyramider på mange ting, men har ikke brukt noen selv. Jeg ser det som nok med magnetisme og elektrisitet, og pyramider må være forholdsvis store, og helt nøyaktige i målene i forhold til Kheopspyramiden, skal de være brukbare til dyrking
http://blog.world-mysteries.com/science/ancient-pyramid-technology-for-the-golden-age/
http://ten1000things.org/russian-pyramid-power/
https://www.youtube.com/watch?v=wtDQufsUyB0
http://www.theguardian.com/world/2006/sep/07/ukraine.tomparfitt
http://beforeitsnews.com/alternative/2014/03/pyramid-from-the-jurassic-period-found-in-ukraine-2911538.html
http://lrd.buffalohair-jage.com/2014/03/05/russia-has-placed-their-army-around-the-oldest-pyramid-on-earth-found-buried-in-crimea-ukraine/
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Gjest on Ons Sep 30, 2015 5:52 pm
Tusen
takk. Har jo lest litt om elektrisitet i den boka jeg nevner. Når du
sier at det er magneter som har blitt magnetisert gjennom elektrisitet,
er det satt opp slik som i boken med strøm tilkoblet eller er det ikke
en konstant elektrisitet under vekst? Dvs de har blitt magnetisert og
trenger ikke å være koblet til strøm? Eller tar magneter til seg strøm?
Veldig morsomt at du bruker det til og med under redet til hønsa. Skal
få meg rugemaskin og endel egg nå på søndag så da kan jeg jo ha magneter
under rugemaskinen.
Frø som jeg tenker så, f. eks av reinrot, er det lurt å legge over en magnet en stund før man sår de i tillegg til i potten? Har det noe å si ifht hvilken pol på magneten som er hvor i potta?
Frø som jeg tenker så, f. eks av reinrot, er det lurt å legge over en magnet en stund før man sår de i tillegg til i potten? Har det noe å si ifht hvilken pol på magneten som er hvor i potta?
Gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Gjest on Tir Okt 06, 2015 3:02 pm
Forrige
helg tok vi opp poteter. For 2 år siden blandet vi tang/tare, litt
steinmel(fra pukkverk vet ikke hvilken type det var)bunnslam, havsand,
skjellsand og 10 år gammel sauemøkk. Ca 5-6 traktorskufler av hver
utenom steinmelet som kanskje var 2 skufler.
I fjor var det stor avling etter en veldig varm sommer, mye av poteten var sprukket. Avlingen ble ikke særlig stor i masse i år, selv om noen poteter ble mye større enn jeg noen gang har sett(mandelpoteter opptil 15-20 cm). Mye av poteten hadde flatskurv og noen svartskurv. Været har vært veldig tørt i hele sommer, veldig mye vassarve, noe av potetkålen var gul og mistet blader nederst. I år har vi ikke gjødslet noe.
Er det noen som vet hva jeg kan gjøre for å få mindre skurv på poteten? I fjor mente alle at vi hadde overgjødslet.
I år sier x antall personer at vi må desinfisere alt utstyr, legge jorda brakk i 5 år, bytte settepoteter osv. Man trenger vel ikke bytte settepoteter, for det er vel bare næringsmangler som går i arv hos poteter også? Eller bør jeg prøve å velge ut settepoteter med lite skurv på? Jeg er veldig usikker på forholdet mellom de ulike gjødseltypene jeg har brukt og hva som er mest bruk for. Er det noen som har erfaring med bruk av disse gjødseltypene på potet og kan gi meg noen gode råd?
Jeg har også noe 50 år gammelt kull liggende i kjelleren. Er dette noe som kan knuses og tilsettes jorda?
I fjor var det stor avling etter en veldig varm sommer, mye av poteten var sprukket. Avlingen ble ikke særlig stor i masse i år, selv om noen poteter ble mye større enn jeg noen gang har sett(mandelpoteter opptil 15-20 cm). Mye av poteten hadde flatskurv og noen svartskurv. Været har vært veldig tørt i hele sommer, veldig mye vassarve, noe av potetkålen var gul og mistet blader nederst. I år har vi ikke gjødslet noe.
Er det noen som vet hva jeg kan gjøre for å få mindre skurv på poteten? I fjor mente alle at vi hadde overgjødslet.
I år sier x antall personer at vi må desinfisere alt utstyr, legge jorda brakk i 5 år, bytte settepoteter osv. Man trenger vel ikke bytte settepoteter, for det er vel bare næringsmangler som går i arv hos poteter også? Eller bør jeg prøve å velge ut settepoteter med lite skurv på? Jeg er veldig usikker på forholdet mellom de ulike gjødseltypene jeg har brukt og hva som er mest bruk for. Er det noen som har erfaring med bruk av disse gjødseltypene på potet og kan gi meg noen gode råd?
Jeg har også noe 50 år gammelt kull liggende i kjelleren. Er dette noe som kan knuses og tilsettes jorda?
Gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tir Okt 06, 2015 7:36 pm
Det
er snakk om næringsmangel ja, i kombinasjon med f.eks tett bladverk og
gjerne også, om vassarven var i potetåkeren, at vassarven forbrukte
veldig mye næringsstoffer samtidig som den kanskje dekket potetbladene, i
og med at den blir lang og klatrer på andre planter
Det du nok har brukt for mye av er sauemøkka, og poteter klarer seg helt fint med bare tang og tare, og evt litt steinmel
Kull kan fint brukes som næringstilskudd
Det du nok har brukt for mye av er sauemøkka, og poteter klarer seg helt fint med bare tang og tare, og evt litt steinmel
Kull kan fint brukes som næringstilskudd
Admin
Småbruksprat
by gjest on Tor Des 03, 2015 3:45 pm
Noen noldusspørsmål herfra til alle dere som dyrker noe.
Dyrker dere i pallekarm, under jordekke, i opphøyde bed (med div inni) eller i bed med feks stammer/steiner rundt? I pappas hagebøker fra 70-tallet er jordekke det store, mens nå om dagen får jeg inntrykk av at "alle" dyrker i pallekarm. Er pallekarm mest en trend eller bare skikkelig superlurt? Hva gjør dere, og hvorfor?
Og så lurer jeg på hvordan dette med naturlig vanning fungerer i praksis. På bruket vårt er det dette oppkommet inni utmarken som vi vil lede vann fra, ned til innmarken. Jeg har en liten drøm om å lage meg en liten hagedam ved tunet, for hygge og nytte, før vannet renner videre. Men hvis vi får ender (og det ønsker jeg), vil vel de henge ved hagedammen (og det bør de jo få lov til) og dermed forrige vannkvaliteten til alt som renner fra hagedammen, og dermed slik at bekk fra hagedammen ikke kan benyttes som drikkevann til andre dyr?
Noen som har tanker om dette? Ev vil dele litt hva dere gjør?
Dyrker dere i pallekarm, under jordekke, i opphøyde bed (med div inni) eller i bed med feks stammer/steiner rundt? I pappas hagebøker fra 70-tallet er jordekke det store, mens nå om dagen får jeg inntrykk av at "alle" dyrker i pallekarm. Er pallekarm mest en trend eller bare skikkelig superlurt? Hva gjør dere, og hvorfor?
Og så lurer jeg på hvordan dette med naturlig vanning fungerer i praksis. På bruket vårt er det dette oppkommet inni utmarken som vi vil lede vann fra, ned til innmarken. Jeg har en liten drøm om å lage meg en liten hagedam ved tunet, for hygge og nytte, før vannet renner videre. Men hvis vi får ender (og det ønsker jeg), vil vel de henge ved hagedammen (og det bør de jo få lov til) og dermed forrige vannkvaliteten til alt som renner fra hagedammen, og dermed slik at bekk fra hagedammen ikke kan benyttes som drikkevann til andre dyr?
Noen som har tanker om dette? Ev vil dele litt hva dere gjør?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Fre Des 04, 2015 9:30 am
Kan trygt si jeg har litt av hvert.
Har en del pallekarmer og bed i forskjellige høyder laget av diverse plank. Avgrenser ugress veldig fint, du får ikke ting som spirer og gror i kantene, slik jeg får på opphøyde bed.
Har bed med vollgrav rundt, kan være store mengder vann som detter ned her til tider. Har satt takstein rundt bedet for å unngå ovennevnte.
Og noen opphøyde bed og noen bed av stein. Urtebedene har stein rundt seg, granittgreier. Og potetlandet ligger i en bakke hvor vårsola først tar tak .
Det jeg føler jeg må ha er dyr, så jeg får ordentlige jorddekker, i kompaniskap med halm. Kaniners burdekke skal være gull mener jeg å husk nevnt.
Begynner heldigvis å få komposten opp og gå, så jeg gleder meg til våren, en ny vår.
Har en del pallekarmer og bed i forskjellige høyder laget av diverse plank. Avgrenser ugress veldig fint, du får ikke ting som spirer og gror i kantene, slik jeg får på opphøyde bed.
Har bed med vollgrav rundt, kan være store mengder vann som detter ned her til tider. Har satt takstein rundt bedet for å unngå ovennevnte.
Og noen opphøyde bed og noen bed av stein. Urtebedene har stein rundt seg, granittgreier. Og potetlandet ligger i en bakke hvor vårsola først tar tak .
Det jeg føler jeg må ha er dyr, så jeg får ordentlige jorddekker, i kompaniskap med halm. Kaniners burdekke skal være gull mener jeg å husk nevnt.
Begynner heldigvis å få komposten opp og gå, så jeg gleder meg til våren, en ny vår.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Søn Des 06, 2015 5:46 pm
Du bør ha drikkevann i egen rørledning, etc til dyr på marker/i gårder, etc, og dam separat, for sikkerhets skyld
Høybed er alltid best, uansett løsning, inkludert pallekarmer, og jorddekke er lurt for å holde jorden fuktig selv når det er tørt og ikke regner på en stund. Jorddekke øker mikrolivet i jorden også, som frigjør næringsstoffer fra jord til planter, samt binder nitrogen og CO2 i lufta og gir til plantene. Jordekke bidrar også til å holde evt ugress nede
Høybed er alltid best, uansett løsning, inkludert pallekarmer, og jorddekke er lurt for å holde jorden fuktig selv når det er tørt og ikke regner på en stund. Jorddekke øker mikrolivet i jorden også, som frigjør næringsstoffer fra jord til planter, samt binder nitrogen og CO2 i lufta og gir til plantene. Jordekke bidrar også til å holde evt ugress nede
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Søn Des 06, 2015 6:12 pm
Gøy
svar, tusen tusen takk! Ja, vår blir stas!! Og gøy at kompost er på
glid! Gleder meg til om noen år, da er jeg så klar for å være med i
frøbyttetråden du startet!
Er det semi-tilfeldig hva du har hvor av ulike bed? Eller utifra jordkvalitet/bakken? Og hva synes du fungerer best?Og har du dyr? Hva dyrker du til dem som vintermat (de flermagede, altså). (Jeg ser selv at dette er i overkant noldusspørsmål, og gitt mer tid ville jeg funnet svar selv. Men tid er det jeg ikke har akkurat nå. Jeg er mye sammen med faren min om dagen (lang tur, kort brygge og på bryggekanten nå), og dette er det han tenker på, småbruk småbruk småbruk og planlegging/plantegninger, og han foreslo at jeg skulle spørre PeterPedal sitt forum (han er full av morfin og litt sløv) for tips, råd, kunnskap og inspirasjon, siden han enn så lenge har en kronidiot til samtalepartner)
Er det semi-tilfeldig hva du har hvor av ulike bed? Eller utifra jordkvalitet/bakken? Og hva synes du fungerer best?Og har du dyr? Hva dyrker du til dem som vintermat (de flermagede, altså). (Jeg ser selv at dette er i overkant noldusspørsmål, og gitt mer tid ville jeg funnet svar selv. Men tid er det jeg ikke har akkurat nå. Jeg er mye sammen med faren min om dagen (lang tur, kort brygge og på bryggekanten nå), og dette er det han tenker på, småbruk småbruk småbruk og planlegging/plantegninger, og han foreslo at jeg skulle spørre PeterPedal sitt forum (han er full av morfin og litt sløv) for tips, råd, kunnskap og inspirasjon, siden han enn så lenge har en kronidiot til samtalepartner)
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Søn Des 06, 2015 6:21 pm
Mer
svar mens jeg skrev, takk PP! Separate vannganger. Tusen takk, da skal
vi planlegge grøfting ut i fra det. Nyttig råd! (Som alltid i grunn) Og
høybed/pallekarm, kanskje kombinere? Slik at fyller med diverse, men
inni en pallekarm, og tar jorden som allerede er der (gammel matjord)
oppi pallekarmen og gjerne jordekke på toppen?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Søn Des 06, 2015 11:02 pm
Alt kan kombineres så fremt dere tenker mer praktisk enn estetisk. Svar ja på ditt andre spørsmål.
Brennesle, russisk valurt, vassarve og reinrot er like næringsrike som kraftfor, samtidig som de kan brukes som høy/fiberfor også, og dermed vinterfor.
Bed kan has hvor som helst da du selv bestemmer jorden som skal være oppi. Høybed egner seg ypperlig direkte på stein/fjellgrunn, og andre steder du ikke ellers kan dyrke, for maksimalt uttnyttelse av areal
Brennesle, russisk valurt, vassarve og reinrot er like næringsrike som kraftfor, samtidig som de kan brukes som høy/fiberfor også, og dermed vinterfor.
Bed kan has hvor som helst da du selv bestemmer jorden som skal være oppi. Høybed egner seg ypperlig direkte på stein/fjellgrunn, og andre steder du ikke ellers kan dyrke, for maksimalt uttnyttelse av areal
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Søn Des 06, 2015 11:35 pm
Jeg
fikk sanket litt vassarve, russisk valurtblad og brennesle før vinteren
kom. Jeg har hengt de opp i bunter i fjøset, men lurer på om de er
blitt dårlige pga dårlig tørking. Det var litt kaldt når jeg hang de
opp, men trekkfult. Burde jeg egentlig tatt de inn og tørket de
knusktørre? Nå er de ikke knusktørre, men fortsatt litt myke. Kan jeg
fortsatt gi de til kyllingene mine? Og bør de ha litt i hvert måltid
eller bare nå og da?
Jeg ser du har skrevet at høns bør ha magnesium i vannet og en annen plass natrium og magnesium i granulert form. Kan jeg bare spraye litt magnesiumklorid i vannet til de og ha i litt salt, eller bør jeg ha begge disse to i granulert form tilgjengelig i en skål? Og hvor får jeg tak i natrium og magnesium i granulert form?
Ifht dyr og redsel. Jeg har siden jeg var liten vært redd veldig mange dyr etter ikke fult så vellykkede møter. Egentlig kun sauer jeg ikke er redd:) I barndommen husker jeg som skrekken at måker og terner stupte etter oss når vi gikk ute, da spesielt selvfølgelig i forbindelse med egg/unger. Vi hadde også en hund når jeg var veldig liten som bet oss veldig ofte og mye, så veldig redd for hund, selv om jeg i voksen alder kan være sammen med hund og har bodd ett pr sammen med hund, så klarer jeg ikke helt å legge fra meg redselen for fremmede hunder som kommer byksende mot meg. Har også i ungdomsårene blitt bitt av en hund som ville beskytte sin eiers eiendeler. Når jeg var liten synes også noen det var morsomt å gi mine foreldre villkatter, og disse villkattene klorte og bet. Så er veldig redd for katter også. Jeg prøver å ikke vise denne/overføre denne redselen over på mine barn, men ikke så lett. Har du noen tips til hvordan jeg kan komme over denne redselen for dyr?
Jeg ser du har skrevet at høns bør ha magnesium i vannet og en annen plass natrium og magnesium i granulert form. Kan jeg bare spraye litt magnesiumklorid i vannet til de og ha i litt salt, eller bør jeg ha begge disse to i granulert form tilgjengelig i en skål? Og hvor får jeg tak i natrium og magnesium i granulert form?
Ifht dyr og redsel. Jeg har siden jeg var liten vært redd veldig mange dyr etter ikke fult så vellykkede møter. Egentlig kun sauer jeg ikke er redd:) I barndommen husker jeg som skrekken at måker og terner stupte etter oss når vi gikk ute, da spesielt selvfølgelig i forbindelse med egg/unger. Vi hadde også en hund når jeg var veldig liten som bet oss veldig ofte og mye, så veldig redd for hund, selv om jeg i voksen alder kan være sammen med hund og har bodd ett pr sammen med hund, så klarer jeg ikke helt å legge fra meg redselen for fremmede hunder som kommer byksende mot meg. Har også i ungdomsårene blitt bitt av en hund som ville beskytte sin eiers eiendeler. Når jeg var liten synes også noen det var morsomt å gi mine foreldre villkatter, og disse villkattene klorte og bet. Så er veldig redd for katter også. Jeg prøver å ikke vise denne/overføre denne redselen over på mine barn, men ikke så lett. Har du noen tips til hvordan jeg kan komme over denne redselen for dyr?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Man Des 07, 2015 3:22 am
De bør tørkes så tørre at du kan smuldre dem opp i småflak med fingrene. Kyllingene kan ikke spise dem når de er myke
Kyllinger må ike få magnesiumklorid, kun høner som legger egg. For saltbehov kan du f.eks kjøpe salt i småklumper, hvilket er granulatform, og ha i egen skål eller iblande korn, frø, etc. Eksempel på bildet her -
http://www.tidsporten.no/products/himalayasalt-fint-500g
Hva gir det deg å være redd for dyr? Du er ikke redd dyr, men opptatt av hva det gir deg.
Kyllinger må ike få magnesiumklorid, kun høner som legger egg. For saltbehov kan du f.eks kjøpe salt i småklumper, hvilket er granulatform, og ha i egen skål eller iblande korn, frø, etc. Eksempel på bildet her -
http://www.tidsporten.no/products/himalayasalt-fint-500g
Hva gir det deg å være redd for dyr? Du er ikke redd dyr, men opptatt av hva det gir deg.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Man Des 07, 2015 11:36 am
Merket
meg de vekstene i hønsefortråden (fantastisk tråd med mye info,
forresten!). Men bra for geiter også da. Er kanskje mest mengdene som
avgjør hvor effektivt og nyttig som vinter(tilleggs)for. Ser for meg at
geiter spiser store mengder i løpet av en vinter. Kraftfor er ikke
aktuelt. Da blir det heller færre dyr og lenger tid til vi får dyr her,
til kunnskapen er der, og forholdene lagt til rette. Har tenkt at man
kanskje burde dyrke noe grønnsakete som tilleggsfor for feks geiter
(sånn som eks erter man tørker/spirer til høns, hvis det trengs).
Merket meg også, i tråden om småbruk til Katarina og deg, at du nevnte dere skal plante ulike planter som dyrene kan spise dersom de merker behov for de spesielle plantene. Vil du utdype litt, PP? Dyrehelse og selvregulering for dyra er det nok flere enn noldusen her som er nysgjerrig på å vite mer om
Merket meg også, i tråden om småbruk til Katarina og deg, at du nevnte dere skal plante ulike planter som dyrene kan spise dersom de merker behov for de spesielle plantene. Vil du utdype litt, PP? Dyrehelse og selvregulering for dyra er det nok flere enn noldusen her som er nysgjerrig på å vite mer om
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Man Des 07, 2015 6:31 pm
Tilleggsspørsmål
fra'n far: på nettet snakkes ofte om minimumsplass pr høne/hane. Men
minimumsplass og plass de bør ha (bør i kursiv), er vel ulik? Det går jo
en praktisk grense her siden området må bures inne, og jo mer de kan gå
fritt, jo bedre, men noen som har tanker angående dette?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Man Des 07, 2015 8:01 pm
Det
er næringskonsentrasjonen i plantene som avgjør forverdien. Jeg
forutsetter at man har f.eks høy eller blader/lauv og/eller småkvister i
tillegg, som for, både som ekstranæring og som fyllmasse, da fiberet i
høy og blader også bidrar til produksjon av organiske syrer og fettsyrer
i dyrenes mager
Jeg satser på ulike planter, trær og busker for stor næringsvariasjon, samtidig som en del av plantene er spesielt næringsrike, og tenker ikke så ulikt permakultur. Her er noen av dem jeg har tenkt på.
PLANTER
Turt
Strandkål
Amaranth
Quinoa
Hagemelde
Meldestokk
Stolt-Henrik
Brennesle
Alfalfa
Andemat
Valurt
Løvetann
Blomkarse/andre karsesorter
Bergflette
Løksorter
BUSKER -
Bjørnebær
Bringebær
Jordbær
Solbær
Ripsbær
Hageblåbær
Svartsurbær
Stikkelsbær
Slåpetorn
Sibirertebusk
Blåhegg
Bøffelbær
Krossved
Lyktebær
Sølvbusk
Vivendel (bier)
Forskjellige nyper/roser
Forskjellige mispler
TRÆR -
Eple
Villeple
Pære
Kvede
Plomme
Kirsebær
Moreller
Kiwi
Hassel
Valnøtt
Ginkgo
Blåhegg
Hagtorn
Selje
Bøk
Rogn
Or
Osp
Alm
Ask
Lind
Eik
Kastanje
Hestekastanje
KORN -
Amaranth
Quinoa
Nakenhavre
Bukkehorn
http://liveneshage.norwegianforum.net/t33-dyr-dyrehold#967
Jeg satser på ulike planter, trær og busker for stor næringsvariasjon, samtidig som en del av plantene er spesielt næringsrike, og tenker ikke så ulikt permakultur. Her er noen av dem jeg har tenkt på.
PLANTER
Turt
Strandkål
Amaranth
Quinoa
Hagemelde
Meldestokk
Stolt-Henrik
Brennesle
Alfalfa
Andemat
Valurt
Løvetann
Blomkarse/andre karsesorter
Bergflette
Løksorter
BUSKER -
Bjørnebær
Bringebær
Jordbær
Solbær
Ripsbær
Hageblåbær
Svartsurbær
Stikkelsbær
Slåpetorn
Sibirertebusk
Blåhegg
Bøffelbær
Krossved
Lyktebær
Sølvbusk
Vivendel (bier)
Forskjellige nyper/roser
Forskjellige mispler
TRÆR -
Eple
Villeple
Pære
Kvede
Plomme
Kirsebær
Moreller
Kiwi
Hassel
Valnøtt
Ginkgo
Blåhegg
Hagtorn
Selje
Bøk
Rogn
Or
Osp
Alm
Ask
Lind
Eik
Kastanje
Hestekastanje
KORN -
Amaranth
Quinoa
Nakenhavre
Bukkehorn
http://liveneshage.norwegianforum.net/t33-dyr-dyrehold#967
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Man Des 07, 2015 10:33 pm
Så
utrolig spennende PP. Visste ikke at bukkehorn var et korn. Betyr det
da at man bør behandle bukkehornfrø på en eller annen måte før konsum?
Her hos oss har skog både utmark og innmark i flere år nå vært oppspist av lauvmark. Jeg regner med at dette er en form for næringsmangel på bjørk, stemmer det? Jeg ser også at rogna heller ikke har det bra. Veldig lite bær i år og krøllete og sorte blad. Elgen spiser mye rogn. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe trærne gjenvinne næringen? Mine besteforeldre brukte å kaste aske spesielt på bærbusker om vinteren, er dette noe du vil anbefale å bruke både i kompost og ellers på busker og trær? Ifht permakultur. Hvordan vil du anbefale å begynne strukturen hvis man har store flate jorder, ca 100mX100m?
Her hos oss har skog både utmark og innmark i flere år nå vært oppspist av lauvmark. Jeg regner med at dette er en form for næringsmangel på bjørk, stemmer det? Jeg ser også at rogna heller ikke har det bra. Veldig lite bær i år og krøllete og sorte blad. Elgen spiser mye rogn. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe trærne gjenvinne næringen? Mine besteforeldre brukte å kaste aske spesielt på bærbusker om vinteren, er dette noe du vil anbefale å bruke både i kompost og ellers på busker og trær? Ifht permakultur. Hvordan vil du anbefale å begynne strukturen hvis man har store flate jorder, ca 100mX100m?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tir Des 08, 2015 1:50 am
Ikke
et korn, men kan brukes som kornerstatning, da verken amaranth eller
quinoa er korn heller. Quinoa er en type melde, i hagemeldefamilien, og
heter Perumelde på norsk. Stolt-Henrik er i samme familie, og gir
mengder av små frø som man brukte som kornerstatning før i tiden,
akkurat som man har brukt amaranthsorter i andre land til samme formål.
Hva gjelder lauvmark så vet jeg ikke, da jeg aldri har hatt bjørketrær som klienter. Jeg antar det kan skyldes dårlig drenering/for mye vann. Steinmel funker bra for å nære skogstrær over flere år. Aske går bra så sant den er fra ved og papir.
Jeg skjønner ikke hva du mener med å begynne strukturen? Om du mener springe naken rundt på jordene, så er det bare å sette i gang
Hva gjelder lauvmark så vet jeg ikke, da jeg aldri har hatt bjørketrær som klienter. Jeg antar det kan skyldes dårlig drenering/for mye vann. Steinmel funker bra for å nære skogstrær over flere år. Aske går bra så sant den er fra ved og papir.
Jeg skjønner ikke hva du mener med å begynne strukturen? Om du mener springe naken rundt på jordene, så er det bare å sette i gang
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Tir Des 08, 2015 8:41 pm
Hehe.
Naken rundt på jordene, ja da hadde naboene fått noe å snakke om i
mange år framover, dvs den ene naboen som er:) Nei, jeg tenkte hvordan
man bør begynne å planlegge et jorde for å få til permakultur. Bør man
tenke at man begynner ytterst og skaper kantene først for å beskytte mot
vær og vind? Også jobbe seg innover:)
Novisen her er et dokument jeg fant om lauving om du er interessert: http://www.kulturlandskapsnettverk.museum.no/sites/kulturlandskap.museum.no/files/vedlegg/3/lauvingsrapport.pdf
Novisen her er et dokument jeg fant om lauving om du er interessert: http://www.kulturlandskapsnettverk.museum.no/sites/kulturlandskap.museum.no/files/vedlegg/3/lauvingsrapport.pdf
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tir Des 08, 2015 9:09 pm
Det
er lurest å begynne i kantene ja, også for å vurdere hvor bredt eller
høyt det du planter der blir, med tanke på sol/skygge innenfor.
Tenk tre, busk, tre, busk, etc og planter rundt og innimellom.
Listen lenger oppe er ikke fullstendig, da jeg har lagt den til sides i noen år, og avventer når jeg og Katarina finner gård. Da skal jeg skrive fullstendig plan og logikken bak hver del av den
Tenk tre, busk, tre, busk, etc og planter rundt og innimellom.
Listen lenger oppe er ikke fullstendig, da jeg har lagt den til sides i noen år, og avventer når jeg og Katarina finner gård. Da skal jeg skrive fullstendig plan og logikken bak hver del av den
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjeston Tir Des 08, 2015 9:36 pm
Takk
igjen. Regner med at du skal både ha krydderurter og diverse grønnsaker
i tillegg så skjønner at listen ikke er komplett enda. Da blir nok
naboene å tenke at jeg er gal hvis jeg setter trær og busker der hvor
det er dyrket mark, men men det gjør jo ingenting. Du har før anbefalt å
drenere også tilsette jorden steinmel, kompost, kompostert møkker,
havsand/bunnslam, tang/tare etc. Er det slik at dette er jord som alt av
busker, trær og planter vil trives i eller bør man ha forskjellige type
jord til forskjellige planter/trær/busker. Og kan du si noe om
mengdeforholdet mellom de forskjellige gjødselemnene? Hørte om noen som
bygde gjerde av bjørkegreiner for å ta av fra vinden, men en hel skog er
jo bedre:)
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tir Des 08, 2015 10:59 pm
Så
lenge jorden næres maksimalt spiller jordtypen ingen rolle.
Mendgeforhold er uvesentlig da det er synergismen som teller, og du skal
ikke nære plantene, trærne, buskene, etc, men jordens mikroliv. Og
sistnevnte frigjør mineraler til plantene, etc, samt binder nitrogen og
CO2 fra lufta til plantene
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Tir Des 29, 2015 3:16 pm
Noen
som har erfaring med slakt av høns? Ved slakting av gamle høns, der
spiser dere også der muskelkjøttet, hjertene og lever? Har slaktet noen
gamle høner i dag og ser at det er en god del forskjell på fargen på
leveren. Noen levere er mørke og ser friske og fine ut, andre ganske
bleike.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Ons Des 30, 2015 7:39 pm
Alle
deler går bra, selv på eldre høns. Skjønt da er de best å koke enn
steke, pga at de er seigere. Det er naturlig med en del fargevariasjoner
på levere, uten at det betyr noe negativt. Kun om de er matte, eller
inneholder gule eller hvite flekker, eller lukter vondt, bør de ikke
brukes
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Tor Feb 11, 2016 5:05 pm
Noen
av dere med erfaring med å kjøpe og spre mykorrizha-sopp etc? Etter at
vi har fått vite hvilke mengder roundup forrige eiere brukte på jorden
der (fikk bla tipset om at det var veldig bra mot kløver og løvetann, og
alt annet «uønsket»), og at de kjørte over den både støtt og stadig med
tunge kjøretøy og selvfølgelig fjernet de alt løv/gressklipperrester,
så er vi klare for å la de fleste spennende frø vente, og inn må vi med
ny strategi. At vi måtte hjelpe jorda litt var vi klar over, men den ser
helt dæv ut. Hard og kompakt og vanskjøttet, og med for mye vann i seg
over flere år. Ikke mye humus i sikte. Ny strategi er sennep,
oljereddik, kløver, hestebønner, lupiner, alfaalfa (jorden er kanskje
for sur, men) frem til neste vår. Jeg har også kjøpt
endo-mykorrizhasoppblanding som skal blandes inn, tenkte jeg. Er det
annet som sterkt bør vurderes å kjøpes inn? Med tanke på at jorden
virker å ha mistet sin vitalitet, for å si det sånn. Vi skal
selvfølgelig samle det vi klarer av organisk
materiale/aske/benkull/kompost/tang/tare/skjell/sand gjennom året, men
er det annet som er viktig å prioritere og kjøpe? Så som sopp, tenker
jeg på. Kan hende det er noe sopp nedi der, altså. Men det kan ikke være
mye, så mye den jorda er herja med. På nett kan jeg lese/se at flere
også blander inn tangmel/magnesium/kalsium/benmel og annet når de
planter, for å hjelpe plantene på vei. Er det noe av sånt som er særlig
viktig, eller er det meste bare tullball noen vil ha oss til å kjøpe?
(vil helst klare oss med å kjøpe så lite som mulig, men det er jo noe
med å få på plass litt sånn kritiske faktorer)
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tor Feb 11, 2016 6:48 pm
Noe jeg har skrevet nylig for Katarina, angående belgvekster og nitrogen -
http://liveneshage.norwegianforum.net/t47-livet-pa-gard-selvberging-husdyrhold#3162
Alt organisk materiale, især tang og tare, og steinmel, samt bunnslam, bidrar til nydannelse av humus og jordens mikroflora. Også sjøvann, rent utenom vekstsesong, og blandet 50:50 med ferskvann i sesongen nærer både jord og mikroflora. All møkk dere kan få tak i bygger også humus over tid, men bør blandes med steinmel/bunnslam eller organisk materiale, slik at det høye nitrogen og, kaliumnivået ikke forskyver kalsium, magnesium og natrium (basedannende mineraler) i jorda.
Sopp trenger ikke å være i jorda, da den kommer straks den får noe næring den kan gnafse på, sammen med bakterier
Utover drenering er steinmel beste alternativ for en for sur jord.
http://liveneshage.norwegianforum.net/t47-livet-pa-gard-selvberging-husdyrhold#3162
Alt organisk materiale, især tang og tare, og steinmel, samt bunnslam, bidrar til nydannelse av humus og jordens mikroflora. Også sjøvann, rent utenom vekstsesong, og blandet 50:50 med ferskvann i sesongen nærer både jord og mikroflora. All møkk dere kan få tak i bygger også humus over tid, men bør blandes med steinmel/bunnslam eller organisk materiale, slik at det høye nitrogen og, kaliumnivået ikke forskyver kalsium, magnesium og natrium (basedannende mineraler) i jorda.
Sopp trenger ikke å være i jorda, da den kommer straks den får noe næring den kan gnafse på, sammen med bakterier
Utover drenering er steinmel beste alternativ for en for sur jord.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Tor Feb 11, 2016 7:32 pm
A
djez ass, du er bare et unikum! Den til Katarina traff. Penger ut av
vinduet!! Kom til Østfold a dere, eller la meg tappe hjernen din. Det er
så frustrerende når "alt jeg leser" er basert på myter. Hvor skal jeg
klare å få tak i ordentlig info? Jeg kan pepre spørsmål her, men skulle
helst klart å finne - noe - bra på egenhånd.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tor Feb 11, 2016 8:20 pm
Ordentlig info er i diverse vitenskapstidskrifter på nett, samt medisinske og andre databaser. Mao ikke alltid like lettleste.
- Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Lør Feb 13, 2016 7:19 pm
Hva
ville du gjort annerledes med hard, kompakt, livløs, sprøytet jord,
litt for våt og sikkert for sur. "Alle" kilder mener det samme; noe
nitrogenfiksende, dype røtter og annet for å løsne joden, mye organisk
materiale oppå for å bygge jord etc. Men så er det bare myter her også.
Arg! Kunne spart meg å bruke mye energi på å overbevise mannen her om at
visse trær må bort, og nitrogenfikserende trær må inn, skjønner jeg.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Lør Feb 13, 2016 7:55 pm
Jeg
ville ha sørget for drenering først, og deretter pløyet, lagt sand og
blandinger av organisk materiale og husdyrmøkk, samt evt steinmel,
tang/tare, etc innimellom, og deretter pløyd alt ned i jorda. Deretter
ville jeg lagt nye lag av de samme materialene på toppen for å bygge
toppjorden/humus. Denne kombinasjonen av de samme materialene over og
under skaper et varmere mikroklima mellom lagene, som effektivt
mangedobler mikroorganismeaktiviteten. Disse avgifter kjemikalier meget
raskt, og også substanser i steinmel og alginater i tang/tare binder seg
til tungmetaller og gjør dem harmløse.
Sand er viktig til å begynne med, for å gjøre jorden mer porøs, slik at den lettere slipper vann ned mellom seg, uten at noe blir liggende oppå jorden. Jorden vil puste bedre også da, på den måten at oksygen kommer lettere til ned i jorden.
Sand er viktig til å begynne med, for å gjøre jorden mer porøs, slik at den lettere slipper vann ned mellom seg, uten at noe blir liggende oppå jorden. Jorden vil puste bedre også da, på den måten at oksygen kommer lettere til ned i jorden.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Man Feb 15, 2016 8:36 am
Pløyd
det laget ned i jorda ja, og så et nytt et oppå. Interessant. Det
topplaget har vi sett for oss også. Men sånn som du skisserer her, så
blir det jo et sånt go’lag både nedi og på toppen. Det høres jo
unektelig kjempesmart ut! (men forferdelige mengder masser, da! Hvis
hvert av lagene skal være en sånn 10 cm, så blir det jo uhorvelige
mengder.)
Både sand og pløying har vi vært usikre på. Dvs i starten var vi sånn at ja, det må vi, deretter ånei, det må vi unngå. Jeg synes så mange anbefaler å ikke blande inn sand og ikke pløye, men at de har hatt bedre hell med å bare legge på topplaget og la tiden gå. (dette har jeg fra permies-forumet hvor mange har spurt om hard kompakt jord). Så det vi endte på var å avvente til vi kjenner jorden der bedre, og se hvordan den blir når vi får drenert. Og så fylle på så mye vi klarer som topplag til høsten. Men sånn generelt så synes jeg det er enklere å finne info om hvordan samle på vannet (ala swales), og mindre om hvordan få det bort først. Er det en fare at man kan drenere for mye eller feil? Jorda vil jo endre seg ettersom tiden går, mener jeg.
Jeg har hatt et (ørlite, kanskje helt urealistisk) håp om at jorden mirakuløst vil bedre seg når vi får gravd opp de originale vannrennene/grøftene/bekkene rundt om. Alt er gjengrodd i dag, og ikke brukt av forrige eier i det hele tatt. Jorden er merket som «gammel dyrkningsmark» eller noe sånt på kartet, så det må jo ha vært tilstrekkelig den gang da. Men, realistisk så må vi sikkert drenere mer enn det originale, fordi klimaet kanskje er våtere og det er mye jord/materiale som er erodert bort. Pluss at det bare har vært gressplen siste 20 år.
Den planen du skisserer over her, hadde du tenkt det på høsten eller når som helst på året? Det høres virkelig kjempesmart ut! Kanskje man ikke trenger like tykke lag i cm når det er så mye ulikt og bra greier som er en del av det, og det blir et lag oppe og nede i jorden? (eller så er det også et urealistisk håp om mindre mengder masser
)
Både sand og pløying har vi vært usikre på. Dvs i starten var vi sånn at ja, det må vi, deretter ånei, det må vi unngå. Jeg synes så mange anbefaler å ikke blande inn sand og ikke pløye, men at de har hatt bedre hell med å bare legge på topplaget og la tiden gå. (dette har jeg fra permies-forumet hvor mange har spurt om hard kompakt jord). Så det vi endte på var å avvente til vi kjenner jorden der bedre, og se hvordan den blir når vi får drenert. Og så fylle på så mye vi klarer som topplag til høsten. Men sånn generelt så synes jeg det er enklere å finne info om hvordan samle på vannet (ala swales), og mindre om hvordan få det bort først. Er det en fare at man kan drenere for mye eller feil? Jorda vil jo endre seg ettersom tiden går, mener jeg.
Jeg har hatt et (ørlite, kanskje helt urealistisk) håp om at jorden mirakuløst vil bedre seg når vi får gravd opp de originale vannrennene/grøftene/bekkene rundt om. Alt er gjengrodd i dag, og ikke brukt av forrige eier i det hele tatt. Jorden er merket som «gammel dyrkningsmark» eller noe sånt på kartet, så det må jo ha vært tilstrekkelig den gang da. Men, realistisk så må vi sikkert drenere mer enn det originale, fordi klimaet kanskje er våtere og det er mye jord/materiale som er erodert bort. Pluss at det bare har vært gressplen siste 20 år.
Den planen du skisserer over her, hadde du tenkt det på høsten eller når som helst på året? Det høres virkelig kjempesmart ut! Kanskje man ikke trenger like tykke lag i cm når det er så mye ulikt og bra greier som er en del av det, og det blir et lag oppe og nede i jorden? (eller så er det også et urealistisk håp om mindre mengder masser
)
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tir Feb 16, 2016 2:54 am
Ikke
10 cm på en gang, da det normale er å bygge topplaget over flere år.
Underste lag er imidlertid best å få på plass første gang
Det er ingen fare for å drenere for mye, all den tid regnet kommer uansett, og kontinuerlig jorddekke, som bl.a bygger topplaget, holder også på fuktigheten selv når det er tørke
Når som helst på året er bra, men best når det er varmt nok til at mikrolivet økes raskt. Hva gjelder cm så må du tenke på at ettersom organisk materiale, etc brytes ned så blir det milimeter igjen av dem, slik at jo mer, jo bedre. Men, på beitemark er det mindre vikitg, da er toppjioren viktigst, så lenge jorden er godt drenert. Mer viktig blir "planen" på marker beregnet for slått/høy/silo, og i årek og bed.
Det er ingen fare for å drenere for mye, all den tid regnet kommer uansett, og kontinuerlig jorddekke, som bl.a bygger topplaget, holder også på fuktigheten selv når det er tørke
Når som helst på året er bra, men best når det er varmt nok til at mikrolivet økes raskt. Hva gjelder cm så må du tenke på at ettersom organisk materiale, etc brytes ned så blir det milimeter igjen av dem, slik at jo mer, jo bedre. Men, på beitemark er det mindre vikitg, da er toppjioren viktigst, så lenge jorden er godt drenert. Mer viktig blir "planen" på marker beregnet for slått/høy/silo, og i årek og bed.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Fre Feb 19, 2016 8:57 pm
Når
det gjelder å produsere økologiske egg, hva er da å foretrekke: 1) Gi
hønene økologisk kraftfor + mat de selv finner ute mesteparten av året
(utenom når det er snø når de ikke vil ut) når de går fritt. 2) Rester
av uøkologisk mat, dsv middagsrester, grønnsaker, kjøtt, brød etc + mat
de selv finner ute hele året når de går fritt?
Får en del matrester av en nabo og vet ikke om vi skal gi det til hønene eller bare lage kompost av det og heller gi dem litt kraftfor i tillegg til det de finner ute. Vi har flere høneflokker som går fritt og vi har selv kun nok matrester til en av flokkene, og de får selvsagt ingenting kraftfor. Alle hønene får selvsagt mark.
Får en del matrester av en nabo og vet ikke om vi skal gi det til hønene eller bare lage kompost av det og heller gi dem litt kraftfor i tillegg til det de finner ute. Vi har flere høneflokker som går fritt og vi har selv kun nok matrester til en av flokkene, og de får selvsagt ingenting kraftfor. Alle hønene får selvsagt mark.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Lør Feb 20, 2016 2:50 am
Jeg
ville ikke anbefale noen av disse alternativene, og heller gå for
meitemarkkompost, fluelarveoppdrett, bruk av kjøtt, innmat og
fiskeavfall (gjerne kvernet i en kraftig kvern sammen med fiskebeina,
for maksimalt mineralinnhold), melk og melkeprodukter og den slags.
Økologisk kraftfor er like helseskadelig for hønsa som vanlig kraftfor, da det er de samme helseskadelige matemnene, minus sprøytegiftrester.
Nå og da skader det ikke å gi middagsrester og slikt, så sant det ikke er planteoljer, transfett eller kjemikalier i disse.
Mer info her -
http://liveneshage.norwegianforum.net/t48-kjaeledyr-dyrehold#2865
Økologisk kraftfor er like helseskadelig for hønsa som vanlig kraftfor, da det er de samme helseskadelige matemnene, minus sprøytegiftrester.
Nå og da skader det ikke å gi middagsrester og slikt, så sant det ikke er planteoljer, transfett eller kjemikalier i disse.
Mer info her -
http://liveneshage.norwegianforum.net/t48-kjaeledyr-dyrehold#2865
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Lør Feb 20, 2016 1:07 pm
Vi satt i gang meitemarkoppdrett i fjor, så alle får masse av det. Fluelarveoppdrett tenker jeg vi får prøve til våren !
Den ene høneflokken får alle disse matemnene du nevner over her (dvs matrester fra vår mat), og ingenting kraftfor + meitemark, men vi har ikke nok av slike matrester til alle de andre hønene også. Føler vi må spe på med noe annet i tillegg til meitemark, men da skal vi unngå helt kraftfor iallefall. Vil jo at hønene skal leve lengst mulig og at eggene skal bli best mulig helsemessig...
Takk for hjelpen !
Den ene høneflokken får alle disse matemnene du nevner over her (dvs matrester fra vår mat), og ingenting kraftfor + meitemark, men vi har ikke nok av slike matrester til alle de andre hønene også. Føler vi må spe på med noe annet i tillegg til meitemark, men da skal vi unngå helt kraftfor iallefall. Vil jo at hønene skal leve lengst mulig og at eggene skal bli best mulig helsemessig...
Takk for hjelpen !
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Søn Feb 21, 2016 2:41 am
Må
du spe på med matemner er spiret korn rimelig ok som fyllmasse sammen
med animalske matemner. Også bløtlagt korn går. Kornet må være enten
spiret, gjæret eller bløtlagt for å unngå antinæringsstoffer, samt
omdanne litt av fiber/stivelse til enklere fordøyelige substanser.
Husk at talg fra sau og storfe er forholdsvis billig, og bra å blande i f.eks korn, for mettet fett som beskytter mot fettet i kornet, samtidig som næringstoffene i kornet tas bedre opp.
Husk at talg fra sau og storfe er forholdsvis billig, og bra å blande i f.eks korn, for mettet fett som beskytter mot fettet i kornet, samtidig som næringstoffene i kornet tas bedre opp.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Søn Feb 21, 2016 11:00 am
OK,
korn har jeg ikke gitt så mye av, kun i form av litt surdeigsbrød nå og
da. Skal prøve og spe på med litt spiret eller bløtlagt korn ved behov
da. Talg har vi mye av i fryseren, så det tiner vi opp og skjærer i små
biter og gir noen ganger i uka. Kan passe på å gi det sammen med kornet
da, kjempegreit å vite, takk takk !
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Man Mar 28, 2016 3:26 pm
Jeg
lurer på noe ang torvmose og/eller mose. Vi har mye av dette etter av
vi har gravd frem noen svabergete steiner. Ca 10-15 cm ned til fjellet.
Av dette er ca halvparten allerede jord med mose/torvmose på toppen.
Noen steder kun mose, men mest en blanding. (Jeg har ikke skjønt om
torvmose el mose. Ligner torvmose på bilder, men virker sannsynlig at
det er vanlig mose). Spm er hvordan jeg kan bruke det til noe vettugt.
Har tenkt flere muligheter, men vil nødig gjøre jorden enda surere.
Tenker det potensielt er masse bra for jordstrukturen, hvis jeg klarer å
få det mer nøytralt.
1. Kan kompostere med generøse mengder aske, og blande den ferdige komposten med enda mer aske? Men vil i utg heller (fordi jeg er utålmodig):
2. Frese ned i jorda, sammen med resten, som den er sammen med aske og ev også dolomitt. Hva vil et blandingsforhold være mellom disse tingene? Og er det kanskje bare en myte at torvmose er så himla surt at forsurer jorda masse? (Det er det siste her jeg håper på, men virker ikke så sannsynlig...
1. Kan kompostere med generøse mengder aske, og blande den ferdige komposten med enda mer aske? Men vil i utg heller (fordi jeg er utålmodig):
2. Frese ned i jorda, sammen med resten, som den er sammen med aske og ev også dolomitt. Hva vil et blandingsforhold være mellom disse tingene? Og er det kanskje bare en myte at torvmose er så himla surt at forsurer jorda masse? (Det er det siste her jeg håper på, men virker ikke så sannsynlig...
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Man Mar 28, 2016 5:46 pm
Alt
kan freses ned i jorden, hvor det bare vil bedre jordstrukturen
etterhvert, samt frigjøre næringsstoffer og karbon i prosessen
Torvmose vokser på sur jord, men er ikke sur i seg selv.
Torvmose vokser på sur jord, men er ikke sur i seg selv.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Man Mar 28, 2016 7:15 pm
Så
bra, det er det jeg vil. Ikke sur i seg selv altså. Enten så misforstår
jeg det jeg leser kronisk, eller så feilinformeres det. Og jeg var redd
for det siste (og det første forsåvidt), derav spørsmålet
Så om jeg ikke skulle frest det ned med resten kunne jeg også mulchet
(vet ikke norskt ord) stykkevis og delt før feks busker og trær ble
plantet? Siden ikke sur i seg selv mener jeg? Så morsomt. Så mange
poster på bla permies som sterkt fraråder det med mindre man skal plante
surordsplanter. Takk takk, som alltid!
Så om jeg ikke skulle frest det ned med resten kunne jeg også mulchet
(vet ikke norskt ord) stykkevis og delt før feks busker og trær ble
plantet? Siden ikke sur i seg selv mener jeg? Så morsomt. Så mange
poster på bla permies som sterkt fraråder det med mindre man skal plante
surordsplanter. Takk takk, som alltid!
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Man Mar 28, 2016 9:36 pm
Nå
er det snart klart for å sette grønnsaker i jorden, eller dvs hvertfall
begynne forberedelsene. Fra i fjor har jeg mye mandel og rød guløye.
Denne er det forholdvis mye skurv(både vanlig og svartskurv) på. Jeg
tenker jo at siden dette skyldes næringsmangel så vil jeg fortsatt kunne
bruke disse potetene som settepoteter. Stemmer det eller bør jeg gå til
anskaffelse av nye settepoteter som ikke har tegn til næringsmangler?
Har du poteter i høybed, og hvordan gjør du det i forhold til å tilføre
næring hvert år? Tilfører du bare kompost eller
tang/tare/steinmel/bunnslam/sand etc hvert år eller sjeldnere? Og har du
et jorddekke i form av halm/høy/gress oppå høybedene når det vokser
grønnsaker der og om vinteren også?
Hvis man ikke får tak i steinmel med mye magnesium i, som olivin, kan man evt kjøpe magnesiumklorid i tillegg på felleskjøpet eller er denne syntetisk eller dårlig på noe som helst slags vis?
Hvis man ikke får tak i steinmel med mye magnesium i, som olivin, kan man evt kjøpe magnesiumklorid i tillegg på felleskjøpet eller er denne syntetisk eller dårlig på noe som helst slags vis?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Man Mar 28, 2016 11:30 pm
Formuldet
er norsk ord, da mulch er muld. Dvs muldjord eller moldjord. Skurv og
alle andre kjemiske ubalanser i poteter skyldes næringsubalanse, og jeg
har elv brukt slike poteter, som jeg har fått fra butikker, mange ganger
som settepoteter med bare bra resultater. Så lenge potenene, dvs jorden
de vokser i, og mikrolivet i den, næres optimalt vokser potene seg
store og sterke uten såkalt sykdom.
Jeg har poteter i åker her, men skal ha dem i høybed på den neste gården, sammen med Katarina. Da lange høybed på flere titalls meter.
Jeg bygger toppjorden hvert år, og nærer mikrolivet, ikke potetene, og eneste "gjødsel" jeg har hvert år, etter at jeg ser meg ferdig med å bygge toppjorden med steinmel, møkk, tang/tare, bunnslam, organisk materiale, etc er tang/tare. Tang og tare gir lite nitorgen i seg selv, men mye næring til mikroorganismer i jorden som binder nitrogen og karbon fra lufta
Sånn ca hvert 5. år eller så vil jeg gjenta prosessen med steinmel, møkk, tang/tare, bunnslam, etc
Jorddekke har jeg hvert år, både for å stoppe det meste av ugress, holde jorden fuktig og varm for mikrolivet, samt for å gradvis bli ny toppjord. Og jeg har hele året, når det er planter og matvekster, og utenom sesongen for å forhindre vekst av planter og gress jeg ikke vil ha
Det er alltid nok magnesium i steinmel, enten direkte, eller gjennom at mikroorganismer omdanner kalium, kalsium eller natrium til magnesium ved behov. Jrf Extraordinary biology og Biological Transmutation av Louis Kervran
Jeg har poteter i åker her, men skal ha dem i høybed på den neste gården, sammen med Katarina. Da lange høybed på flere titalls meter.
Jeg bygger toppjorden hvert år, og nærer mikrolivet, ikke potetene, og eneste "gjødsel" jeg har hvert år, etter at jeg ser meg ferdig med å bygge toppjorden med steinmel, møkk, tang/tare, bunnslam, organisk materiale, etc er tang/tare. Tang og tare gir lite nitorgen i seg selv, men mye næring til mikroorganismer i jorden som binder nitrogen og karbon fra lufta
Sånn ca hvert 5. år eller så vil jeg gjenta prosessen med steinmel, møkk, tang/tare, bunnslam, etc
Jorddekke har jeg hvert år, både for å stoppe det meste av ugress, holde jorden fuktig og varm for mikrolivet, samt for å gradvis bli ny toppjord. Og jeg har hele året, når det er planter og matvekster, og utenom sesongen for å forhindre vekst av planter og gress jeg ikke vil ha
Det er alltid nok magnesium i steinmel, enten direkte, eller gjennom at mikroorganismer omdanner kalium, kalsium eller natrium til magnesium ved behov. Jrf Extraordinary biology og Biological Transmutation av Louis Kervran
Admin
Infrastruktur/gjerder
by gjest on Tor Apr 28, 2016 12:28 pm
Er
det noen av dere fine folk med grønt og dyr og barn som vil dele
hvordan dere gjør det med gjerder? Jeg blir ikke klok på det. Beskytte
mot rådyr og hare det er mye av her - tilsier gjerde rundt innmark.
Beskytte fremtidige fjærkre mot farer mens vi er på jobb - gjerder
rundt, over, under dem også. Men da bør ha flere innhegninger så ikke
alt spiser opp alt inni raskt. Og så gjerder rundt det vi vil ha selv av
grønt (når de går friere). Kunne satt opp sånn mer mobilt strømgjerde
som nevnes i linker fra PP, men så var det lille aktive tassen, da...
Flere her inne har både dyr, grønt og barn - hvordan har dere organisert
det? 
(Ønsket er så lite gjerder som mulig, permanente gjerder og uten strøm, og samtidig at hverken dyr eller grønt avgår ved døden fortidig)
(Ønsket er så lite gjerder som mulig, permanente gjerder og uten strøm, og samtidig at hverken dyr eller grønt avgår ved døden fortidig)
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Lør Mai 14, 2016 10:20 pm
Vi
har minst mulig med gjerder og de fleste dyra (alle fjærkre bl.a.)
går/flyr fritt. Men vi har ikke rovdyr, bortsett fra noe rev, grevling
og hønsehauk på høsten. Ørn flyr over til tider, men har aldri hatt
problemer med andre rovdyr enn hønsehauken egentlig. Ønsker helst frie
og lykkelige dyr som kan bevege seg mest mulig fritt mesteparten av året
om mulig. De roter en del i urtehagen og grønnsakshagen til tider, men
ikke så mye at det er et problem. De gjerdene vi har er stort sett strøm
til de store dyra, og barna lærer fort at de ikke må være borti der.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Ons Mai 18, 2016 6:46 pm
Takk
for at du deler erfaringene dine! Nyttig! Ønsker frie fugler her og,
bare redd det blir massakre mens vi er på jobb på dagtid. Vet ikke hvor
mye rovdyr det er her, men mye skog her (mye er relativt, er ikke i
Trysil det her, men lell). I dag tidlig hadde vi av alle dyr en fasan på
tunet! Trodde fasan var mer Danmark/Tyskland.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Gjest on Ons Mai 18, 2016 8:31 pm
Den beste beskyttelsen mot at rådyr og hjort spiser opp trær og busker er å tisse på de (buskene og trærne altså 
). Jeg vet ikke om det må være fra menn, men her i huset sender vi ut mannen fordi det er enklest slik . Da blir de stående urørt. Og det holder lenge også, typ et halvt år eller noe.
). Jeg vet ikke om det må være fra menn, men her i huset sender vi ut mannen fordi det er enklest slik . Da blir de stående urørt. Og det holder lenge også, typ et halvt år eller noe.
Gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Ons Mai 18, 2016 9:29 pm
Husk viktigheten av salt for å danne enzymer som kan ta opp bl.a magnesium og protein -
http://liveneshage.norwegianforum.net/t33-dyr-dyrehold#954
http://liveneshage.norwegianforum.net/t33-dyr-dyrehold#954
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Ons Mai 18, 2016 9:33 pm
Har
satt ut en skål med salt til mine kyllinger, men ser ikke ut som de
spiser noe av det. Bør jeg ha litt i maten til de, eller spiser de det
hvis de trenger det?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Ons Mai 18, 2016 11:50 pm
De
spiser ikke salt av seg selv om det er vanlig salt. Sjansen er større
for at de spiser saltet når det er i granulatform, dvs små klumper, lik
maldonsalt eller himalayasalt, og at dette blandes i tørr mat. Tørr
fordi saltet da holder seg helt lenger enn sammen med fersk/fuktig mat
Ellers er det ok å strø litt på maten, men bare veldig lite.
Ellers er det ok å strø litt på maten, men bare veldig lite.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Tir Jun 14, 2016 1:57 pm
Har
nå lagd en skål med tørrfor til hønene med knust eggeskall, tørket
brennesle, salt og magnesiumsulfat i granulatform. Det virker ikke som
de spiser noe særlig av dette, men det er kanskje nok å bare ha det
tilgjengelig så spiser de hvis de trenger det(enn som jeg har gjort før
med å hadde eggeskall og tørket brennesle over våt mat)?
Du har nevnt tidligere at du bruker magneter under verpekasse til høns. Nå har jeg fått en høne som ligger på egg og tenkte feste en magnet under. Det står litt ulikt om hvilken pol som er best opp. Hvilken pol bruker du opp mot eggene?
Har endelig fått lagd meg en meitemakk-kompost så håper de begynner å produsere snart. Det er fortsatt kaldt her og mye vind så ikke mange av hønene som vil være ute noe særlig. Det er litt kjedelig. Plukker litt gress og litt vassarve til de så de får litt grønt hver dag. Hvor stor del av kostholdet kan være meitemark? Og bør man alltid fryse den først før man gir den til hønene?
Ifht naturlig kraftfor som brennesle, reinrotblader og russisk valurt. Hvor mye beregner du hvert år til dyr? Har funnet meg noe jeg tror er russisk valurt nede ved naustet. Bør jeg flytte denne over i høybed med jord som du foreslår, og kan man gjøre det nårtid som helst, eller utenom blomstringstid?
Takk for svar om poteter. Hvor høy ville du lagd høybed for poteter? Ser det varierer mellom 30 cm til midjehøyde. Har lagd et lite høybed nå med kun 2 tømmerstokker i høyden, dvs ca 20-30 cm. Har fylt det med havsand, skjellsand, bunnslam og litt møkk og lagt et 5-10 cm lag med tang/tare på toppen, før jeg har dekt det med halm. Er dette nok tang/tare, eller bør det være så mye at hele settepoteten med sine avlinger vokser i kun tang/tare? Dvs mer 50 cm høyt. Kan jeg vanne med havvann rett før jeg setter potet i jorden, eller bør jeg da vanne ut med elvevann? Og evt bruk av magneter, bør man sette en magnet til hver potet eller holder det med noen i bedet? Bruker du magneter også for å spire/sette gro på poteter og andre frø?
Gjør det noe at det er ugress rundt høybedet, eller bør man legge stein eller annet dekke rundt?
Ifht f. eks jordbær, trenger de også denne samme næringen som du har nevnt? Mange som sier at jordbærplanter holder ut 2-3 år, også bør de skiftes ut. Gjelder dette også jordbærplanter som er plantet i jord som har et rikt mikroliv som det du beskriver eller kan man her beholde moderplantene over lengre tidsrom, og ikke sette nye stiklinger hele tiden?
Du nevnte at denne blandingen også er det beste for grønne urter. Hvis man har disse inne, trenger man da også et slags dekke over jorden eller fungerer det greit uten?
Du har nevnt tidligere at du bruker magneter under verpekasse til høns. Nå har jeg fått en høne som ligger på egg og tenkte feste en magnet under. Det står litt ulikt om hvilken pol som er best opp. Hvilken pol bruker du opp mot eggene?
Har endelig fått lagd meg en meitemakk-kompost så håper de begynner å produsere snart. Det er fortsatt kaldt her og mye vind så ikke mange av hønene som vil være ute noe særlig. Det er litt kjedelig. Plukker litt gress og litt vassarve til de så de får litt grønt hver dag. Hvor stor del av kostholdet kan være meitemark? Og bør man alltid fryse den først før man gir den til hønene?
Ifht naturlig kraftfor som brennesle, reinrotblader og russisk valurt. Hvor mye beregner du hvert år til dyr? Har funnet meg noe jeg tror er russisk valurt nede ved naustet. Bør jeg flytte denne over i høybed med jord som du foreslår, og kan man gjøre det nårtid som helst, eller utenom blomstringstid?
Takk for svar om poteter. Hvor høy ville du lagd høybed for poteter? Ser det varierer mellom 30 cm til midjehøyde. Har lagd et lite høybed nå med kun 2 tømmerstokker i høyden, dvs ca 20-30 cm. Har fylt det med havsand, skjellsand, bunnslam og litt møkk og lagt et 5-10 cm lag med tang/tare på toppen, før jeg har dekt det med halm. Er dette nok tang/tare, eller bør det være så mye at hele settepoteten med sine avlinger vokser i kun tang/tare? Dvs mer 50 cm høyt. Kan jeg vanne med havvann rett før jeg setter potet i jorden, eller bør jeg da vanne ut med elvevann? Og evt bruk av magneter, bør man sette en magnet til hver potet eller holder det med noen i bedet? Bruker du magneter også for å spire/sette gro på poteter og andre frø?
Gjør det noe at det er ugress rundt høybedet, eller bør man legge stein eller annet dekke rundt?
Ifht f. eks jordbær, trenger de også denne samme næringen som du har nevnt? Mange som sier at jordbærplanter holder ut 2-3 år, også bør de skiftes ut. Gjelder dette også jordbærplanter som er plantet i jord som har et rikt mikroliv som det du beskriver eller kan man her beholde moderplantene over lengre tidsrom, og ikke sette nye stiklinger hele tiden?
Du nevnte at denne blandingen også er det beste for grønne urter. Hvis man har disse inne, trenger man da også et slags dekke over jorden eller fungerer det greit uten?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Tir Jun 14, 2016 2:19 pm
Lurer meg til å svare på et par av tingene her, basert på egen erfaring :
Hønene gir vi levende meitemark hver dag. En flokk på ca 15 høner får en full 10 liters bøtte til dagen. Går ned på høykant. Utrolig forskjell på eggene til denne høneflokken, som får masse forskjellig god mat og går fritt hele døgnet, sammenlignet med naboen sine helt like høner (samme rase) som også går fritt men får kraftfor. Mye hardere skall og seigere hvite.
Potetene setter vi rett i åkeren, uten å luke vekk ugress. Gjødsler i forkant med steinmel, tang og tare, kompost, husdyrgjødsel osv. De vokser som bare det. Luker ikke, kun dersom vi ser ugress som brer seg over og kverker alt.
Samme gjør vi med jordbærene, og det ser ut til å bli mye bær i år.
Hønene gir vi levende meitemark hver dag. En flokk på ca 15 høner får en full 10 liters bøtte til dagen. Går ned på høykant. Utrolig forskjell på eggene til denne høneflokken, som får masse forskjellig god mat og går fritt hele døgnet, sammenlignet med naboen sine helt like høner (samme rase) som også går fritt men får kraftfor. Mye hardere skall og seigere hvite.
Potetene setter vi rett i åkeren, uten å luke vekk ugress. Gjødsler i forkant med steinmel, tang og tare, kompost, husdyrgjødsel osv. De vokser som bare det. Luker ikke, kun dersom vi ser ugress som brer seg over og kverker alt.
Samme gjør vi med jordbærene, og det ser ut til å bli mye bær i år.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Tir Jun 14, 2016 2:28 pm
Takk
for svar. Klarer dere å produsere så mye meitemark, til 10 liters
bøtte om dagen? Hvor stor meitemakk-kompost har dere? SEtter du bare
bøtta der da, så forsynes de seg i løpet av dagen? Når det var fint vær
spadde jeg opp litt meitemark til hønene, hanen var livredd og slang
makken over til hønene:) Hva annet gir du?
Har også merket at hviten er seigere. Skallet har variert litt hos meg, noe veldig hardt og andre sine veldig tynt slik at det knuses lett. Men det kommer seg ser det ut til. Forer med mellomgulv av lam, lever og hjerte nesten hver dag. I tillegg til brennesle, knuste eggeskal, salt, magnesium og kefir. Fikk tak i kjøttspon, men dette vil de ikke ha, sannsynligvis fordi det var(fant jeg ut) svin i det. Eggehvite vil de heller ikke ha. Fett vil de heller ikke ha, det kan jo ha noe å gjøre med at det er varmere nå, og de ikke trenger talg.
Har også merket at hviten er seigere. Skallet har variert litt hos meg, noe veldig hardt og andre sine veldig tynt slik at det knuses lett. Men det kommer seg ser det ut til. Forer med mellomgulv av lam, lever og hjerte nesten hver dag. I tillegg til brennesle, knuste eggeskal, salt, magnesium og kefir. Fikk tak i kjøttspon, men dette vil de ikke ha, sannsynligvis fordi det var(fant jeg ut) svin i det. Eggehvite vil de heller ikke ha. Fett vil de heller ikke ha, det kan jo ha noe å gjøre med at det er varmere nå, og de ikke trenger talg.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Tir Jun 14, 2016 8:44 pm
Vi
har hungrybin som produserer meitemark/kompost, men det blir ikke nok
til hønene derfra. Derfor har vi spart hestemøkk i flere år som vi har
samlet et sted, i en stor haug, og der er det så mye meitemark at det er
bare til å ta spada i jorda og så kreler det. Fyller opp en 10 liters
bøtte hver dag, og passer på å dekke til møkkahaugen med litt høy etter
vi har tatt ut mark. Meitemarken liker seg godt når de får høy oppå
jorda. Så tømmer vi bare bøtta utover på marka, roper på hønene og så
vips, er alt vekke. Hønene går også å finner selv, i samme møkkahaug da
de har sneket seg etter oss en gang for lenge siden og da fant ut at det
er mark der. Så de tar seg en tur dit hver dag alene, men klarer ikke å
finne nok da. Roter en del og finner helt klart noe, men ikke nok.
Ellers får de rester av vår mat, dvs lever, hjerter, kefir, smør, rømme, surdeigsbrød, spekk, talg, potetskrell, spekemat, salt, kjøtt, fett, eggeskall, stekt eggehvite, fisk, innvoller til fisk osv. De spiser absolutt alt.
Ellers får de rester av vår mat, dvs lever, hjerter, kefir, smør, rømme, surdeigsbrød, spekk, talg, potetskrell, spekemat, salt, kjøtt, fett, eggeskall, stekt eggehvite, fisk, innvoller til fisk osv. De spiser absolutt alt.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Ons Jun 15, 2016 2:52 am
De
spiser det de trenger, men må kanskje bli kjent med noen av matemnene
om de ikke er vant med dem. Slik at finkuttet brennesle kanskje går
bedre om den er iblandet melk. Eggeskall kan bare gis som de er, så
spiser hønene det de trenger. Salt er nok en tilvenningssak, og ikke
alle høner skjønner at de kan spise saltgranulat. En tanke kan da være å
ha en vannskål med litt salt og evt magnesium i, og en med bare vann.
Jeg bruker en unipol, dvs magneter som har begge poler. Ut fra det som finnes av forksning skal den sørlige polen være best, med tanke på vekst og slikt, men jeg har også lest andre studier på andre dyr, hvor sørpoleksponering ga aggressive dyr med for høyt stoffskifte og for rask vekst med mer. Jeg foretrekker derfor å bruke magnetfelt slik de finnes naturlig, hvilket er med begge poler.
HVa gjelder vind, så kan vindnett eller busker kanskje være en tanke, da de færreste høner liker å være ute når det blåser godt.
Meitemark kan være hele kostholdet, og de er best levende.
Jeg beregner ikke mengder, jeg bare henger opp tørkede blader i bunter (de henger nedover, fra stilkene), og lar hønsa forsyne seg som de vil. Jeg har aldri brydd meg med å beregne mengde og slikt.
Russisk valurt vokser ikke vilt i Norge eller andre steder, da den formeres via røttene. Valurten må tas opp og roten deles i flere biter med en liten rottråd eller flere på hver rotbit. Dette må gjøres når planten er i dvale, dvs sent høst, vinter og tidlig vår, før den begynner å spire
Høyde på høybed for poteter er opp til hva du selv foretrekke rmed tanke på å måtte bøye deg eller ikke. Poteter trenger ikke høyt høybed, da knollene ligger rett under jordoverflaten. Ut fra det du sier virker det som om du har mer enn nok tang og tare. Du kan vanne med sjøvann før setting, men det ideelle e rnok en kombinason av sjøvann og ferskvann, halvt om halvt
Angående magneter så holder det med magneter på hovedvannintaket, eller eventuelt på slangen du vanner med. Magneter i bed eller åkre er unødvendig, og flere mineraler i steinmel vil gi tilstrekkelig magnetiske felt rundt seg til å stimulere økt vekst. Jeg bruker ikke magneter til spiring og slikt, men legger gjerne enkelte frø i magnetisert vann før jeg sår dem. Da større frø, eller frø fra utenlandske planter og andre vekster som trenger særbehandling for å spire og/eller trives her.
Ugress gjør ikke noe så lenge det ikke skygger for solen, men eventuelle frø på disse vil ende i bed/åker om de ikke tas før frøsetting
Min erfaring med jordbærplanter er at de holder i årevis (mao så lenge du vil) så lenge de behandles og næres godt. Jeg har aldri formert jordbær via stiklinger
Et dekke over jorden til inneplanter er best for plantene, da dekket også holder bedre på fuktighet, slik at jorden ikke tørker for raskt inn i innetemperatur og tørr luft.
Jeg bruker en unipol, dvs magneter som har begge poler. Ut fra det som finnes av forksning skal den sørlige polen være best, med tanke på vekst og slikt, men jeg har også lest andre studier på andre dyr, hvor sørpoleksponering ga aggressive dyr med for høyt stoffskifte og for rask vekst med mer. Jeg foretrekker derfor å bruke magnetfelt slik de finnes naturlig, hvilket er med begge poler.
HVa gjelder vind, så kan vindnett eller busker kanskje være en tanke, da de færreste høner liker å være ute når det blåser godt.
Meitemark kan være hele kostholdet, og de er best levende.
Jeg beregner ikke mengder, jeg bare henger opp tørkede blader i bunter (de henger nedover, fra stilkene), og lar hønsa forsyne seg som de vil. Jeg har aldri brydd meg med å beregne mengde og slikt.
Russisk valurt vokser ikke vilt i Norge eller andre steder, da den formeres via røttene. Valurten må tas opp og roten deles i flere biter med en liten rottråd eller flere på hver rotbit. Dette må gjøres når planten er i dvale, dvs sent høst, vinter og tidlig vår, før den begynner å spire
Høyde på høybed for poteter er opp til hva du selv foretrekke rmed tanke på å måtte bøye deg eller ikke. Poteter trenger ikke høyt høybed, da knollene ligger rett under jordoverflaten. Ut fra det du sier virker det som om du har mer enn nok tang og tare. Du kan vanne med sjøvann før setting, men det ideelle e rnok en kombinason av sjøvann og ferskvann, halvt om halvt
Angående magneter så holder det med magneter på hovedvannintaket, eller eventuelt på slangen du vanner med. Magneter i bed eller åkre er unødvendig, og flere mineraler i steinmel vil gi tilstrekkelig magnetiske felt rundt seg til å stimulere økt vekst. Jeg bruker ikke magneter til spiring og slikt, men legger gjerne enkelte frø i magnetisert vann før jeg sår dem. Da større frø, eller frø fra utenlandske planter og andre vekster som trenger særbehandling for å spire og/eller trives her.
Ugress gjør ikke noe så lenge det ikke skygger for solen, men eventuelle frø på disse vil ende i bed/åker om de ikke tas før frøsetting
Min erfaring med jordbærplanter er at de holder i årevis (mao så lenge du vil) så lenge de behandles og næres godt. Jeg har aldri formert jordbær via stiklinger
Et dekke over jorden til inneplanter er best for plantene, da dekket også holder bedre på fuktighet, slik at jorden ikke tørker for raskt inn i innetemperatur og tørr luft.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Ons Aug 24, 2016 11:11 pm
Takk
for mange svar. Neodymmagneter, er det disse som har unipol? Jeg leste
også den forskningen om dyr som ble aggressive og ble derfor litt
usikker. Men på alle disse forsøkene jeg har funnet står det ingenting
om styrken på magneten. Hvor stor styrke bør man ha i rugekassen og på
vannslangen?
Har prøvd meg på meitemarkkompost, men har ikke blitt noe særlig meitemark av det. prøvde også å legge noen dunger med møkker rundt omkring for å få meitemark, men de har uteblitt. Kanskje fordi det har vært en kald sommer.
Satte jordbærplanter i det høybedet jeg først hadde bygd, bladene ble fort veldig røde og bærene veldig små og knudrete. Fant ut at det kunne være nitrogen-mangel så hadde på litt eldgammel sauemøkk. De er blitt litt bedre, men ikke veldig. Er dette nitrogen mangel i jordbær og kan jeg beholde plantene selv om de ser slik ut, hvis jeg får det til. Er det noe annet jeg kan legge i jorda for å hjelpe på?
Jeg lagde en til kasse, kun med bord som jeg fylte for poteter. Disse vokser fint, men er litt små(men det kan komme av at jeg fikk satt de sent og har ikke fått tak i steinmel enda, kun den som ble lagt i jorda for 2 år siden)
Hvor ofte er det nødvendig å vanne poteter? Det har vært en kald sommer her oppe, så har vannet de dagene det har vært veldig varmt. Men bør man vanne flere ganger i uka?
Takk for dokumenter. Har noen spørsmål ifht det om å dyrke potet om vinteren. Har veldig lyst til å prøve dette. Setter man da bare potet i jorda rett etter gjødsling av steinmel, tang/tare, bunnslam, skjellsand, organisk materiale, kompostert møkker(som i et topplag på noen cm) har over dekke og bare venter til våren? Da regner jeg med at man ikke vanner noe særlig.
Hvilke typer material vil du lage høybed av? Hva er best ifht aldring, vind og vær? Og er det best med høybed både til dyrking av fôr(russisk valurt, reinrot, brennesle) samt til grønnsaker(potet og løksorter). Har også noe eldgammelt korn som jeg kunne tenkt meg å dyrket, regner med at det trives i samme type jord som alt annet?
Gården vi bor på har innmark på ca 50 mål, ca 100 m strandsone og så går det rett oppover til fjell. Ifht det du skrev om å vanne med havvann utenom sesong, hvordan kan man gjøre dette best når det er så langt fra havet og til markene? Hvor mye bør man vanne og er det best å gjøre dette på våren, slik at ikke jorda blir vanntung til vinteren og telen går i? Og hvordan gjør du det med vanning av planter og vekster langt fra havet. Bærer du opp vann eller? Og når du skal legge toppjord/gjødsle hvert år bærer du/trillebårer alt dit det skal eller bruker du traktor? Eller bør man legge matvekster i nærheten av havet og bruke marker lengre unna til gress og trær/busker?
Har du noen trær/busker rundt dine åkre i dag for å ta av for vinden, og er det eventuelt noen busker/trær som egner seg bedre enn annet til dette?
I år var det en annen bonde som kom og ville slå på markene våre og det fikk han gjøre da vi ikke hadde mulighet til å slå selv. Han har veldig lyst til å spre møkker der i høst fra sine kyr, men det ønsker ikke jeg. Har jo lyst til å starte opp med å bruke markene selv, men vet ikke i hvilken rekkefølge man bør gå fram. Dvs har jo lyst til å skaffe fôr til dyrene før jeg skaffer meg flere dyr. Per i dag har jeg ikke tid til flere dyr, da all tid forløpig går til unger, hus og lage mat. Og det er vel ikke så lurt å la jordene bare stå med gress på år etter år. Ifht mengder så er jeg enig med deg, men hvis man skal starte opp med dyr som spiser planter så er det jo greit å vite om man har nogenlunde nok mat til en vinter.
Har prøvd meg på meitemarkkompost, men har ikke blitt noe særlig meitemark av det. prøvde også å legge noen dunger med møkker rundt omkring for å få meitemark, men de har uteblitt. Kanskje fordi det har vært en kald sommer.
Satte jordbærplanter i det høybedet jeg først hadde bygd, bladene ble fort veldig røde og bærene veldig små og knudrete. Fant ut at det kunne være nitrogen-mangel så hadde på litt eldgammel sauemøkk. De er blitt litt bedre, men ikke veldig. Er dette nitrogen mangel i jordbær og kan jeg beholde plantene selv om de ser slik ut, hvis jeg får det til. Er det noe annet jeg kan legge i jorda for å hjelpe på?
Jeg lagde en til kasse, kun med bord som jeg fylte for poteter. Disse vokser fint, men er litt små(men det kan komme av at jeg fikk satt de sent og har ikke fått tak i steinmel enda, kun den som ble lagt i jorda for 2 år siden)
Hvor ofte er det nødvendig å vanne poteter? Det har vært en kald sommer her oppe, så har vannet de dagene det har vært veldig varmt. Men bør man vanne flere ganger i uka?
Takk for dokumenter. Har noen spørsmål ifht det om å dyrke potet om vinteren. Har veldig lyst til å prøve dette. Setter man da bare potet i jorda rett etter gjødsling av steinmel, tang/tare, bunnslam, skjellsand, organisk materiale, kompostert møkker(som i et topplag på noen cm) har over dekke og bare venter til våren? Da regner jeg med at man ikke vanner noe særlig.
Hvilke typer material vil du lage høybed av? Hva er best ifht aldring, vind og vær? Og er det best med høybed både til dyrking av fôr(russisk valurt, reinrot, brennesle) samt til grønnsaker(potet og løksorter). Har også noe eldgammelt korn som jeg kunne tenkt meg å dyrket, regner med at det trives i samme type jord som alt annet?
Gården vi bor på har innmark på ca 50 mål, ca 100 m strandsone og så går det rett oppover til fjell. Ifht det du skrev om å vanne med havvann utenom sesong, hvordan kan man gjøre dette best når det er så langt fra havet og til markene? Hvor mye bør man vanne og er det best å gjøre dette på våren, slik at ikke jorda blir vanntung til vinteren og telen går i? Og hvordan gjør du det med vanning av planter og vekster langt fra havet. Bærer du opp vann eller? Og når du skal legge toppjord/gjødsle hvert år bærer du/trillebårer alt dit det skal eller bruker du traktor? Eller bør man legge matvekster i nærheten av havet og bruke marker lengre unna til gress og trær/busker?
Har du noen trær/busker rundt dine åkre i dag for å ta av for vinden, og er det eventuelt noen busker/trær som egner seg bedre enn annet til dette?
I år var det en annen bonde som kom og ville slå på markene våre og det fikk han gjøre da vi ikke hadde mulighet til å slå selv. Han har veldig lyst til å spre møkker der i høst fra sine kyr, men det ønsker ikke jeg. Har jo lyst til å starte opp med å bruke markene selv, men vet ikke i hvilken rekkefølge man bør gå fram. Dvs har jo lyst til å skaffe fôr til dyrene før jeg skaffer meg flere dyr. Per i dag har jeg ikke tid til flere dyr, da all tid forløpig går til unger, hus og lage mat. Og det er vel ikke så lurt å la jordene bare stå med gress på år etter år. Ifht mengder så er jeg enig med deg, men hvis man skal starte opp med dyr som spiser planter så er det jo greit å vite om man har nogenlunde nok mat til en vinter.
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tor Sep 08, 2016 2:01 am
Alle
magneter har begge poler, mens en del industrimagneter funke rpå den
måten at kun den ene polen er vendt utover. dvs at kun denne delen er
den som brukes. Fra 1000 gauss og oppover er bra
Der hvor du har hatt møkka vil det være mye mark neste år
Det kan være for mange årsaker til at jordbærene ble så små, til at jeg kan uttale meg, da nitrogen, CO2 og flere mineraler kan mangle, avhengig av sammensetningen av jorden og hva du tilfører. Planter og bær vil vokse seg store uansett foreldreplanter så lenge disse næres optimalt. Dvs at jorden de vokser i næres optimalt, slik at mikrolivet er maksimalt utviklet.
Poteter trenger ikke vannes, om det ikke er snakk om svært tørr vekstsesong. Du eliminerer vannebehov da gjennom jorddekke, som holder jorda fuktig selv i tørt vær
Skal du dyrke poteter høst og vinter bør du også ha et flere titalls centimeter tykt lag med fersk eller rimelig fersk hestemøkk under steinmel, organisk materiale, etc, slik at jorda potetene plantes i holdes varmere enn den omkringliggende jorda. Skal du holde vekstsesongen så lang som mulig, slik at utviklingen er størst for knollene, bør potetbedet dekkes i retning kaldbenk, eller i alle fall rammes inn med tett materiale som stopper telen fra å fryse jorden i bedet
Jeg foretrekker stein, betong og forskalingssteiner, men alt funker, også tømmer eller, om utseendet ikke er så nøye, metall av noe slag. Google på raised beds og klikk på Bilder, så finner du mange alternativer. Forvekstene du nevner er best i åker eller store bed, da de ikke trenger den ekstra beskyttelsen høybed gir, og hvor spesielt brennesle har for stor rotspredning til at de trives i små bed. Høybed passer best til rotvekster pga den dype, løse jorden, som også gjør at vekstene kan plantes tettere enn i åkre. Korn trives i samne jord som de fleste andre matvekster, men liker spesielt godt jord du har hatt sjøvann på
Det enkleste alternativet er å investere i en pumpe, og pumpe sjøvann utover markene via slange. Dette funker også for matvekster langt fra strandlinjen, så sant du har lang nok slange med flere koblinger. Alternativt pumpe til beholder eller spreder, som f.eks møkkspreder, og bruke denne til å spre vannet utover markene. Hvor mye er opp til deg så lenge vannet ikke blir liggende over jorda, men synker raskt. Dvs at jorden er løs og ikke leirholdig, og marka rimelig drenert. Den beste tiden er når som helst på høsten, vinteren eller våren, før gress, etc begynner å spire.
Her jeg bor har jeg pleid å bruke en gammel traktor med tilhenger
Jeg har satt opp et flere hundre meter langt gjerde rundt hele den delen av eiendommen (ca 20 mål) som har åkre og bed, åkre og bed, slik mat jeg ikke bruker vindfangere av noe slag. Min erfaring her med bl.a kinesisk bukketorn/lycium barbarum, som sies å være god vindbeskyttelse, er at buskene dør pga den sterke, kalde vinden fra havet. Så jeg har ikke så mye tro på bruk av busker som vindbeskyttelse i kyststrøk, og heller mer til vindnett eller småvegger/smågjerder rundt åkrene.
Voldelig bonde som slo markene dine! Om du har organisk materiale/kompost, steinmel, tang/tare, bunnslam, sjøvan, etc klart er det ingenting i veien for å spre møkk på markene hvor du legger det andre oppå.
Der hvor du har hatt møkka vil det være mye mark neste år
Det kan være for mange årsaker til at jordbærene ble så små, til at jeg kan uttale meg, da nitrogen, CO2 og flere mineraler kan mangle, avhengig av sammensetningen av jorden og hva du tilfører. Planter og bær vil vokse seg store uansett foreldreplanter så lenge disse næres optimalt. Dvs at jorden de vokser i næres optimalt, slik at mikrolivet er maksimalt utviklet.
Poteter trenger ikke vannes, om det ikke er snakk om svært tørr vekstsesong. Du eliminerer vannebehov da gjennom jorddekke, som holder jorda fuktig selv i tørt vær
Skal du dyrke poteter høst og vinter bør du også ha et flere titalls centimeter tykt lag med fersk eller rimelig fersk hestemøkk under steinmel, organisk materiale, etc, slik at jorda potetene plantes i holdes varmere enn den omkringliggende jorda. Skal du holde vekstsesongen så lang som mulig, slik at utviklingen er størst for knollene, bør potetbedet dekkes i retning kaldbenk, eller i alle fall rammes inn med tett materiale som stopper telen fra å fryse jorden i bedet
Jeg foretrekker stein, betong og forskalingssteiner, men alt funker, også tømmer eller, om utseendet ikke er så nøye, metall av noe slag. Google på raised beds og klikk på Bilder, så finner du mange alternativer. Forvekstene du nevner er best i åker eller store bed, da de ikke trenger den ekstra beskyttelsen høybed gir, og hvor spesielt brennesle har for stor rotspredning til at de trives i små bed. Høybed passer best til rotvekster pga den dype, løse jorden, som også gjør at vekstene kan plantes tettere enn i åkre. Korn trives i samne jord som de fleste andre matvekster, men liker spesielt godt jord du har hatt sjøvann på
Det enkleste alternativet er å investere i en pumpe, og pumpe sjøvann utover markene via slange. Dette funker også for matvekster langt fra strandlinjen, så sant du har lang nok slange med flere koblinger. Alternativt pumpe til beholder eller spreder, som f.eks møkkspreder, og bruke denne til å spre vannet utover markene. Hvor mye er opp til deg så lenge vannet ikke blir liggende over jorda, men synker raskt. Dvs at jorden er løs og ikke leirholdig, og marka rimelig drenert. Den beste tiden er når som helst på høsten, vinteren eller våren, før gress, etc begynner å spire.
Her jeg bor har jeg pleid å bruke en gammel traktor med tilhenger
Jeg har satt opp et flere hundre meter langt gjerde rundt hele den delen av eiendommen (ca 20 mål) som har åkre og bed, åkre og bed, slik mat jeg ikke bruker vindfangere av noe slag. Min erfaring her med bl.a kinesisk bukketorn/lycium barbarum, som sies å være god vindbeskyttelse, er at buskene dør pga den sterke, kalde vinden fra havet. Så jeg har ikke så mye tro på bruk av busker som vindbeskyttelse i kyststrøk, og heller mer til vindnett eller småvegger/smågjerder rundt åkrene.
Voldelig bonde som slo markene dine! Om du har organisk materiale/kompost, steinmel, tang/tare, bunnslam, sjøvan, etc klart er det ingenting i veien for å spre møkk på markene hvor du legger det andre oppå.
Admin
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by gjest on Fre Sep 09, 2016 10:59 pm
Tusen takk for svar på både det ene og andre.
Tror det må være nitrogen som kan mangle både på jordbær og potet, hadde ikke i verken steinmel, organisk materiale eller husdyrmøkk.
Prøvde meg også på å lage meitemarkkompost i en bøtte, men vet ikke om sommeren ble for kald, det var hvertfall ikke mye aktivitet eller nye meitemark oppi der.
Har bare tilgang på hestemøkk fra konvensjonell drift av hest. Er det bedre å bruke gammel sauemøkk enn fersk konvensjonell hestemøkk? Er dette greit som lag oppå organisk materiale, steinmel etc, eller leste jeg riktig at dette skal ligge under for å beskytte mot telen? Vil ikke potetene gro i hestemøkka da? Regner med man legger potetene mellom hestemøkka og det andre materialet? Hvor langt under jorda bør poteten settes hvis den skal settes på høsten?
Har møkkaspreder så får prøve meg på det.
Hvis jeg legger møkk fra i vår/fjor høst fra denne konvensjonelle bonden på markene mine med det andre du nevner oppå, vil det da gro gress gjennom dette dekket? Og bør det også være jorddekke oppå alt dette?Eller er det slik jeg bør pløye ned?
Tror det må være nitrogen som kan mangle både på jordbær og potet, hadde ikke i verken steinmel, organisk materiale eller husdyrmøkk.
Prøvde meg også på å lage meitemarkkompost i en bøtte, men vet ikke om sommeren ble for kald, det var hvertfall ikke mye aktivitet eller nye meitemark oppi der.
Har bare tilgang på hestemøkk fra konvensjonell drift av hest. Er det bedre å bruke gammel sauemøkk enn fersk konvensjonell hestemøkk? Er dette greit som lag oppå organisk materiale, steinmel etc, eller leste jeg riktig at dette skal ligge under for å beskytte mot telen? Vil ikke potetene gro i hestemøkka da? Regner med man legger potetene mellom hestemøkka og det andre materialet? Hvor langt under jorda bør poteten settes hvis den skal settes på høsten?
Har møkkaspreder så får prøve meg på det.
Hvis jeg legger møkk fra i vår/fjor høst fra denne konvensjonelle bonden på markene mine med det andre du nevner oppå, vil det da gro gress gjennom dette dekket? Og bør det også være jorddekke oppå alt dette?Eller er det slik jeg bør pløye ned?
gjest
Re: Livet på Gård - Selvberging & Husdyrhold
by Admin on Tor Sep 22, 2016 8:55 pm
Gammel
sauemøkk betyr at møkka har gjæret for lengst, og dermed ikke lenger
produserer varme. Og møkka må ligge underst for å skape varme som
trekker oppover mot røttene til plantene du vil dyrke over høst og
vinter. Potetene sås i jord iblandet organisk materiale, og dette kan du
også legge over, som jorddekke. Settedybden er som for vanlige poteter,
i og med at jorddekke kommer i tillegg
Om det gror gress gjenom dekket avhenger av hvor tykt dekket er, samt hvordan det tynnes ut av regn. Du bestemmer mao dette selv, og kan ha tykkere lag der det vokser f.eks høymoler, etc som du ikke vil ha på markene. Markene bør bygges opp via kontinuerlig jorddekke, som bygger toppjorden, og dermed mikrofloraen. Pløyer du jorden ender du med millioner av plante og ugressfrø som veldig gjerne vil ha sin tid i solen, så og si
Om det gror gress gjenom dekket avhenger av hvor tykt dekket er, samt hvordan det tynnes ut av regn. Du bestemmer mao dette selv, og kan ha tykkere lag der det vokser f.eks høymoler, etc som du ikke vil ha på markene. Markene bør bygges opp via kontinuerlig jorddekke, som bygger toppjorden, og dermed mikrofloraen. Pløyer du jorden ender du med millioner av plante og ugressfrø som veldig gjerne vil ha sin tid i solen, så og si
Admin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar