Nina
08.10.2012 kl.08:27
mmm... ser nydelig ut :) Håper helgen har vært fin!
Cecilie
08.10.2012 kl.09:19
Nam nam, vet hva jeg skal lage meg nå! Ble veldig nysgjerrig på hvor du får kjøpt fersk fløte?
08.10.2012 kl.10:59
Nydelig :) Skal hente melk i dag :)
Glassugerør er ingen dum idé, hvor har du kjøpt dine?
Varm melk med honning er gull , var oppe i nord må, og hver morgen måtte jeg ha varm melk med manukahonning, og melka var rett fra melktanken. Kjenner litt på luksusfølelsen da :-)
Varm melk med honning er gull , var oppe i nord må, og hver morgen måtte jeg ha varm melk med manukahonning, og melka var rett fra melktanken. Kjenner litt på luksusfølelsen da :-)
Heidi-HD
08.10.2012 kl.13:29
Anne-Marit, siden du er fra Vesterålen...
Jeg har lurt en del på dette med å varme/koke melk. Ser jo her i dette innlegget at det går greit å varme melka LITT...
I 1978 smakte jeg hjemmelaget Gomme. Har aldri glemt hvor ufattelig nydelig det var. Kjøpt butikkgomme et par ganger oppigjennom, men blitt like skuffet hver gang.
Nå tenkte jeg at jeg skulle lære meg å lage det selv, og har søkt litt på ulike oppskrifter. Ser i alle oppskrifter at man skal koke melka både vel og lenge. Jeg kan bare ikke like tanken på hva koking/pasteurisering gjør med melk, og lurer på:
Har du noen oppskrift på Gomme hvor man ikke ødelegger melka underveis? Vet du om man kan lage Gomme ved å bare varme melka på lav varme i stedet for å koke?
Eller er ikke Gomme noen tradisjon i din familie? :-)
Vennlig hilsen Heidi
Jeg har lurt en del på dette med å varme/koke melk. Ser jo her i dette innlegget at det går greit å varme melka LITT...
I 1978 smakte jeg hjemmelaget Gomme. Har aldri glemt hvor ufattelig nydelig det var. Kjøpt butikkgomme et par ganger oppigjennom, men blitt like skuffet hver gang.
Nå tenkte jeg at jeg skulle lære meg å lage det selv, og har søkt litt på ulike oppskrifter. Ser i alle oppskrifter at man skal koke melka både vel og lenge. Jeg kan bare ikke like tanken på hva koking/pasteurisering gjør med melk, og lurer på:
Har du noen oppskrift på Gomme hvor man ikke ødelegger melka underveis? Vet du om man kan lage Gomme ved å bare varme melka på lav varme i stedet for å koke?
Eller er ikke Gomme noen tradisjon i din familie? :-)
Vennlig hilsen Heidi
Heidi, jeg har en oppskrift på snarkokt gomme. Den skal kunne gå an å lage uten fosskoking.
Men som oftest er den gode, gamle, hjemmelagde gommen kokt i mange mange timer, Det er ofte myse og sukker som lager den så snopete, nærmest med litt brunostpreg.
Det jeg lurer på er om man kan lage et plagiat med litt løype for å skille ostemassen fra mysen, det går fint på kroppstemperatur. Nå gav du meg noe å tenke på. Er ifra Helgeland, gommen står sterkt der også. men det virker som hele Norge har en eller annen variant av gomme, dravle, gombe etc .
Hilsen Ingelill
Men som oftest er den gode, gamle, hjemmelagde gommen kokt i mange mange timer, Det er ofte myse og sukker som lager den så snopete, nærmest med litt brunostpreg.
Det jeg lurer på er om man kan lage et plagiat med litt løype for å skille ostemassen fra mysen, det går fint på kroppstemperatur. Nå gav du meg noe å tenke på. Er ifra Helgeland, gommen står sterkt der også. men det virker som hele Norge har en eller annen variant av gomme, dravle, gombe etc .
Hilsen Ingelill
Heidi-HD
08.10.2012 kl.18:07
Ingelill: Tusen takk for svar! Jeg kan godt la
gommen stå på kjelen hele dagen, trenger ikke være snarkokt - bare den
har "ekte" smak + melka ikke ødelegges ved for mye varmebehandling. Jeg
har søkt litt på nettet, og funnet oppskrifter på alt fra 1 time til 7-8
timers koking. Men ser også at mange av de gode, gamle oppskriftene har
endret seg oppigjennom, ved at de ikke lenger tar hensyn til riktig
tilbredning osv. for at så mye som mulig av næringsstoffene skal
bevares.
Jeg skal fortsette å lete etter oppskrift/tilbredningsmetode her, så kan vi jo tipse hverandre om vi kommer på noe/oppdager noe lurt!
Klem fra Heidi
Jeg skal fortsette å lete etter oppskrift/tilbredningsmetode her, så kan vi jo tipse hverandre om vi kommer på noe/oppdager noe lurt!
Klem fra Heidi
Janne
08.10.2012 kl.19:32
Veldig god idé, det skal prøves ut på mine! Særlig skum, da må det bli en suksess ;)
Heidi-HD/Ingelill: Jeg tenker også på dette med oppvarming av melka... Her på Sørlandet er gome også en god tradisjon. Mi farmor på 93 kaller det myssmørr/møssmorr. Hun forteller at hun gjerne hadde i littegranne eddik (eller noe syrlig ihvertfall) da hun varmet opp melka for å få fortgang i "klumpeprosessen". Det kan jo testes ut, jeg skal ihvertfall prøve;)
Kanskje Pirke-Petter vet?
Heidi-HD/Ingelill: Jeg tenker også på dette med oppvarming av melka... Her på Sørlandet er gome også en god tradisjon. Mi farmor på 93 kaller det myssmørr/møssmorr. Hun forteller at hun gjerne hadde i littegranne eddik (eller noe syrlig ihvertfall) da hun varmet opp melka for å få fortgang i "klumpeprosessen". Det kan jo testes ut, jeg skal ihvertfall prøve;)
Kanskje Pirke-Petter vet?
Glass-sugerørene er fra danske naturbaby, har lagt inn link i blogg-teksten.
Gomme? Jeg har vage minner om deilig hjemmelaget gomme, men har ingen oppskrift å dele med deg for øyeblikket. Jeg vil veldig gjerne ha oppskrift dersom noen av dere lykkes med å lage uten å koke ihjel melka.
Gomme? Jeg har vage minner om deilig hjemmelaget gomme, men har ingen oppskrift å dele med deg for øyeblikket. Jeg vil veldig gjerne ha oppskrift dersom noen av dere lykkes med å lage uten å koke ihjel melka.
Heidi-HD
08.10.2012 kl.23:15
En eldre dame har invitert meg på besøk for å lære.
Jeg vet ikke enda hvordan hun gjør det, men uansett grad av koking har
hun nok helt sikkert MASSE å fortelle/lære meg om gomme. Så får jeg
eventuelt holde øyne og øre åpne for tilbredning uten ihjelkoking. Lover
å formidle hvis jeg kommer over noe!
Tenk det 'a: Spiste det i '78 og har aldri glemt hvor nydelig det var!
Heidi :)
Tenk det 'a: Spiste det i '78 og har aldri glemt hvor nydelig det var!
Heidi :)
Trudemor
09.10.2012 kl.09:45
Takk for flott blogg!! Jeg får også hente rå
økologisk ferskmelk...deilig! Lurer på hvor du får tak i rå fløte?
Savner å gruke fløte i gryteretter, dessert osv...man kan jo bare ta den
i på slutten uten og koke den så vil man jo bevare de gode stoffene.
Ser du gir barna dine fersk rå mlk....har du noen grense på hvor lenge
du lar den stå i kjøleskapet ( pag bakterier) ? Jeg lar den stå 2 max 3
dager da jeg er redd barna skal bli syke....har du noe tanker om dette?
da jeg ikke kan hente melk så ofte fryser jeg ned og tar opp etter
behov. Tror du det er greit med tanke på næringstoffer ol?
Hilsen Trudemor
Hilsen Trudemor
Heidi-HD
09.10.2012 kl.21:09
Var på biblioteket i dag og fant 3 gamle bøker med matretter fra Nord Norge og bygdene i Norge.
Så langt har jeg forstått at man blander helmelk (=søtmelk) med kefir/surmelk og koker opp for at ostemasse og myse skal skilles. Så hensikten er vel da å få melka til å skille seg, og jeg regner med man ikke bare gjør dette med vanlig syrning (3 dager i romtemperatur) fordi man vil beholde mest mulig av søtsmaken i søtmelka. Dette var hovedgangen i gommekoking, og utover dette er det mange ulike måter å gjøre på. Noen blander i myse, noen gjør ikke. Noen karamelliserer sukker for å ha i, noen bruker egg osv. Men det grunnleggende er altså å få en blanding av søtmelk og surmelk/kefir til å skille seg i myse og ostemasse, og derav kokeprosessen.
Det var sjelden referert til noen temperatur i oppskriftene, da det stort sett bare stod at man skulle koke og/eller varme opp til rett oppunder kokepunkt og la koke så og så lenge. Der hvor det var referert til temperatur var denne satt til 80 grader.
Så spørsmålet er da om man kan få melkeblandingen til å skille seg på f.eks laveste varme, eventuelt at man bare lar det stå over enda lenger tid. Her er det vel bare å teste ut og prøve seg frem. Tenkte å kjøpe H-melk og kjøpekefir bare for å teste på dette i første omgang. Vil ikke sløse med den dyrebare ekte melka :)
Har tenkt mye på dette med melk og oppvarming i det siste. Jeg føler veldig sterkt at man visste hva man gjorde før i tiden, mht optimal bevaring av næringsstoffer i mat. Allikevel innebærer så og si alle gamle oppskrifter med melk at denne skal varmes og/eller kokes. Jeg vet at PirkePetter har sagt at hvis man ellers har et godt kosthold så gjør det ikke noe å varme/koke melk til f.eks grøt en gang i blandt. Men de oppskriftene jeg har sett er faktisk mye hverdagsmat, med sterk varmebehandling av melka. Oppskriftene i de tre bøkene jeg fikk tak i nå i dag likeså. Dette er oppskrifter fra ca. slutten av 1800 frem til og med første halvdel av 1900. Lenge før teorien om pasteurisering ble populær i Norge.
Hva var det som plutselig gjorde at de begynte å varmebehandle melka når man tidligere åpenbart må ha visst at dette ikke var optimalt?
Jaja, det er dette jeg går og vrir hjernen min på om dagen.
Vennlig hilsen Heidi
Så langt har jeg forstått at man blander helmelk (=søtmelk) med kefir/surmelk og koker opp for at ostemasse og myse skal skilles. Så hensikten er vel da å få melka til å skille seg, og jeg regner med man ikke bare gjør dette med vanlig syrning (3 dager i romtemperatur) fordi man vil beholde mest mulig av søtsmaken i søtmelka. Dette var hovedgangen i gommekoking, og utover dette er det mange ulike måter å gjøre på. Noen blander i myse, noen gjør ikke. Noen karamelliserer sukker for å ha i, noen bruker egg osv. Men det grunnleggende er altså å få en blanding av søtmelk og surmelk/kefir til å skille seg i myse og ostemasse, og derav kokeprosessen.
Det var sjelden referert til noen temperatur i oppskriftene, da det stort sett bare stod at man skulle koke og/eller varme opp til rett oppunder kokepunkt og la koke så og så lenge. Der hvor det var referert til temperatur var denne satt til 80 grader.
Så spørsmålet er da om man kan få melkeblandingen til å skille seg på f.eks laveste varme, eventuelt at man bare lar det stå over enda lenger tid. Her er det vel bare å teste ut og prøve seg frem. Tenkte å kjøpe H-melk og kjøpekefir bare for å teste på dette i første omgang. Vil ikke sløse med den dyrebare ekte melka :)
Har tenkt mye på dette med melk og oppvarming i det siste. Jeg føler veldig sterkt at man visste hva man gjorde før i tiden, mht optimal bevaring av næringsstoffer i mat. Allikevel innebærer så og si alle gamle oppskrifter med melk at denne skal varmes og/eller kokes. Jeg vet at PirkePetter har sagt at hvis man ellers har et godt kosthold så gjør det ikke noe å varme/koke melk til f.eks grøt en gang i blandt. Men de oppskriftene jeg har sett er faktisk mye hverdagsmat, med sterk varmebehandling av melka. Oppskriftene i de tre bøkene jeg fikk tak i nå i dag likeså. Dette er oppskrifter fra ca. slutten av 1800 frem til og med første halvdel av 1900. Lenge før teorien om pasteurisering ble populær i Norge.
Hva var det som plutselig gjorde at de begynte å varmebehandle melka når man tidligere åpenbart må ha visst at dette ikke var optimalt?
Jaja, det er dette jeg går og vrir hjernen min på om dagen.
Vennlig hilsen Heidi
Trudemor: Jeg har gitt barna ferskmelk som har vært
en uke gammel - og den varme melken jeg ga dem på bildet var på kanten
til å bli sur. Flaskene er godt forseglet når jeg mottar dem og surmelk
skal jo være mer næringsrik enn ferskmelk - så jeg tenker lite på at
barna kan bli syke.
10.10.2012 kl.14:02
Anne Marit: Hva for slags flasker bruker du? Og
henter du konsekvent dagsfersk melk hos bonden? eller er dette noe du
ikke tenker over? Når jeg har henta til pappa så sier han alltid jeg må
komme den dagen tanken har blitt tømt før siste melking, slik at jeg kun
får med meg dagsfersk melk. Han har forøvrig også frarådet meg å drikke
melk som har blitt sur/ syrne melka til myse og ferskost fordi han
mener det er hump og slump om det er de "riktige" bakteriene eller ikke
som gjør jobben. Noen tanker om dette?
IdaE
IdaE
Heidi-HD
10.10.2012 kl.14:37
IdaE: Jeg tror PirkePetter har sagt at dersom du
setter melka i kjøleskap, så vil noen av de "positive" bakteriene
forringes/dø, noe som igjen kan skape vekstvilkår for "negative"
bakterier. Jeg tror han sa maks 3 dager i kjøleskap hvis dette er noe
man er bekymret for. Jeg skriver positive og negative i hermetegn, da
jeg vet PirkePetter ikke skiller mellom postive og negative bakterier.
For han er det kun bakterier. Desverre har jeg ikke i hodet i hvilket
blogginnlegg han sa dette. Jeg jobber med å lage meg et slags arkiv til
privat bruk over ulike tema, inkludert PirkePetters kommentarer + andre
kommentarer, linker og henvisninger, men har altså ikke kommet så langt
enda.
Såvidt jeg har fått med meg vil oppbevaring i romtemperatur bidra til opprettholdelse av en rik (og "positiv") bakterieflora, og at denne også vil økes ved syrning. Jeg tror ikke din far har rett her, når han sier det er "hump og slump". Jeg VET det har vært vanlig praksis i Norge i flere hundre år (i alle fall der jeg kommer fra) at man oppbevarer drikkemelk i romtemperatur, og lar den syrne. Min far, som er vokst opp på gård, vokste også opp på denne type melk. De drakk sjelden søtmelk, stort sett bare syrnet melk.
Men jeg vet det ikke var meg du spurte, og som vanlig er det helt sikkert andre som har langt bedre svar enn hva jeg kan gi. Jeg har bare melk "på hjernen" om dagen :-)
Klem fra Heidi
Såvidt jeg har fått med meg vil oppbevaring i romtemperatur bidra til opprettholdelse av en rik (og "positiv") bakterieflora, og at denne også vil økes ved syrning. Jeg tror ikke din far har rett her, når han sier det er "hump og slump". Jeg VET det har vært vanlig praksis i Norge i flere hundre år (i alle fall der jeg kommer fra) at man oppbevarer drikkemelk i romtemperatur, og lar den syrne. Min far, som er vokst opp på gård, vokste også opp på denne type melk. De drakk sjelden søtmelk, stort sett bare syrnet melk.
Men jeg vet det ikke var meg du spurte, og som vanlig er det helt sikkert andre som har langt bedre svar enn hva jeg kan gi. Jeg har bare melk "på hjernen" om dagen :-)
Klem fra Heidi
PirkePetter
10.10.2012 kl.16:00
Bakterier dør ikke når melk settes i kjøleskap, men
de aktiveres heller ikke om det er snakk om bakterier som trenger varme
for å jobbe og trives. I kjølig temperatur er det svært få
melkesyrebakterier som er aktive, slik at melken med tiden vil domineres
av mer kuldetolerante bakterier. Disse er ikke farlige, men er
bakterietyper som enten ikke finnes i menneskekroppen, eller som finnes i
svært små mengder. Dette vil kunne føre til såkalt matforgiftning, hvor
kroppen prøver å kvitte seg med bakteriene via naturlige
utresningsreaksjoner som bl.a feber, diare, svette, oppkast, etc.
Jeg vil nok en gang påpeke at det ikke er snakk om forgiftning, da disse bakteriene ikke produserer gifter av noe slag, og at såkalt matforgiftning sjelden er faktisk forgiftning, men snarere kroppen som aktivt jobber med å kvitte seg med substanser, det være seg bakterier eller andre mikroorganismer, som kjemikalier, tungmetaller, tilsetningsstoffer, etc som den oppfatter som ubrukelige eller forstyrrende.
Melk som skal ystes skal ikke kokes opp, men kun såvidt varmes inntil kokepunktet eller så, før løpe tilsettes.
Om melk står i romtemperatur, selv melk som inneholder de "gale" bakteriene etter f.eks for lang tanklagring, så vil melkesyrebakterier dominere og begynne å produsere syrer og enzymer, samt bakteriosiner/probiotika. Den offentlige logikken er at syrer/surt miljø og bakteriosiner vil ta knekken på de "gale" bakteriene, men det dokumenterte faktum er at når miljøet blir surere, forandrer de gale bakteriene seg, i en prosess som kalles pleomorfisme, til melkesyrebakterier. Jeg har prøvd ut alle tenkelige variasjoner av dette, og har aldri opplevd helseproblemer eller såkalte forgiftningsproblemer. Unntaket er melk jeg lot stå for lenge ute på verandaen en vinter, og som jeg ikke surnet skikkelig før konsum. Men i alle mine melkedrikkende år er dette den eneste gangen jeg har opplevd negative reaksjoner av melk.
Opp i mot 5 dager er ok for upasteurisert melk å stå i kjøleskap. Er man usikker på om melken da inneholder feil type bakterier er det bare å surne melken i romtemperatur minimum 7 timer før konsum.
Jeg vil nok en gang påpeke at det ikke er snakk om forgiftning, da disse bakteriene ikke produserer gifter av noe slag, og at såkalt matforgiftning sjelden er faktisk forgiftning, men snarere kroppen som aktivt jobber med å kvitte seg med substanser, det være seg bakterier eller andre mikroorganismer, som kjemikalier, tungmetaller, tilsetningsstoffer, etc som den oppfatter som ubrukelige eller forstyrrende.
Melk som skal ystes skal ikke kokes opp, men kun såvidt varmes inntil kokepunktet eller så, før løpe tilsettes.
Om melk står i romtemperatur, selv melk som inneholder de "gale" bakteriene etter f.eks for lang tanklagring, så vil melkesyrebakterier dominere og begynne å produsere syrer og enzymer, samt bakteriosiner/probiotika. Den offentlige logikken er at syrer/surt miljø og bakteriosiner vil ta knekken på de "gale" bakteriene, men det dokumenterte faktum er at når miljøet blir surere, forandrer de gale bakteriene seg, i en prosess som kalles pleomorfisme, til melkesyrebakterier. Jeg har prøvd ut alle tenkelige variasjoner av dette, og har aldri opplevd helseproblemer eller såkalte forgiftningsproblemer. Unntaket er melk jeg lot stå for lenge ute på verandaen en vinter, og som jeg ikke surnet skikkelig før konsum. Men i alle mine melkedrikkende år er dette den eneste gangen jeg har opplevd negative reaksjoner av melk.
Opp i mot 5 dager er ok for upasteurisert melk å stå i kjøleskap. Er man usikker på om melken da inneholder feil type bakterier er det bare å surne melken i romtemperatur minimum 7 timer før konsum.
PirkePetter
10.10.2012 kl.19:53
Hjernen min har visst reist på ferie uten meg. For en slesk fa...!
Melken skal ikke varmes opp til kokepunktet, men til ca 35-40 grader før løpe og eventuelle startkulturer tilsettes.
Melken skal ikke varmes opp til kokepunktet, men til ca 35-40 grader før løpe og eventuelle startkulturer tilsettes.
Heidi-HD
10.10.2012 kl.21:08
PirkePetter: Og da snakker du om Gomme-prosjektet
mitt? I så tilfelle, tusen takk :-) Er 35-40 grader den høyeste
temperatur melka kan ha før næringsstoffer/kvalitet forringes? Hvis så
er tilfelle blir det en del eksperimentering på meg fremover.
Men: Jeg tror jeg har fått med meg at ostemasse kan varmes/kokes uten problem, og også at myse kan kokes uten problem. Stemmer dette?
Når du snakker om å yste, og nevner ordet løpe - da er selvsagt disse begrepene kjente for meg, men uten at jeg vet hva det betyr/innebærer. Men ut i fra de gamle bøkene jeg har fått tak i så skjønner jeg nå at Gomme er en ost. Uansett finner jeg greit ut hva disse tingene betyr selv, så ikke bruk tid på å forklare dette :-)
Vennlig hilsen Heidi
Men: Jeg tror jeg har fått med meg at ostemasse kan varmes/kokes uten problem, og også at myse kan kokes uten problem. Stemmer dette?
Når du snakker om å yste, og nevner ordet løpe - da er selvsagt disse begrepene kjente for meg, men uten at jeg vet hva det betyr/innebærer. Men ut i fra de gamle bøkene jeg har fått tak i så skjønner jeg nå at Gomme er en ost. Uansett finner jeg greit ut hva disse tingene betyr selv, så ikke bruk tid på å forklare dette :-)
Vennlig hilsen Heidi
Til de av dere som bor i nord-norge; sjekk denne artikkelen på Lofoten.com:
http://lofoten.com/Naringslivet/Div.-Artikler/ekte-mat-fra-arktis.html
Ellers mye nyttig info om melk her. Takk for det. Her har vi i 3/4 år drukket melk som har stått lengre enn 5 dager i kjøleskapet (henter bare melk en gang i uka) - og det har gått helt fint. Jeg får begynne å syrne melken etter 5 dager heretter.
http://lofoten.com/Naringslivet/Div.-Artikler/ekte-mat-fra-arktis.html
Ellers mye nyttig info om melk her. Takk for det. Her har vi i 3/4 år drukket melk som har stått lengre enn 5 dager i kjøleskapet (henter bare melk en gang i uka) - og det har gått helt fint. Jeg får begynne å syrne melken etter 5 dager heretter.
PirkePetter
10.10.2012 kl.22:45
Gomme må nok ha høyere temperaturer. Jeg snakket om ysting.
En del næringsstoffer vil bli denaturert via varmepåvirkningen, men det ferdige produktet er uansett betydelig mer næringsrikt enn industrimat, brød, frokostblandinger og pålegg generelt. Jeg bruker selv melk og melkeprodukter i matlaginga, og spiser en del fersk/uoppvarmet og andre ting varmebehandlet uten å bekymre meg om det.
Ostemasse, altså ost, kan selvfølgelig varmes opp. Man mister litt av næringsverdien, men man kan vanskelig bruke uoppvarmet ostemasse på pizza og mene det smaker godt. Så oppvarmet melk og melkeprodukter går helt fint i kombinasjon med et ellers næringsrikt kosthold.
Gomme er vel egentlig ikke ost, men snarere en mellomting mellom melk og mysost/brunost. Eksperimenter og kos deg med god samvittighet med det du får til; det er uansett mye mer næringsrikt og verdifullt for helsa enn det meste av dagens produkter.
Anne Marit, om melken er fin etter 5 dager i kjøleskap så for all del bruk den som den er. 5 dager er bare en generell mal.
En del næringsstoffer vil bli denaturert via varmepåvirkningen, men det ferdige produktet er uansett betydelig mer næringsrikt enn industrimat, brød, frokostblandinger og pålegg generelt. Jeg bruker selv melk og melkeprodukter i matlaginga, og spiser en del fersk/uoppvarmet og andre ting varmebehandlet uten å bekymre meg om det.
Ostemasse, altså ost, kan selvfølgelig varmes opp. Man mister litt av næringsverdien, men man kan vanskelig bruke uoppvarmet ostemasse på pizza og mene det smaker godt. Så oppvarmet melk og melkeprodukter går helt fint i kombinasjon med et ellers næringsrikt kosthold.
Gomme er vel egentlig ikke ost, men snarere en mellomting mellom melk og mysost/brunost. Eksperimenter og kos deg med god samvittighet med det du får til; det er uansett mye mer næringsrikt og verdifullt for helsa enn det meste av dagens produkter.
Anne Marit, om melken er fin etter 5 dager i kjøleskap så for all del bruk den som den er. 5 dager er bare en generell mal.
Heidi-HD
11.10.2012 kl.04:21
Tusen takk PirkePetter! Jeg skal nok kose meg stort
med Gomme når jeg har funnet frem til en fremstillingsmetode jeg er
fornøyd med! Gleder meg stort til å besøke den eldre damen for å lære!!
:) Synes også det er fint å få litt oppklaring rundt dette med
varmebehandlet melk. Finnes det forresten noen cirka temperatur for
ødeleggelse av laktase? Det er mest dette jeg har tenkt på i forbindelse
med varmebehandling av melk, at laktasen nedbrytes og at man dermed kan
få problemer med å fordøye den oppvarmede melka.
Ellers klarer jeg ikke å stoppe og tenke på denne voldsomme grøtkokingen man drev med før i tiden. I de gamle bøkene jeg leser i refereres det til grøt på nesten hver eneste side, og det snakkes ofte om grøt som et av de viktigste matemner. Tilogmed fisk serverte man med et lass av rømmegrøt liggende over fisken! (Dette var festmåltid her i nord).
PirkePetter, vet du om det tidligere (ca. 1800 og bakover i tid) har vært vanlig å tilberede grøt på en annen måte enn hva som har vært vanlig fra ca. 1850 og frem til i dag? Jeg tenker på f.eks melk og korn/gryn liggende i bløt over natta, for dernest varmes forsiktig til spisetemperatur, eller langdtidskoking på lav varme osv.
Gryn/korn/mel ble jo også brukt i grøt, og man har vel åpenbart også vært klar over nødvendigheten av bløtlegging/surdeig med tanke på brød- og kornprodukter. Jeg finner det merkelig at alle disse gamle oppskriftene ikke utviser noen som helst forholdsregler i forhold til problematikken rundt fytinsyre, gluten og øvrige antinæringsstoffer i korn og melk, og tenker at mulige opprinnelige tilberedningsmetoder kanskje kan ha gått tapt på veien etterhvert som kravet om effektivisering har blitt større?
Vennlig hilsen Heidi
Ellers klarer jeg ikke å stoppe og tenke på denne voldsomme grøtkokingen man drev med før i tiden. I de gamle bøkene jeg leser i refereres det til grøt på nesten hver eneste side, og det snakkes ofte om grøt som et av de viktigste matemner. Tilogmed fisk serverte man med et lass av rømmegrøt liggende over fisken! (Dette var festmåltid her i nord).
PirkePetter, vet du om det tidligere (ca. 1800 og bakover i tid) har vært vanlig å tilberede grøt på en annen måte enn hva som har vært vanlig fra ca. 1850 og frem til i dag? Jeg tenker på f.eks melk og korn/gryn liggende i bløt over natta, for dernest varmes forsiktig til spisetemperatur, eller langdtidskoking på lav varme osv.
Gryn/korn/mel ble jo også brukt i grøt, og man har vel åpenbart også vært klar over nødvendigheten av bløtlegging/surdeig med tanke på brød- og kornprodukter. Jeg finner det merkelig at alle disse gamle oppskriftene ikke utviser noen som helst forholdsregler i forhold til problematikken rundt fytinsyre, gluten og øvrige antinæringsstoffer i korn og melk, og tenker at mulige opprinnelige tilberedningsmetoder kanskje kan ha gått tapt på veien etterhvert som kravet om effektivisering har blitt større?
Vennlig hilsen Heidi
PirkePetter
11.10.2012 kl.13:32
Både bakterier og enzymer i melk begynner å dø fra 50 grader og oppover.
Korn har ikke vært en vanlig bestanddel av det norske folkets kosthold i stor grad, og de fleste, eller i alle fall mange, mente at korn ikke var menneskemat, men dyrefor til langt opp i 1800-tallet. Jeg har inntrykk av at konsum av korn/brød var vanligere i byer enn på bygda, og byer hadde ofte bakere som solgte korn og brød. Mange moderne bøker om tradisjonskosthold er overfokusert på kornretter, men slike er enten skrevet av mennesker som ikke har sjekket historiske data skikkelig, eller de jobber for landbruksindustrien for å opprettholde myten om korn som den historiske livets stav.
Jeg kjenner til at det ble brukt en del brød blant vikingene, antakelig basert på importert korn, samt at de sies å ha oppfunnet pizza, som de kallte brauddiskar, men hovedkilder til næringstoffer var melk og melkeprodukter, samt animalske matemner. Temperaturer har nok ikke spillt en stor rolle i melkebehandlingen, da man brukte vedovner eller bål, som gjorde temperaturregulering vanskelig. Senere kilder viser bløtlegging og/eller gjæring, og langtidsheving av brød, ofte over flere døgn, og alle kornretter ble bløtlagt og behandlet med sur myse eller kjernemelk i løpet av bløtleggingen og/eller under koking.
Tilberedningsmetoder har forsvunnet etter hvert som kunnskapen om dem, og hvorfor man brukte dem, har gått tapt. Og også samtidig med at industrien overtok mye av matlaginga. Bøker jeg har fra før krigen viser at man kjente til bløtlegging og gjæring av korn, mens nyere versjoner av de samme bøkene har fått denne informasjonen fjernet.
Korn har ikke vært en vanlig bestanddel av det norske folkets kosthold i stor grad, og de fleste, eller i alle fall mange, mente at korn ikke var menneskemat, men dyrefor til langt opp i 1800-tallet. Jeg har inntrykk av at konsum av korn/brød var vanligere i byer enn på bygda, og byer hadde ofte bakere som solgte korn og brød. Mange moderne bøker om tradisjonskosthold er overfokusert på kornretter, men slike er enten skrevet av mennesker som ikke har sjekket historiske data skikkelig, eller de jobber for landbruksindustrien for å opprettholde myten om korn som den historiske livets stav.
Jeg kjenner til at det ble brukt en del brød blant vikingene, antakelig basert på importert korn, samt at de sies å ha oppfunnet pizza, som de kallte brauddiskar, men hovedkilder til næringstoffer var melk og melkeprodukter, samt animalske matemner. Temperaturer har nok ikke spillt en stor rolle i melkebehandlingen, da man brukte vedovner eller bål, som gjorde temperaturregulering vanskelig. Senere kilder viser bløtlegging og/eller gjæring, og langtidsheving av brød, ofte over flere døgn, og alle kornretter ble bløtlagt og behandlet med sur myse eller kjernemelk i løpet av bløtleggingen og/eller under koking.
Tilberedningsmetoder har forsvunnet etter hvert som kunnskapen om dem, og hvorfor man brukte dem, har gått tapt. Og også samtidig med at industrien overtok mye av matlaginga. Bøker jeg har fra før krigen viser at man kjente til bløtlegging og gjæring av korn, mens nyere versjoner av de samme bøkene har fått denne informasjonen fjernet.
Anna
12.10.2012 kl.10:54
Heidi, jeg ser du må få startet den bloggen din
snart, og legge ut oppskrift på gomme når du får laget det. Og de
heklehettene dine til norgesglass. Jeg bruker kaffefilter med
syltestrikk rundt :P
12.10.2012 kl.10:59
Hei
Vet du, eller noen andre, om det er fortolling på sugerør om man "hamstrer" fra Danmark?
M
Vet du, eller noen andre, om det er fortolling på sugerør om man "hamstrer" fra Danmark?
M
Heidi-HD
12.10.2012 kl.14:18
Anna: Ja, jeg gleder meg virkelig til å starte
blogg. Det er bare det at for tre-fire måneder siden kunne jeg INGENTING
om å lage mat (nesten i alle fall), så det har vært sinnsykt mye å
sette seg inn i på veldig kort tid her... Jeg liker å være grundig når
jeg skriver, og jeg vil at ting skal være rett. Dermed starter jeg blogg
også for å lære selv. Aberet med å være så grundig er imidlertid at det
blir enda mer jobb med tanke på å sette seg inn i ting... Når det
gjelder glasshettene kommer jeg også til å legge ut en beskrivelse av
hvordan man lager det, ja... :-) Kaffefilter med syltestrikk!? Huff, jeg
må innrømme at mitt håndverkshjerte grøsser litt ved tanken... Men om
mulig ørlite mer delikat enn Grys frottekluter kanskje? Hehe... ;)
M: Du kan bestille varer for inntil NOK 200 fra andre land uten å betale merverdiavgift og fortolling (og da er ikke porto iberegnet, slik at denne kan komme i tillegg til disse 200 kronene).
Vennlig hilsen Heidi
M: Du kan bestille varer for inntil NOK 200 fra andre land uten å betale merverdiavgift og fortolling (og da er ikke porto iberegnet, slik at denne kan komme i tillegg til disse 200 kronene).
Vennlig hilsen Heidi
Anna
12.10.2012 kl.18:09
Hehe, det er jo gøy å følge veien din dit. Du
trenger ikke skrive fagblogg, men skrive litt jakten din på mat. Tanker
rundt hva du har lært om mat og hva du tenker om matvarer nå kontra før.
Og trenger jo ikke så mange innlegg i begynnelsen heller.
Jeg er veldig glad i å hekle og strikke, så oppskrift tar jeg imot med stor takk :)
Jeg er veldig glad i å hekle og strikke, så oppskrift tar jeg imot med stor takk :)
Heidi-HD
12.10.2012 kl.19:46
Hvis du allerede hekler, Anna - så gjør du dette
veldig greit uten oppskrift. Klipp en sirkel i lin eller bomull, som er
passe i str i forhold til å dekke glasset/glassene (du får f.eks kjøpt
blomstermerkede bomullskluter til billig penge på KID). Kast over kanten
for hånd. Rull så inn den kastede kanten samtidig som du hekler tett i
tett med fm rundt kanten. Vipps, så har du en hette med fm-kant rundt
hele, og du kan hekle en hvilke som helst blonde med fm-kanten som
utgangspunkt. Kjøp en rund strikk i metervare i sybutikk, og klipp til i
passende lengde. Fest hetten med strikken. Litt mer elegant enn
frotte/kaffefileter og syltestrikk kan man si.... ;-))
Klem fra Heidi
Klem fra Heidi
Syk
15.10.2012 kl.13:54
Hei.
Kommer med et spørsmål litt på siden her, men håper på svar fra de av dere som har erfaring med dette. Har ME og/med en hel del matintoleranser (kan spise kjøtt og en del grønnsaker, men det er det), og prøver å bli kvitt dette gjennom GAPS-diett. Er GAPS-dietten nødvendig for å reparere tarmen min? Er det noen annen/modifisert versjon av dette som fungerer bedre etter deres erfaringer?
Takk for mye god info på bloggene deres=)
Kommer med et spørsmål litt på siden her, men håper på svar fra de av dere som har erfaring med dette. Har ME og/med en hel del matintoleranser (kan spise kjøtt og en del grønnsaker, men det er det), og prøver å bli kvitt dette gjennom GAPS-diett. Er GAPS-dietten nødvendig for å reparere tarmen min? Er det noen annen/modifisert versjon av dette som fungerer bedre etter deres erfaringer?
Takk for mye god info på bloggene deres=)
PirkePetter
15.10.2012 kl.19:32
I mine kommentarer i følgende innlegg finner du info du kan bruke istedenfor GAPS kostholdet -
http://senseoflife.blogg.no/1336476435_fra_utmattelse_til_vi.html
GAPS er et skritt i riktig retning, men er unødvendig komplisert og restriktiv fordi Campbell-McBride blander inn så mange myter og industriløgner med konkrete fakta at det hele blir en salig suppe av riktig og galt.
Ellers er det vikitg å unngå planteoljer som pesten, både fordi de stopper enzymaktiviteten i magen, slik at næringsstoffer ikke blir fordøyd, forårsaker betennelser i tarmen, og ikke minst stopper energiproduksjonen i svært mange av kroppens kraftverk/mitokondrier, slik at manglende energi/kronisk tretthet raskt blir konsekvensen.
Mer info -
Lack of Stomach Acid Problem In CFS and Fibromyalgia Patients ?
http://www.fightingfatigue.org/?p=1271
Hypochlorhydria - A Review -
http://findarticles.com/p/articles/mi_m0ISW/is_2001_Oct/ai_78900837/
http://findarticles.com/p/articles/mi_m0ISW/is_2001_Nov/ai_79757242
http://www.nutritional-healing.com.au/content/articles-content.php?heading=Stomach%20acid%20deficiency%20(Hypochlorhydria)
Hypotyreose og ME -
http://www.litalee.com/shopexd.asp?id=180
http://drmyhill.co.uk/wiki/Hypothyroidism_-_A_Common_Hormonal_Problem_in_CFS
http://ezinearticles.com/?Hypothyroidism,-Fibromyalgia,-and-Chronic-Fatigue-Syndrome&id=6359595
http://raypeat.com/articles/articles/hypothyroidism.shtml
http://curezone.com/upload/Audio/Iodine/Dr_Mark_Starr_ORN_pt_1.mp3
http://curezone.com/upload/Audio/Iodine/Dr_Mark_Starr_ORN_pt_2.mp3
CFS-and-mitochondria ?
http://www.ecomed.org.uk/wp-content/uploads/2009/03/cfs-and-mito-paper.pdf
http://senseoflife.blogg.no/1336476435_fra_utmattelse_til_vi.html
GAPS er et skritt i riktig retning, men er unødvendig komplisert og restriktiv fordi Campbell-McBride blander inn så mange myter og industriløgner med konkrete fakta at det hele blir en salig suppe av riktig og galt.
Ellers er det vikitg å unngå planteoljer som pesten, både fordi de stopper enzymaktiviteten i magen, slik at næringsstoffer ikke blir fordøyd, forårsaker betennelser i tarmen, og ikke minst stopper energiproduksjonen i svært mange av kroppens kraftverk/mitokondrier, slik at manglende energi/kronisk tretthet raskt blir konsekvensen.
Mer info -
Lack of Stomach Acid Problem In CFS and Fibromyalgia Patients ?
http://www.fightingfatigue.org/?p=1271
Hypochlorhydria - A Review -
http://findarticles.com/p/articles/mi_m0ISW/is_2001_Oct/ai_78900837/
http://findarticles.com/p/articles/mi_m0ISW/is_2001_Nov/ai_79757242
http://www.nutritional-healing.com.au/content/articles-content.php?heading=Stomach%20acid%20deficiency%20(Hypochlorhydria)
Hypotyreose og ME -
http://www.litalee.com/shopexd.asp?id=180
http://drmyhill.co.uk/wiki/Hypothyroidism_-_A_Common_Hormonal_Problem_in_CFS
http://ezinearticles.com/?Hypothyroidism,-Fibromyalgia,-and-Chronic-Fatigue-Syndrome&id=6359595
http://raypeat.com/articles/articles/hypothyroidism.shtml
http://curezone.com/upload/Audio/Iodine/Dr_Mark_Starr_ORN_pt_1.mp3
http://curezone.com/upload/Audio/Iodine/Dr_Mark_Starr_ORN_pt_2.mp3
CFS-and-mitochondria ?
http://www.ecomed.org.uk/wp-content/uploads/2009/03/cfs-and-mito-paper.pdf
Syk
15.10.2012 kl.22:33
Takk PirkePetter! Gjelder det også kokosolje og olivenolje? Du er en knupp=)
Syk: Det gjelder ikke kokosolje, velg kokosolje av
god kvalitet - vil gjøre deg godt. Olivenolje derimot er derimot noe mer
usikkert, men jeg vet at Weston Price-damene anbefaler moderat bruk av
extra virgin olivenolje på salater osv. Selv bruker jeg litt olivenolje
av og til i matlaging (sammen med smør) eller på salater de gangene jeg
spiser det. Jeg bruker ingen andre planteoljer.
Syk
15.10.2012 kl.22:39
Beklager, fant det selv i linkene. Hodet er ikke helt med meg i dag;-)
Syk
21.10.2012 kl.16:47
Takk for svar fra dere begge=) Håper det går greit
om jeg stiller et par spørsmål til... Kan P-piller bidra til å holde meg
syk? Er det greit å spise nøtter og frø (senere) om de er behandlet
rett, med tanke på fettsyrene? Hvordan er det med kakao - skal kakao
behandles før det spises eller går det greit å spise den rå?
Takk for god blogging!
Takk for god blogging!
PirkePetter
21.10.2012 kl.20:07
Om du ikke vil holde deg syk bør du skifte nick til Frisk :-)
P-piller bidrar enormt til kjemisk ubalanse/sykdom gjennom den kunstige hormkonbalansen disse fører til, samt tapet av bl.a vitaminene B1, B2, B6, B9/folsyre, B12, C, E og magnesium og sink. Også coenzym10/Q10 reduseres betydelig, hvilket blant mye annet gir redusert energiproduksjon i alle kroppens kraftverk/mitokondrier. Reduksjon av både B vitaminene, samt magnesium og sink er svært alvorlig, da samtlige vitaminer og mineraler inngår i (hver for seg) opptil flere hundre enzymprosesser i kroppen, deriblant opptak og utnyttelse av karbohydrater, fett og proteiner, samt produksjon av energi i kroppens kraftverk/mitokondrier.
Mangel på vitamin B6, B9 og B12 gir alle forskjellige typer anemi, som videre bl.a gir samtlige symptomer man kjenner som kronisk tretthetssyndrom. B vitaminene deltar også i reparasjon og nydannelse av gener.
Litt info om anemisymptomer -
http://www.emedicinehealth.com/anemia/page3_em.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Anemia#Signs_and_symptoms
Især mangel på B12 og magnesium er særdeles viktig pga alle prosessene i kroppen de kontrollerer, deltar i eller påvirker. Magnesium trenges bl.a for å omdanne B vitaminer fra maten til de aktive formene som virker i kroppen, og både magnesium og vitamin B12 er nødvendige for produksjon av magesyre, som du trenger for å ta opp næring fra maten.
Nok en ting er at vitaminene B3, B6, C og magnesium og sink er nødvendige for funksjonen til enzymene delta-6-desaturase og delta-5-desaturase, som er nødvendige for å omdanne fettsyrer fra maten til de fettsyrer som blir en del av kroppen. Uten disse enzymene omdannes f.eks ikke linolsyre til gammalinolensyre eller arakidonsyre, eller linolensyre til fiskefettsyrene EPA og DHA.
Litt info om B12 mangel -
http://b12awareness.org/about-b12/signs-symptoms-neurologic-psychiatric-hematologic-infants-children/
http://chriskresser.com/b12-deficiency-a-silent-epidemic-with-serious-consequences
Og magnesiummangel -
http://www.mgwater.com/
http://en.wikipedia.org/wiki/Magnesium_deficiency_(medicine)#Symptoms
http://magnesiumforlife.com/medical-application/
Nøtter og frø går helt fint som del av et ellers næringsrikt kosthold som også inkluderer mettet fett som både beskytter mot peroksidering av plantefett såvel som hjelper med opptak og utnyttelse av dette.
Rå kakao finnes ikke, selv ikke kakao som selges som rå. Dette fordi rå kakao smaker pyton, og er "giftig", hvilket er hvorfor alle former for kakao kommer fra gjærede bønner. Mange har også blitt viderebehandlet med varme. Gjæring fører til at helseskadelige substanser, som også smaker vondt, reduseres eller nøytraliseres, samt at det utvikles smaks og aromastoffer som vi kjenner som kakao.
P-piller bidrar enormt til kjemisk ubalanse/sykdom gjennom den kunstige hormkonbalansen disse fører til, samt tapet av bl.a vitaminene B1, B2, B6, B9/folsyre, B12, C, E og magnesium og sink. Også coenzym10/Q10 reduseres betydelig, hvilket blant mye annet gir redusert energiproduksjon i alle kroppens kraftverk/mitokondrier. Reduksjon av både B vitaminene, samt magnesium og sink er svært alvorlig, da samtlige vitaminer og mineraler inngår i (hver for seg) opptil flere hundre enzymprosesser i kroppen, deriblant opptak og utnyttelse av karbohydrater, fett og proteiner, samt produksjon av energi i kroppens kraftverk/mitokondrier.
Mangel på vitamin B6, B9 og B12 gir alle forskjellige typer anemi, som videre bl.a gir samtlige symptomer man kjenner som kronisk tretthetssyndrom. B vitaminene deltar også i reparasjon og nydannelse av gener.
Litt info om anemisymptomer -
http://www.emedicinehealth.com/anemia/page3_em.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Anemia#Signs_and_symptoms
Især mangel på B12 og magnesium er særdeles viktig pga alle prosessene i kroppen de kontrollerer, deltar i eller påvirker. Magnesium trenges bl.a for å omdanne B vitaminer fra maten til de aktive formene som virker i kroppen, og både magnesium og vitamin B12 er nødvendige for produksjon av magesyre, som du trenger for å ta opp næring fra maten.
Nok en ting er at vitaminene B3, B6, C og magnesium og sink er nødvendige for funksjonen til enzymene delta-6-desaturase og delta-5-desaturase, som er nødvendige for å omdanne fettsyrer fra maten til de fettsyrer som blir en del av kroppen. Uten disse enzymene omdannes f.eks ikke linolsyre til gammalinolensyre eller arakidonsyre, eller linolensyre til fiskefettsyrene EPA og DHA.
Litt info om B12 mangel -
http://b12awareness.org/about-b12/signs-symptoms-neurologic-psychiatric-hematologic-infants-children/
http://chriskresser.com/b12-deficiency-a-silent-epidemic-with-serious-consequences
Og magnesiummangel -
http://www.mgwater.com/
http://en.wikipedia.org/wiki/Magnesium_deficiency_(medicine)#Symptoms
http://magnesiumforlife.com/medical-application/
Nøtter og frø går helt fint som del av et ellers næringsrikt kosthold som også inkluderer mettet fett som både beskytter mot peroksidering av plantefett såvel som hjelper med opptak og utnyttelse av dette.
Rå kakao finnes ikke, selv ikke kakao som selges som rå. Dette fordi rå kakao smaker pyton, og er "giftig", hvilket er hvorfor alle former for kakao kommer fra gjærede bønner. Mange har også blitt viderebehandlet med varme. Gjæring fører til at helseskadelige substanser, som også smaker vondt, reduseres eller nøytraliseres, samt at det utvikles smaks og aromastoffer som vi kjenner som kakao.
25.10.2012 kl.21:52
Jeg har lest at det også er sammenheng mellom
parasitter i tarmen og kronisk tretthetssyndrom. Stemmer dette? Hvordan
kan man evt. identifisere forekomst av tarmparasitter, og hvordan blir
man eventuelt kvitt det? Hvorfor oppstår det i utgangspunktet?
Frisk
26.10.2012 kl.12:21
Enig der PirkePetter;-)
Fikk sjekket magefloraen og evt. parasitter hos Balderklinikken i Oslo. Vanlige legesenter tar normalt ikke så omfattende tester. Du må betale en del selv. Det var ikke årsaken til at jeg ble dårlig, men vet at det er flere som har hatt en litt "ubehjelpsom" tarmflora og hatt lignende symptomer.
Fikk sjekket magefloraen og evt. parasitter hos Balderklinikken i Oslo. Vanlige legesenter tar normalt ikke så omfattende tester. Du må betale en del selv. Det var ikke årsaken til at jeg ble dårlig, men vet at det er flere som har hatt en litt "ubehjelpsom" tarmflora og hatt lignende symptomer.
PirkePetter
26.10.2012 kl.13:01
Kronisk tretthetssyndrom har mange årsaker, men
alle dreier seg om enten næringsubalanser (for mye eller for lite av
næringsstoffer) eller kjemikaliebelastning. I de fleste tilfeller
snakker vi om begge tilstander samtidig. En veldig vanlig årsak, via tap
av næringsstoffer utover at disse mangler i kostholdet, er nedsatt
magesyreproduksjon/hypoklorhydria, da magesyre trenges for å fordøye de
fleste næringsstoffer. Nok en vanlig årsak er tarmskader/betennelser,
som saboterer opptak av næringsstoffer i tynntarmen. Mer info om kronisk
tretthetssyndrom/ME i kommentarfeltene her for interesserte -
http://senseoflife.blogg.no/1336476435_fra_utmattelse_til_vi.html
Det er ingen logikk i, eller vitenskap bak, at tarmparasiter skulle forårsake noe som helst, og har man først slike, må man se på hva som har forandret miljøet i tarmen slik at de oppsto i utgangspunktet. Og, har man forstyrret tarmmiljø, har man alltid feil bakterie og soppflora, og da også ph i tarmene.
Grunnen til at mikroorganismer og såkalte parasitter ofte ansees som årsaker til helseproblemer er fordi denne myten promoteres av legemiddel og vaksineindustrien som tjener på den. Det finnes ikke fnugg av dokumentasjon verken på parasitter eller bakterier som sykdomsårsaker, selv om vår moderne verden er gjennomsyret av informasjon om hvordan såkalt patogene mikroorganismer tilsynelatende forårsaker sykdom. Og motsatt er det godt dokumentert at mikroorganismer som sykdomsårsak er en bløff, og at mannen som oppfant myten løy og forfalsket sine forskningsresultater for å skape myten, på bestilling fra antibiotika og vaksineindustrien. Du finner litteraturanbefalinger i kommentarfeltene her, om dette skulle være av interesse -
http://senseoflife.blogg.no/1336661647_krigen_mot_ferskmelk.html
http://senseoflife.blogg.no/1336476435_fra_utmattelse_til_vi.html
Det er ingen logikk i, eller vitenskap bak, at tarmparasiter skulle forårsake noe som helst, og har man først slike, må man se på hva som har forandret miljøet i tarmen slik at de oppsto i utgangspunktet. Og, har man forstyrret tarmmiljø, har man alltid feil bakterie og soppflora, og da også ph i tarmene.
Grunnen til at mikroorganismer og såkalte parasitter ofte ansees som årsaker til helseproblemer er fordi denne myten promoteres av legemiddel og vaksineindustrien som tjener på den. Det finnes ikke fnugg av dokumentasjon verken på parasitter eller bakterier som sykdomsårsaker, selv om vår moderne verden er gjennomsyret av informasjon om hvordan såkalt patogene mikroorganismer tilsynelatende forårsaker sykdom. Og motsatt er det godt dokumentert at mikroorganismer som sykdomsårsak er en bløff, og at mannen som oppfant myten løy og forfalsket sine forskningsresultater for å skape myten, på bestilling fra antibiotika og vaksineindustrien. Du finner litteraturanbefalinger i kommentarfeltene her, om dette skulle være av interesse -
http://senseoflife.blogg.no/1336661647_krigen_mot_ferskmelk.html
26.10.2012 kl.15:49
Ok, la meg stille spørsmålet på en annen måte: Hva
pokker gjør man hvis man er full av hemorroider og det klør som f..., og
det eneste den såkalte "spesialisten" på sykehuset er i stand til å gi
deg av "gode råd" er at du skal fortsette å bruke den samme apotek-salva
du allerede har brukt i flere år uten fnugg av resultat?
;-)
;-)
PirkePetter
26.10.2012 kl.17:37
Her er noen tips -
http://www.relief-from-hemorrhoids.com/Articles/cocooilforhemorrhoids.html
http://www.relief-from-hemorrhoids.com/Articles/applecidervinegar.html
http://www.ehow.com/how_6011515_use-salt-water-hemorrhoids.html
Eller engelsk salt/magnesium sulfat -
http://www.squidoo.com/epsom-salt-for-hemorrhoids
http://www.livestrong.com/article/250621-how-to-use-epsom-salt-to-relieve-hemorrhoids/
Ellers anbefales du det tradisjonskostholdet kraftmødrene promoterer i sine blogger, slik at årsaken til problemet ordnes opp i.
http://www.relief-from-hemorrhoids.com/Articles/cocooilforhemorrhoids.html
http://www.relief-from-hemorrhoids.com/Articles/applecidervinegar.html
http://www.ehow.com/how_6011515_use-salt-water-hemorrhoids.html
Eller engelsk salt/magnesium sulfat -
http://www.squidoo.com/epsom-salt-for-hemorrhoids
http://www.livestrong.com/article/250621-how-to-use-epsom-salt-to-relieve-hemorrhoids/
Ellers anbefales du det tradisjonskostholdet kraftmødrene promoterer i sine blogger, slik at årsaken til problemet ordnes opp i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar