fredag 17. august 2012

Fra jord til bord 17. aug 2012 - 24. aug 2012

  1. Anonym17. august 2012 kl. 13:05
    ... og jeg håper du kommer til å blogge lenge! :-)

    Hadde egentlig ikke tenkt å sette meg inn i dette med fett og sånn enda (hadde tenkt å smelte ut noe talg først siden mer erfaring = bedre spørsmål), men når du nå først nevner det...

    Jeg steker foreløbig i Tine Meierismør (ikke slagt meg, det der h#%&!!%& Tine har fullstendig monopol her oppe i nord), og er selvagt på jakt etter alternativer.

    Når det gjelder kokosolje har jeg fått med meg at man ikke skal bruke kaldpresset, ekstra virgin til steking. Dette sier også denne nettsiden: http://www.sanabona.no/fagstoff/hvilket-fett-velger-jeg

    Christer selger imidlertid kun en type kokosolje, og skiller dermed ikke mellom kokosolje til steking / ikke til steking, slik flere andre produsenter gjør. Den kokosoljen jeg har kjøpt fra Iherb er også kaldpresset, og anbefales for steking (i følge produsenten). Har du noen kunnskap rundt dette?

    Når det gjelder ghee har jeg ikke fått hivd meg rundt for å lage dette enda. Kanskje delvis fordi jeg tenker at jeg må lage det med utgangspunkt i enten Tine meierismør eller Tine pasteuriserte og homogeniserte fløte, og at jeg dermed nesten er "like langt". Fant en stor boks ghee i en innvandrerbutikk. Jeg kunne ikke finne informasjon om at denne var økoligisk, men vil den allikevel være bedre enn å steke i Tine meierismør slik jeg gjør pr i dag?

    Vennlig hilsen Heidi
    Svar




    1. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 13:12
      Jeg steker selv i Tine meierismør og lager ghee av det, bruker ikke det dyre vidunder-smøret til christer til steking. Ellers steker jeg med kokosolje og har stekt med litt talg, men jobber med å skaffe meg mer talg nå, da det ha vært tomt en stund.
      Jeg bruker bare ex virgin kokosolje, aldri den raffinerte der smaken er tatt bort. Jeg har ingen informasjon som tilsier at ex virgin kokosolje ikke tåler høy varme, da det er en av de meste stabile fettsyrene som fins.

    2. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 13:20
      Du bør forresten ikke tro på det som står inne på den siden du viser til. Skummet det som står om fett og der står det bla at kroppen helst ikke vil ha mettet fett. Det er feil!!!!! Kroppen vil ha mettet fett og trenger mettet fett for å ha nomale kroppsfunksjoner. Om noen skulle fortelle deg noe annet så bare protester. Kommer et innlegg om fett om ikke alt for lenge :)


    3. Anonym17. august 2012 kl. 15:48
      Jeg trodde egentlig ikke på det (jeg mener, de selger jo også agavesirup - hadde de virkelig hatt peil hadde de aldri gjort det - og dermed er min tillit svekket), men jeg lenket til den siden for å ha en referanse til det jeg har plukket opp om at man aldri skal bruke kaldpresset olje til steking, og at det finnes to typer av kokosoljer - en til steking, og en til annet.

      Vennlig hilsen Heidi


    4. Anonym17. august 2012 kl. 16:00
      Salg av kokosolje til henholdsvis koking og steking, samt som ekstra jomfruelig er bare en smart måte å kunne kreve høyere pris for sistnevnte på. Man skaper myten om sistnevnte som noe eksklusivt i forhold til førstnevnte. Og man får solgt mindreverdig olje som steke/kokeolje.

      Da all kokosolje er mellom 90-96% mettet fett er all kokosolje helt ok til å steke med, da fettet er stabilt enten det er "vanlig" eller jomfruelig.

      KokosPetter


    5. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 16:29
      Vel, Tidsporten selger også agave, selv om Christer godt vet at agave er helseskadelig. Han forteller gjerne om agavens skadevirkninger men mener at han må tilby varen for å i det hele tatt kunne leve av å selge såkalte helseprodukter til sine kunder.... De aller fleste som lever av å selge helsekostprodukte selger desverre agave.


    6. Anne17. august 2012 kl. 21:51
      Jeg bruker kun kokosolje til steking, men er i gang med å prøve å få tak i talg (blir sett skjevt på i alle butikker hvor jeg forhører meg). Men jeg har brukt kokosolje både med og uten smak (er vel da uraffinert og raffinert). Så vidt jeg forstår fra PP, så er begge typer like bra (er det det du mener med "vanlig" PP)?


    7. Anonym18. august 2012 kl. 19:00
      Info her -
      http://www.tropicaltraditions.com/what_is_virgin_coconut_oil.htm


      KokosPirk
  2. Kristine17. august 2012 kl. 13:12
    Og ikke nok med det. I tillegg inneholder matemballasjen svært ofte fluorerende stoffer som hoper seg opp i mennesker og dyr, og kan settes i forbindelse med bla.a kreft og fedme.
    http://forbrugerkemi.dk/nyheder/mad/kun-to-myslier-garanterer-ingen-fluor. Plastikkemballasje er altså tryggest.
    Svar




    1. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 13:12
      Ja,er det ikke vidunderlig :-S


    2. Kristine17. august 2012 kl. 13:14
      Ojsann. Hvis du vil inn på lenken og lese mer, så ikke ta med punktumet!
  3. Anonym17. august 2012 kl. 14:01
    Men hva med ghee fra innvandrerbutikk? Er det bedre enn Tine meierismør? Eller bør man utelukkende bruke hjemmelaget ghee?

    Gleder meg til innlegg om fett.

    Vennlig hilsen Heidi
    Svar




    1. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 14:11
      Kan ikke tro at ghee i innvandrerbutikk er verre eller bedre enn ghee på tine, det eneste er om den lagres i burker som avgir farlige avgasser.....
  4. Marianne17. august 2012 kl. 14:03
    Å fy f... jeg kjenner jeg blir sinna! Det er jammen godt vi har Sally Fallon og gjengen her i verden også! Deler denne videoen.
    Svar




    1. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 14:08
      Ja, det er godt! Godt at du deler også, viktig info!
  5. Vibeke17. august 2012 kl. 14:25
    Viktig viktig! Vi skal hente rotter på lørdag, de skal iallefall ikke få den grufulle blandinga av kraftfor og cornflakes jeg ser de selger som gnager"mat" i dyrebutikkene. Når jeg spurte en ansatt om hva de burde spise, svarte han at de stort sett spiser det meste. Vet du har høns og katt(er?), men har du noen tanker rundt mat til gnagere...?

    Min datter kom hjem fra SFO med full matboks her om dagen. Da jeg spurte hvorfor kunne hun fortelle meg at de hadde fått "korn" (altså frokostblanding), så mye de ville - og da var hun selvsagt for mett til å spise sin egen medbragte mat. GrrrrrrrR! Neste prosjekt blir å lage egen frokostblanding som hun kan få med seg og dele med de andre hvis de vil ha. Jeg sender med hverdagsbrød til avdelingen til minsten de dagene de serverer brødmat. Håper det baller på seg!

    Disse youtubevideoene er geniale, fine å dele!
    Svar




    1. Anonym17. august 2012 kl. 15:20
      Vibeke: HAHAHAHAHAHA!!!!!!! Jeg er etterhvert blitt vant til en del i utgangspunktet sære ting på bloggene deres nå (som f.eks utsmeltning av talg, woodookraft på kyllingføtter osv.), og stort sett har jeg lest det meste med stor interesse og intensjonen om å adoptere disse tingene til min egen kjøkkenbenk. Men, da jeg leste din første setning "Vi skal hente rotter på lørdag...", da var min umiddelbare tanke at NEI fy f@£% altså, der går virkelig grensa for meg!! Jeg så for meg at rotter var nok en sær og næringsrik ingrendiens i en eller annen suppegryte eller liknende..... Hahahahahahaha!!!!

      Så leste jeg resten, og da forstod jeg. Hehehe......

      Vennlig hilsen Heidi


    2. Vibeke17. august 2012 kl. 16:02
      Hahaha! :-P Ja, det har blitt mye sære ting de siste årene, men der altså... der går grensa! Hehe... Disse små søte skal få bli med oss hjem uten å havne i mors søndagsgryte, det er sikkert! Du er herlig!


    3. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 16:43
      Hehe, rottehalesuppe er sikkert snadder det ;-) Kan ikke tro annet enn at rotter blir spist et eller annet sted på denne kloden, men jeg har ikke tenkt å starte en nordisk trend på det nei ;-) Brukte å passe rotten til en studieveninne i Bergen, syntes den var ekkel i starten, men til slutt lå den kveilet rundt nakken på meg når vi slumret og så på sunset beach (jadajada, jeg så på det- alt for å unngå å studere).


    4. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 16:45
      Vibeke, jeg vet ingen ting om gnageres kosthold, men om de er omnivore som vi og hønene, så kan jeg ikke tro annet enn at animalsk fett og proteiner må være gullegod mat for dem. Men som sagt, det er bare synsing.


    5. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 16:45
      og så vil jeg tro at de helst vil spise disse proteinene rå- men det var også synsing ;-)


    6. Vibeke20. august 2012 kl. 10:01
      Takk uansett:-) nå koser de seg med brødskalker, kokosolje, bløtkokt egg og diverse middagsrester. To flotte jenter!


    7. Fra jord til bord21. august 2012 kl. 11:27
      Oj, spennende :)
  6. Anonym17. august 2012 kl. 14:29
    Bløtlegger du også kokosmel?
    Svar




    1. Anonym17. august 2012 kl. 15:25
      http://www.westonaprice.org/index.php?view=article&catid=22%3Afood-features&id=1893%3Aliving-with-phytic-acid&tmpl=component&print=1&layout=default&page=&option=com_content

      Hvis du skroller helt ned i denne artikkelen og leser under "More updates" vil du finne informasjon om bløtlegging av kokosmel med tanke på nedbrytning av fytinsyre.

      Men det er sikkert andre her som kan langt mer om dette enn meg.

      Vennlig hilsen Heidi 


    2. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 16:40
      Jeg leste meg opp på kokosmel og antinærigsstoffer etter at en leser sendte mail på det tidligere, konklusjonen min ble til slutt at det er såpass lite antinærigsstoffer at det ikke er nødvendig. Diskuterte det også med Pikus om jeg ikke husker alldeles feil :)
  7. Anna17. august 2012 kl. 15:00
    Noen dager skulle jeg ønske jeg aldri hadde funnet bloggen din ... du skjønner; det en ikke veit har en ikke vondt av. Men så kommer jeg til å tenke nettopp på dette utsagnet, jeg har jo nettopp opplevd flere år med totalt utmattelse. Jeg har spist «sunt» og trent, og ser nå at jeg faktisk bare har gjort vondt værre. Jeg har hatt vondt av å ikke vite. Så er jeg likevel SÅÅ glad jeg har funnet dere wickedmums med Pirkus i dypet av kommentarene, og tenker som så: Aha, se DER ja, det er jo egentlig veldig enkelt og så logisk. Så skal det handles inn, og frustrasjonen blir bare større og større. Det finnes ikke utvalg i butikkene. Så er tankene der igjen ... hadde jeg bare aldri funnet disse bloggene :) :) (men jeg er veldig glad for det altså, er bare så frustrerende når det er så vanskelig å finne kvalitetsprodukter)
    Svar




    1. Anonym17. august 2012 kl. 15:27
      Anna: Jeg synes du er helt herlig rundt om på disse bloggene, og morsom. Ser for meg kjøkkenbenken din med bobling og brusing, den tidvise frustrasjonen, alle spørsmålene osv. Liker å lese kommentarene dine, og har stort utbytte av spørsmålene du stiller da jeg ofte lurer på det samme selv.

      (Hvis det er den samme Anna, da - men det er det nok)

      Vennlig hilsen Heidi


    2. Anna17. august 2012 kl. 16:35
      Hei, og takk for det :) Ja, er nok samme Anna. Jeg har såå mye jeg lurer på, og litt redd for å bli for masete, hehe, men jeg spørr og spørr. Men regner med du er samme Heidi og, skulle du starte egen blogg? Ja, det syns jeg :)


    3. Fra jord til bord17. august 2012 kl. 16:37
      Kjære Anna, skjønner deg godt, har vært er selv jeg og det er heller ikke så lenge siden jeg begynte å forstå omfanget av denne galskapen. En ting er å lære seg å behandle maten slik at den blir til det beste, en annen er kunnskapen om industriløgnene, alle mytene og all vranglære selv ernæringsfysiologer, leger og andre eksperter mange har tillit til, brer om seg. Jeg har alltid sagt at kunnskapen er lett å bære, men på dette feltet er det faktisk litt belastende!


    4. Anonym17. august 2012 kl. 17:34
      Ja, jeg er nok samme Heidi. Og har tenkt å starte egen blogg ja.

      Vennlig hilsen Heidi


    5. Anna17. august 2012 kl. 22:40
      Ja, det er spennende, gøy og frustrerende på samme tid. De første gangene jeg var innom bloggen din tenkte jeg bare «hun er litt sær», men jeg kom tilbake. Så tenkte jeg «guri malla, dette er jo spennende, men alt for mye å sette seg inn i». Men jeg kom tilbake flere ganger, og det er først nå jeg tørr å lese Pirkus sine kommentarer :D Nå leser jeg alle, og prøver så godt jeg kan å huske alt dere skriver. Sakte med sikkert!

      Ser av tidligere innlegg att du holder kurs. Kommer du til Bergen? Jeg vil gjerne delta :)


    6. Fra jord til bord21. august 2012 kl. 11:29
      Hehe, jamen jeg er jo litt sær, eller veldig sær vil jeg tro sammenlignet med den vanlige Ola her til lands, men det er en god grunn for det- så det er godt du henger med :) Ikke til bergen i høst men kan godt sette opp et kurs til våren om du sveiver i gang noen damer og evt herrer :)


    7. Anonym24. august 2012 kl. 03:27
      Ola, men ikke Kari? Identitetskrise på gang, eller er du egentlig en mann i en kvinnekropp?

      :-)
  8. Anonym17. august 2012 kl. 15:55
    Ekstrudering av korn skaper giftige aminosyrer og omdanner også plantefett til transfett (kombinasjonen høy varme og høyt trykk) -
    http://www.westonaprice.org/food-features/be-kind-to-your-grains

    FrokostPetter
    Svar
  9. Anonym18. august 2012 kl. 16:01
    Hei Gry- jeg får aldri til å se linkene du henviser til, det skjer liksom ingenting når jeg trykker på de, har du noen peiling på hvorfor?

    Når vi er inne på temaet korn, så lurte jeg på om det er flere der ute som har tatt det store skrittet og gått til innkjøp av egen korn-mølle? Noen som har noen merker å anbefale?

    Husker jeg rett Gry, har du en av steinkvernene som selges på Tidsporten? Jeg har vært inne på tanken om å kjøpe en av de mindre modellene som vil være nok til mitt forbruk, men det jeg ikke blir klok på er at disse stein-kvernene er laget av noe som kalles Conrundum, som er slik jeg forstår det et annet navn for Aluminium oxide...og da blir jeg litt skeptisk...Men kanskje det er snakk om så små mengder som slites av uansett at det ikke gjør noe? Samtidig forstår jeg også at det er en vesentlig forskjell mellom aluminium og aluminium oxide så jeg er usikker på hvor mye vekt man bør legge på det hele. Noen som har noen formeninger? Har ikke lyst til å kjøpe katta i sekken, da det er en god del penger man må ut med når man går til innkjøp av en kvern.

    Ellers har jeg sett en del på på Country living kvernen so jeg har lest mye bra om på nett, men i bunn og grunn vil jeg nok helst ha en elektrisk kvern(Jupp, mindre arbeid:-))

    -Guro
    Svar




    1. Fra jord til bord19. august 2012 kl. 23:10
      Aldri? Hmm, si fra neste gang du opplever det. Er linkene inaktive? Min er en Schnitzer Vario, jeg er veldig glad i den, men ettersom det er min første kornmølle, så har jeg ikke sammenligningsgrunnlag til å mene noe om de andre. Jeg kunne ikke tenke meg å stå med håndkvern, det blir for mye styr for meg, så det anbefaler jeg ikke.... lykke til med beslutningen:)
  10. Anonym18. august 2012 kl. 16:32
    By the way- er det noe som leste det tullete studiet her ang. egg og åreforkalkning, også postet i dagbladet, måtte nesten le da jeg leste det:
    http://www.forskning.no/artikler/2012/august/330250

    Les svaret fra WAPF her:
    http://www.westonaprice.org/blogs/cmasterjohn/2012/08/16/does-eating-egg-yolks-increase-arterial-plaque/

    -Guro
    Svar




    1. Anonym18. august 2012 kl. 18:55
      Det kommer aldri noe seriøst som kommer folket til gode fra postordreforskerne ved forskning.no. De er proindustri, alle som en, og brukes også av myndighetene til å hause opp pandemitrusler i samarbeide med veterinærinstituttet og det såkalt nasjonale folkehelseinsituttet.

      Forsøket faller på tanken om kolesterol som årsak til åreforkalkning all den tid kroppen bruker kolesterolet for å stoppe betennelsen som er grunnlaget for åreforkalkning. Og kolesterol som sykdomsårsak er gjennomdokumentert som løgn.

      Snart kommer de vel med forskning som viser at det er like farlig å ha sex som å klatre i fjellet, all den tid man jo kan risikere å ramle ut av senga i ens mer lystige øyeblikk.

      Fint opplysningsarbeide Guro :-)

      PostordreforskningsPirk
    2. Anonym18. august 2012 kl. 21:08
      Tidlig i tenårene likte jeg å lese blader som Illustrert Vitenskap og sånn. Helt til en utgivelse hvor man gjorde et stort nummer ut av noen forskere som hadde funnet at størrelse på penis hos menn hadde betydning for hvor attraktiv mannen var hos det motsatte kjønn. Metoden disse høyt respekterte forskerne hadde benyttet for å forske seg frem til denne store oppdagelsen (<= ironi), var at de hadde skåret av halefinnene på noen hannfugler (er det halefinne det heter?), for dernest finne at de hannfuglene som ikke hadde halefinne heller ikke oppnådde å få parre seg med en hunnfugl. Dermed konkluderte disse forskerne med at størrelse på penis hos mannen har innvirkning på hvorvidt mannen har "draget" eller ei hos kvinner.

      Fy f... for noen j.... duster, tenkte jeg. Så sa jeg opp abonnementet på Illustrert Vitenskap, og har siden hatt fint liten respekt for titler. Jeg angrer på at jeg ikke skrev til disse forskerne for å foreslå for dem at de heller kunne kutte av seg sin egen pi..., og dernest se hvor mange damer de fikk draget på.

      Postordreforskere var et fint ord, Petter! :-)

      Takk for linken fra WAPF Guro! :-)

      God lørdag!

      Vennlig hilsen Heidi
    3. Anonym18. august 2012 kl. 22:25
      P.S. Jeg gikk inn på forskning.no for å lese om eggeforskningen. Humoristisk nok fant jeg en liten reklame for denne boken på samme side: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?isbn=9788292605608&ept=2&pid=300500

      Vennlig hilsen Heidi
    4. Anonym19. august 2012 kl. 03:27
      Nei, har et heller dårlig inntrykk av forskning.no. Har kommet over en god del lignede studier (kvalitets-messig) som dette egg/åreforkalnings-studiet der inne. Alikevel titter jeg nå innom der en gang iblant da de i allefall tar opp en del interesange ting.


      Hehe..ja, en kan jo spekulerer i hva som blir det neste...
      Var jo ikke lenge siden det var et oppslag om at rødt kjøtt forårsaker kreft og øker dødligheten.

      Illustrert vitenskap- morsomt blad:-) God fantasi har de i allfall... Abbonerte selv på det over en periode da jeg var mye yngre men å henvise til dem som noe pålitelig kilde ville jeg nok trolig aldri gjort:-) Uff, for et tragisk studie Heidi..Skulle ha sent de det brevet ja:-)

      -Guro
    5. Anonym22. august 2012 kl. 03:13
      Nok et eksempel på hvor proindustri og hensynsløse disse postordreforskerne er -
      http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329580

      Det blir først innrømmet at soya skader tarmen i oppdrettsfisk (og i alle husdyr og kjæledyr, men det nevnes ikke i denne artikkelen), noe oppdrettsindustrien har nektet for i mange år. Men istedenfor å kutte ut soyamel i foret satser de heller på å genmodifisere fisker slik at de kan få enda mer soya! Dette viser litt om hvor mye makt Monsanto har i landet vårt.

      Slike mennesker skulle ha blitt kjeppjaget fra sivilisasjonen! Vel og merke etter å ha blitt tvunget til å spise noen tonn med soyamel.

      FiskeplagingsPirk

  11. Anonym18. august 2012 kl. 17:42
    Tusen takk, Gry! Jeg er en av dine nye lesere - har fulgt deg siden litt før sommeren - og jeg er så takknemlig for bloggen din! Nå er jeg igang med både vannkefir, kombucha og fermenterte grønnsaker - og jeg tror jeg snart har ferskmelk i boks. Jeg blotlegger melet før jeg baker, lager grønne smoothies og chiagrøt og er så happy! :) Steg 2 er å få barna mine med på leken, og der er jeg ikke ordentlig igang enda...

    Jeg er så takknemlig for veldig god og faktabasert informasjon, og det er jo så fint og utfyllende med kommentarer fra andre. Det gir jo også en trygghet for at vi ikke er helt gale som driver med dette - eller i tilfelle så er vi ihvertfall flere sammen!! ;)

    God klem fra Siv i Vestfold
    Svar




    1. Anonym18. august 2012 kl. 18:47
      Du bør ikke blottlegge melet om det er små barn tilstede!

      :-)


    2. Fra jord til bord19. august 2012 kl. 23:07
      Så bra at du gjør disse forandringene, de blir med på leken så lenge de ser at du leker deg med maten:) Ikke stresse, gjør det til en bra greie for deg og ser de at du koser deg med det vil de etterhvert fange greia og gjøre det samme- kommer av seg selv, skal du se. Vi står sterkere sammen ja, det er helt sikkert, så velkommen på laget!!
  12. Anna18. august 2012 kl. 21:13
    Ja, kom på ett spørsmål: Hva med bønner og linser? Og ris. Jeg stiller nå daglig spørsmål til meg selv om hvordan ulike matvarene best bør tilberedes. Så enkelt som potetene liksom, der har jeg nylig lest at den bør spises kokt men avkjølt. Og er det feks noen grønnsaker og frukt som helst bør kokes fremfor å spises rå?
    Svar




    1. Anonym19. august 2012 kl. 03:03
      Bønner: http://www.thehealthyhomeeconomist.com/why-you-must-soak-your-beans/
      Linser: http://www.thehealthyhomeeconomist.com/video-preparing-lentils/

      Når det gjelder ris forstår jeg det slik at hvit ris faktisk er å foretrekke pga natur ris/brun ris har et svært høyt innhold av fytin-syre som desverre reduseres minimalt ved bløtlegging. I tillegg er brun ris vanskeligere å fordøye en hvit ris og tennene liker det dårlig.
      Hvit ris trenger en ikke å bløtlegge da skallet er borte, og det er i skallet fytinsyrene og anti-næringsstoffene ligger, slik jeg forstår det.

      Ang. poteter kan jeg ikke forstå at det har noe spesielt å si om du spiser de varme eller avkjølt (kokt el. stekt bør de selvsagt være og koking er vel mer skånsomt enn steking) men skallet bør fjernes da det er her anti-næringstoffene ligger.

      Det er en god del grønnsaker som bør spises dampet eller kokte (i smør eller annet fett for å få best mulig opptak av vit. og mineralene)istede for rå. Selv ble jeg faktisk overrasket over at det var så mange. Det står en del om det her, om alt er 100% korrekt vet jeg ikke: http://www.thehealthyhomeeconomist.com/think-raw-veggies-are-best-think-again/ og her: http://www.thehealthyhomeeconomist.com/how-green-smoothies-can-devastate-your-health/

      -Guro:-)
    2. Anna19. august 2012 kl. 11:22
      Tusen takk :) Jeg trodde faktisk brun ris var å foretrekke fremfor hvit ris. Når det gjelder potetene var dette noe med stivelsen i kalde kokte fremfor varme. Skal sjekke ut linkene, driver å pløyer meg gjennom the healty home economist :)
    3. Anonym19. august 2012 kl. 13:44
      Guro: Takk for nyttige lenker. Disse tingene har jeg lurt mye på også.

      Vennlig hilsen Heidi
    4. Anonym19. august 2012 kl. 20:20
      Anna: Ja det er mye nytt å sette seg inn i starten, kan være litt overveldende men heldigvis blir lettere etter hvert:-) Ja, jeg trodde også det samme som deg tidligere ang. brun ris, fiber innholdet og næringsinnholdet er selvsagt høyere men da det er så vanskelig å fordøye pga det høye fytin-syre innholdet går liksom vinning opp i spinninga, i allefall slik jeg forstår det. Fytin-syre blokkerer opptaket av næringsstoffer.

      Heidi: Bare hyggelig. Du er jo stå-på kvinne nr 1:-)- Inspirerende er du!

      -Guro


    5. Vibeke20. august 2012 kl. 09:56
      Det sies at en del amylopektin som er stivelse i poteter, rotfrukter, ris osv blir omdannet til amylose ved avkjøling og evt ny oppvarming. Amylose brytes langsommere ned og påvirker blodsukkeret i mindre grad. Altså, karbohydratbelastningen blir lavere om man spiser rester fra gårsdagens potet/ris middag som har stått i kjøleskapet en stund.
      Dette med resistent stivelse har jeg ikke satt meg skikkelig inn i enda, så vil ikke skrive mer om det før jeg er sikker. Har lest om "high amylose rice" f.eks, men er i utgangspunktet skepisk før jeg har sjekket med andre kilder. 


    6. Anonym20. august 2012 kl. 12:32
      Guro: Jeg vet virkelig ikke hva jeg har gjort som skulle gjøre meg til en inspirerende stå-på kvinne, men det er veldig hyggelig sagt av deg - og bare det at du sier det inspirerer meg bare enda mer.

      Vennlig hilsen Heidi :-)
  13. Anne18. august 2012 kl. 21:36
    Har et spørsmål jeg også. Har skjønt at planteoljer ikke er bra, da de harskner i kroppen. hva med ulike frø, f.eks linfrø, sesamfrø, hirse og solsikkefrø som brukes i bakverk. Harsker oljen fra disse også i kroppen? Jeg bruker mye frø til baking av knekkebrød, lapper ol. Bløtlegger de da enten i eddik eller lager surdeigsknekkebrød/lapper hvor røra står over natten.
    Svar




    1. Anonym19. august 2012 kl. 20:59
      Linfrø vet jeg i allefall at man ikke skal bake med, da det tåler varme utrolig dårlig. Litt synd ettersom jeg personlig elsker masse linfrø oppi brødene mine:) Hadde også gått til innkjøp av flere pakker med linfrø-mel for en stund tilbake, men fant ut at det var jo ubrukelig så jeg gav det til noen høns istedet:) De andre er jeg mer usikker på men jeg vet det er vanlig å steke på lavere varmer dersom en baker med nøtter eller frø, tror det er 160. Gry vet sikkert mer om dette:-)


      -Guro
    2. Fra jord til bord20. august 2012 kl. 22:44
      Jeg lager knekkbrød med linfrø men steker mine knekkebrød på 120 grader og skrur ned etter en tid, så da skal det gå greit. Oljene tror ikke oksiderer i kroppen, mer enn den luft den kan komme i kontakt med i tarmen, men dette blir bare synsing, men det jeg vet er at harsk olje gjør mye ugagn når den kommer inn i kroppen også om den ikke er harsk, alle utenom kokosolje som også er planteolje, men av en helt annen art da den er mettet, mer stabil og harskner ikke på samme måte.
  14. Anonym19. august 2012 kl. 20:24
    Blir så glad av å se at det er flere og flere av oss som følger i Gry og co sine fotspor :-)
    Måtte dere aldri slutte å komme med slik god informasjon! Og pirkepetter-Du er GULL :-) Noen som vet om noen gode melkebønder på sørlandet?skulle så gjerne fått tak i noe ordentlig melk!!
    Svar




    1. Fra jord til bord20. august 2012 kl. 12:36
      Du får kontakte de melkebønder som er i regionen din og spørre pent og forklare hvorfor :) De er alle registrert, så de er lette å finne.
  15. Anonym20. august 2012 kl. 19:17
    Jeg lurer litt på Rice Bran. I følge superfoodentusiastene er dette et superprodukt. Etter det jeg har lest om kli osv. begynner jeg å bli litt i tvil... Hva tenker du om dette Gry?

    Vennlig hilsen Heidi
    Svar




    1. Fra jord til bord20. august 2012 kl. 21:08
      Jeg mener det produktet er tant og fjas, da vinningen i større eller mindre grad går opp i spinninga pga alle antinæringsstoffene. Jeg tror også at det er usmart å isolere et matemne på denne måten, da jeg heller mer og mer mot å tilføre kroppen hele matemner og ikke stykkevis og delt. Har da mer tro på f.eks aktivert bygg, da den er spiret i forkant og dermed ikke inneholder fytinsyre og andre antinæringsstoffer. Jeg blir nesten overrasket over alle raw foodister som mailer meg og ber om vannkefirkorn f.eks fordi de er så plaget med magen. De sverger til raw food og supermat og er virkelig sunne, men har så mye magetrøbbel.....


    2. Anonym20. august 2012 kl. 21:47
      Takk for dette svaret, Gry. Dette er noe jeg har tenkt en stund på. Da jeg først bestemte meg for omlegging av kosthold (i vinter/vår) tenkte jeg først på en kombinasjon av supermat og raw. Jeg kjøpte meg noen bøker, og leste en del om det. Men dess mer jeg tenker over det, dess mindre logisk virker mye av det som presenteres i propagandaen for supermat og raw. For det første: Så perfekt som skaperverket er, skulle vi virkelig være nødt til å vente helt til internetthandelen kom i det 21. århundre e. Kr før vi endelig kunne få tak i et pulver som utvinnes fra noen planter som kun vokser på andre siden av jordkloden - og DA kunne vi endelig bli friske, ha god helse og være lykkelige? Dessuten blir det den samme anti-logikken som med hvitt sukker til Kombucha. En kultur som er mange tusen år gammel, skulle den virkelig være avhengig av et industrifremstilt, moderne sukker for å kunne fermentere på en god og helsebringende måte? Uansett hva den britiske Kombucharingen sier, så er mitt svar: neppe!

      Forøvrig er det MANGE produkter som jeg så for meg at jeg måtte bestille i hauger fra Iherb som bare forsvinner en etter en fra min "Wish List". Melk fra lokal bonde, kraft på kraftbein fra lokal slakter, bær fra egen (og andres... hehe..) hage, fisk fra rett utenfor stuedøra og (etterhvert) mel fra korn slik det opprinnelig ble dyrket, det bare føles så sinnsykt mer naturlig for meg - og dessuten er det GØY å fremstille mat selv.

      Kommer nok ikke til å kjøpe mer Rice Bran.

      To andre produkter jeg har lurt på (og egentlig de eneste jeg faktisk bruker litt ut av de produktene jeg har kjøpt på Iherb - bortsett fra kokosolje, gelatin osv.):

      Næringsgjær og Lecitin.

      Noen tanker rundt disse?

      Vennlig hilsen Heidi


    3. Anonym20. august 2012 kl. 22:02
      Kom forresten på noe angående Riskli (=Rice Bran) som jeg plukket opp på www.longhaircommunity.com for noen år siden. Det skal visst være supert å bruke som tørrsjampo. Fyll på et tomt krydderglass som har plastikktopp med hull, strø over hodebunn, masser inn, la virke noen minutter og gre ut. Var flere der som sa det funka helt supert og ga håret en fin glans, men jeg har aldri prøvd det selv (for den gangen fikk jeg aldri tak i Riskli).

      Så hvis det er flere her inne som fikk lyst til å slutte og bruke riskli i mat etter det Gry sier ovenfor, så kan man jo prøve det som tørrsjampo.

      Vennlig hilsen Heidi


    4. Anonym20. august 2012 kl. 22:15
      Apropos kli; fibermyten -

      http://www.gutsense.org/gutsense/site_map.html#fiber_menace
      http://huntgatherlove.com/content/human-colon-evolution-part-2-fiber-follies
      http://www.second-opinions.co.uk/cholesterol_myth_3.html
      http://www.healingnaturallybybee.com/articles/foods17.php
      http://pamkilleen.com/app/download/6577744504/FIBER+FALLACIES.pdf
      http://www.townsendletter.com/June2012/shorts0612.html

      Næringsgjær er ok om det er organisk, men kan ikke utkonkurrere innmat og eggeplommer hva gjelder innhold av B vitaminer. Lecithin er i omtrent 100% av tilfellene basert på soyalecithin, og ikke lurt å bruke. Litt generell info -
      http://preventdisease.com/news/09/073009_soy_lecithin.shtml

      De beste kilder til lecithin er lever og eggeplommer. Litt generell info -
      http://blog.cholesterol-and-health.com/2010/11/sweet-truth-about-liver-and-egg-yolks.html

      FiberPirk


    5. Anonym20. august 2012 kl. 23:01
      Tusen takk for dette PP! Bare så synd at lever nok ikke funker like godt i desserter som det Lecithin gjør/gjorde. Nok et produkt jeg kan stryke fra min Iherb Wish List, og jeg er bare glad til. Et skikkelig pes å bestille småpakker derfra uansett...

      Vennlig hilsen Heidi


    6. Anonym21. august 2012 kl. 00:01
      P.S. PP: Når du sier at Næringsgjær er ok om det er organisk, mener du egentlig "organic" da (=økologisk), eller mener du organisk? Er ikke all næringsgjær egentlig organisk? Eller finnes det også f.eks animalsk, kjemisk osv.?

      Vennlig hilsen Heidi


    7. Anonym22. august 2012 kl. 03:01
      Jeg mener organic/øko, slik at man er sikker på at ingen kjemikalier, oppvarming, etc har vært involvert. Samt at gjæren er naturlig, og ikke genmodifisert.

      PP


    8. Anonym23. august 2012 kl. 13:26
      Tusen takk PP :))

      Vennlig hilsen Heidi


    9. Anonym23. august 2012 kl. 23:28
      I forbindelse med mitt spørsmål til Gry om Fiberhusk har jeg lest om fiber i noen av lenkene du la ut (beklager at jeg overså disse i første omgang). Og nå er jeg virkelig forvirret...

      Jeg er fullstendig med på at fiber ikke er bra. Det jeg imidlertid ikke var klar over er at både frukt og grønnsaker også inneholder fiber, og i særlig en artikkel var det mye referert til nettopp frukt og grønt (ja, jeg er dum når det gjelder dette. Det er flaut og skammelig å innrømme på en blogg som denne at jeg ikke visste dette om frukt og grønt, men jeg gjør så godt jeg kan og forsøker å lære...). Jeg reagerte også på at Kelp ble nevnt som en kilde til helseskadelig fiber, og videre ble omtalt som "et billig fyllstoff i industriprossesert mat". Jeg trodde kelp var en svært mineralrik sjøplante/tare, og at små doser av denne i naturlig, tørket form var svært bra (jeg har faktisk laget meg gelatinkapsler med kelp kjøpt hos Christer). Jeg har slått opp i Sally Fallons bok, og finner fint lite om fiber der. Jeg ser derimot at hun bruker mye grønnsaker i f.eks supper.

      3 dager i uka spiser vi ulike supper med grønnsaker og kraft. Er virkelig ikke dette å anbefale i og med fiber fra grønnsaker ikke er bra?

      En annen ting: Min sønn har litt uregelmessig avføring. Med uregelmessig mener jeg at det kan gå et par-tre dager uten at han går på do. Så er alt normalt en god stund (=på do en, maks to ganger om dagen), og så uregelmessig igjen. Generelt har han hatt veldig varierende apetitt siden han ble født, men etter at jeg begynte med vannkefir, supper og kuttet ut kjøpebrød er hans apetitt stabilt svært god. Desverre er han veldig glad i brød, og brødet jeg baker pr i dag er langt fra optimalt. Jeg har sett at han kan ha tendens til å sove mer urolig/våkne oftere om natta hvis han ikke går jevnlig på do.

      Vennlig hilsen Heidi


    10. Anonym24. august 2012 kl. 03:25
      Næringsstoffene i de fleste grønnsaker er bundet i lange sukkerfibre, dvs til fiber og stivelse, og både fiber og stivelse binder næringsstoffer og væske i tarmen, og er ikke fordøyelige for mennesker. Man må enten koke eller melkesyregjære grønnsakene for å bryte ned fiber og stivelse, og slik at næringsstoffene frigjøres fra sine bindinger. Å tørke og pulverisere enkelte grønnsaker er også en mye brukt konserverings og tilberedningsmetode, men gir ikke helt den samme salatfølelsen.

      Det er ikke noe i veien for en rå salat nå og da, spesielt med salt (ordet salat/salad, kommer fra latinske sal/salar, som betyr salt, og sikter til at man alltid saltet grønnsaker man spiste i salater før i tiden) og noe proterinrikt inkludert, samt litt mettet fett/smør om man vil ta opp plante og næringsstoffer fra grønnsakene. Eddik er også en god ting da eddiken både stimulerer magesyreproduksjonen (salt også), samt hjelper med å bryte ned fiber og stivelse. Vinaigretter er dermed ikke bare noe som gir bedre smak i grønnsaksbaserte måltider, men snarere en nødvendighet for fordøyelsens del.

      Men ser man på tradisjonell bruk av grønnsaker, spesielt rotgrønnsaker og kålvekster, over hele verden finner man dem for det meste godt kokte (ofte kokt i mange timer, som f.eks kål i Russland), og deretter brukt sammen med bl.a kraft i næringsrike supper. Grønnsaker generelt, med noen få unntak (som bl.a løksorter og en del bladgrønnsaker) har ingen tradisjon for å spises rå, og salater var kun vanlig i varme, solrike land.

      Verken kokte, stekte eller rå grønnsaker stimulerer magesyreproduksjon, slik at du kan spise til du sprekker uten å ta opp nevneverdig med næring fra dem. Skjønt har du allerede sprukket renner jo alt ut igjen allikevel. Absolutt en kjedelig situasjon helsemessig!

      Tang og tare bør enten melkesyregjæres før konsum eller konsumeres utenom måltider, da ulike substanser i slike vekster, spesielt alginater i brunalger, binder mineraler i tarmen. Og en rekke mineraler i tangen/taren er bundet til alginatene i utgangspunktet, slik at selv om planten inneholder mineralene det er snakk om er de utilgjengelige for kroppen inntil alginatene er brutt ned. Alginater er en type syrer som fungerer omtrent som fytinsyre i helkorn, frø, nøtter og belgfrukter.

      Så lenge en person ikke er ved optimal helse anbefaler jeg reduksjon av grønnsaker i kostholdet om disse ikke tilberedes skikkelig. Når man er kommet ovenpå, og kroppen ikke mangler næringsstoffer, samt at kostholdet ellers er næringsrikt (Og fritt for faktorer som binder eller tapper eller forbruker næringsstoffene), så er det ingenting i veien for å inkludere mer grønnsaker i kostholdet. Og da gjerne rå også nå og da.


    11. Anonym24. august 2012 kl. 12:00
      Av det første avsnittet forstår jeg at man må koke eller melkesyregjære (de fleste) grønnsaker for å kunne ta opp næring fra disse.

      Etter å ha lest det fjerde avsnittet blir jeg imidlertid usikker:

      SITAT: Verken kokte, stekte eller rå grønnsaker stimulerer magesyreproduksjon, slik at du kan spise til du sprekker uten å ta opp nevneverdig med næring fra dem. Skjønt har du allerede sprukket renner jo alt ut igjen allikevel. Absolutt en kjedelig situasjon helsemessig!

      Av dette forstår jeg at uansett hvordan du måtte tilberede grønnsakene dine, så vil ikke kroppen din klare å ta til seg næring fra dem uansett.

      Så da spør jeg meg selv: Hva er da egentlig vitsen med grønnsaker i det hele tatt? (også sett fra skaperverkets side).

      Og, da jeg opplever de to ovennevnte avsnittene som litt motstridene tillater jeg meg å spørre hva som er riktig her? Får man i seg næringsstoffer fra grønnsaker gjennom f.eks en suppe, eller får man ikke?

      Når det gjelder kelp (tang/tare) ser jeg at dette kanskje ikke er den mest optimale kilde til mineraler. Vil du til eksempel anbefale Shilajit i stedet? Kan man putte dette i gelatinkapsler på samme måte som jeg har gjort med tørket kelp?

      Er det helt greit for en 3-åring å bæsje bare annenhver eller tredjehver dag i perioder dersom han ellers virker frisk og rask? Sorry for bæsjeprat, men jeg er småbarnsmor og forholder meg til både bæsj, tiss og promp daglig - både i og utenfor badet (utenfor badet = humor i en 3-årings perspektiv.

      (Spør jeg for mye?)

      Vennlig hilsen Heidi




    12. Fra jord til bord24. august 2012 kl. 12:37
      Grav i vei du Heidi. Jeg mener det ikke er helt normalt at han bæsjer annenhver eller 3 dag med mindre du sulteforer han, og det mistenker jeg deg ikke for å gjøre ;-). Gelatin til alle/de flerte måltid, bort med dummemelet og frem med syrnet melkemat og annen mat og drikke full av gode bakterier vil nok fikse det snart for din sønn, for han er vel mye bedre nå enn han var ikke sant? Riktig vei og tillit til denne omleggingen og at det kan ta litt tid er viktig tror jeg å huske (må minne meg selv på det ofte også)

      Pirk kan godt svare på kelpen i kontrast til shilajit- han vet best om slikt!!

      Grønnsaker er en fin kilde til næring om den behandles riktig (melkesyregjæres eller kokes lenge nok til at fibrene er brutt ned). Men grønnsaker i seg selv er ikke nok, faktisk langt fra nok for at en kropp skal holde seg frisk. Se på grønnsaker som tilbehør, som smaksberiker og konsistensberiker og ikke som en hovedkilde til næring. Har du grønnsaker i en kraftsuppe vil jo gelatinen og evt kjøtt og fisk i måltidet pluss salt stimulere magesyreproduksjonen. En ren grønnsakssuppe vil ikke det, om du ser nyansene?


    13. Anonym24. august 2012 kl. 13:03
      Jeg ser nyansene, og alle mine supper er kokt på kjøttkraft. Har etterhvert også planer om å tilføre kjøtt i noen av dem.

      Hvor lenge bør grønnsaker koke (i en suppe) for å kunne gi næring til kroppen? Har alltid hørt at man ikke skal "koke grønnsakene i hjel" osv.

      Jeg mener også at det ikke er normalt for en 3-åring å bæsje 2hver-3hver dag. Husker en gang da han var baby, hvor han ikke bæsjet på 7 dager (den gangen fullammet jeg). Ringte helsestasjonen, og de sa det var normalt. Det eneste leger har sagt til meg er at jeg eventuelt kan gi han avføringsmiddel kjøpt på apotek (over mitt lik!!!). Vanskelig å få i han gelatin til hvert måltid, men han får i allefall mye mer nå enn han noensinne har fått tidligere. Og jeg kommer jo etterhvert til å innføre bare mer og mer tradisjonsmat, så jeg regner med det blir bare bedre og bedre.

      Vennlig hilsen Heidi
  16. Anonym21. august 2012 kl. 10:02
    Gry - frokostblandingene er kastet - ungene er sure! Venter på oppskrift og handleliste :) Kan vi spise havregryn med ferskmelk så lenge? (uten at havregrynene legges i bløt og blir til grøt?)

    Huff, gremmes over alt vi har puttet i kroppen vår, men takker veldig for at du opplyser oss!
    Svar




    1. Fra jord til bord21. august 2012 kl. 11:04
      Hahaha, skjønner godt de er sure, de må jo avruses først fra all dritten kroppen har vennet seg til å innta daglig. Ikke sikkert de synes min variant av nøtter og tørkede bær er noen god erstatning da, men skal forsøke å få postet en snart. Du har i mellomtiden oppskrift på raw bokhvetecrunch i bloggen min, som er den beste "frokostblandingen" jeg vet om :). Lykke til! Du er flink!!! Handleliste finner du på menylinjen under "Handlehjelpen".
  17. Anonym23. august 2012 kl. 13:27
    Hva med fiberhusk? Ser at dette er en ingrendiens som går igjen i enkelte bakverk (for å få baksten luftigere?).

    Vennlig hilsen Heidi
    Svar




    1. Fra jord til bord23. august 2012 kl. 13:39
      Du, jeg brukte det før, men aldri nå lenger... Se lenger oppe i kommentarfeltet, der har Pirk lagt ut linker om det han kaller fibermyten...
  18. Anonym23. august 2012 kl. 18:52
    Ok. Tusen takk Gry. Skal lese lenkene til Pirk, og beklager at jeg overså dem.

    Vennlig hilsen Heidi
    Svar




    1. Fra jord til bord24. august 2012 kl. 10:29
      Du sier her oppe et sted at brødene du baker er langt fra optimale, hvorfor baker du ikke surdeigsbrød eller bløtlegger blandingen, slik at glutenet og andre antinæringsstoffer i kornet uskadeliggjøres? Har du rikelig med protein og mettet fett sammen med et slikt brød, er det så optimalt som bare juling :)
  19. Anonym24. august 2012 kl. 10:55
    Jeg har prøvd meg på tre ulike surdeigstartere, men uten å få det til. Sannsynligvis har dette sammenheng med at jeg bor i et oppussingsprosjekt, og har i perioder vært uten blant annet gulv og tette yttervegger nå i sommer. Da min mann skulle legge stubbgulv i gangen opplevde jeg til eksempel at min surdeigsstarter nr. 2 boblet mer og mer i takt med hvert eneste bord som ble lagt :)) Har forsøkt å sette deigen inntil ovnen, men varmen blir for ustabil da det er svært varmt med en gang, og dernest kaldere og kaldere utover natta etterhvert som veden brenner ut. Badegulvet er ikke noe alternativ da mat ikke hører hjemme på et bad/toalett. Også var det de lakk- og lærrekvisittene da, som jeg kunne ha sydd av mine tre siste gumiball-surdeigsbrød...

    Når det gjelder bløtlegging, så bløtlegger jeg såklart over natta hver gang jeg baker (sitronsaft). Har imidlertid plukket opp at:

    Bløtlegging i syrlig miljø bryter ned fytinsyre, men for å bryte ned gluten må man ha en kultur (Kilde: Mailutveksling med Christer).

    Etter å ha lest denne artikkelen er jeg også litt usikker på om bløtlegging i syrlig miljø egentlig er "godt nok" i forhold til nedbrytning av fytinsyre:

    http://www.westonaprice.org/food-features/living-with-phytic-acid

    Jeg har heller ikke klart å finne noe optimalt mel, og bruker fremdeles moderne hvetemel i brødet. Jeg henvendte meg til Mølla i Sigdal tidligere i sommer for å be om forslag til andre meltyper jeg kunne bruke i oppskriften (som er Supersøsters frøbrød), men fikk ikke annet svar enn at de sendte meg to av sine egne oppskrifter hvor det på ingen måte var tatt hensyn til nedbrytning av verken fytinsyre eller gluten, og jeg var like langt.

    I følge Christer er heller ikke havregryn bra da han mener all næring i industrielt fremstilt havregryn er ødelagt.

    Brødbaking har (desverre) alltid vært et av mine svake punkter. Jeg har rett og slett aldri vært særlig god på brød. Er også redd for at LilleGull 3,5 år ikke skal like surdeigsbrød om jeg skulle få det til. Det første surdeigsbrødet jeg bakte var relativt syrlig, og dette nektet han å spise da han sa det var "surt".

    Så egentlig vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre på brødfronten.... og desverre er vi en skikkelig brødfamilie, så jeg bør virkelig komme opp med noe lurt snart!

    Vennlig hilsen Heidi
    Svar




    1. Fra jord til bord24. august 2012 kl. 11:43
      Både øko spesialkorn og Christer sender mel i posten. Jeg har kjøpt store sekker speltmel fra Christer i lang tid før jeg fant Sigdal kornmølle som jeg kan kjøre til for å hente (les:billigere).Du kan jo sammenligne priser og se? Jeg kjenner ikke til Christers teorier om nedbryting av gluten. I gamle dager langtidshevet de langt lenger enn 8 timer (slow dough) og trenger du en kultur for å bryte ned enda mer effektivt kan du jo hive i en dl eller to med vannkefir så vips- har du startkultur i massevis, jeg synes surdeigsbrød blir mindre sure om jeg rasper i et par gulrøtter, kanskje de kan hjelpe :)


    2. Fra jord til bord24. august 2012 kl. 11:44
      Prøv å kombinere vannkefir og en ert fersk blå gjær og sett deigen på kvelden og se hva som skjer med smak og heving etter 8-12 timer :)


    3. Anonym24. august 2012 kl. 12:04
      Takk for svar Gry! Jeg vil søke å finne ut litt mer om slow dough. Har heller ikke lest kapittelet om brød i Nourishing Traditions enda. Er litt smådesp på å finne et sunt og næringsrikt brød jeg kan bake, men samtidig kvier jeg meg litt i og med baking ikke er min sterkeste side. Men det er bare å hoppe i det, for jeg vet jeg får det til når jeg bare går inn for det :-)

      Vennlig hilsen Heidi
  20. Stine2. september 2012 kl. 00:17
    Jeg har en liten "frokostblanding" jeg av og til lager (sist nå for en halvtime faktisk, derav inspirasjon til spørsmålet!), og jeg tenkte jeg skulle prøve å få den vurdert og dømt her hos deg :p
    Dessverre har jeg aldri klart å like f.eks. havregrøt (ei heller risengrynsgrøt, er et spørsmål om konsistens!), men jeg har prøvd å lage meg min egen kornete greie.
    Ingrediensene er: 1 most banan (for smak/sødme og konsistens), masse kanel (for smak og forbrenning), litt linfrø (et par spiseskjeer)(for fordøyelse/tarmaktivitet), litt mer sesamfrø (fordi jeg tror det er bra for noe jeg ikke husker i farta), 1-2 never havregryn (for å bli mett), 5-6 oppknekte valnøttkjerner (for bra fettsyrer tror jeg). Av-og-til hakkede gresskarkjerner (fordi jeg tror det er bra for noe jeg ikke husker i farta) og/eller mandler (bra fettsyrer tror jeg), solsikkekjerner (egentlig samme som sesamfrø og gresskarkjerner, men dette tar jeg sjeldnere og sjeldnere med!) og rosiner (for smak).

    Jeg regner med at en del av ingrediensene mine burde vært bløtlagt, men jeg vet ikke hvilke - eller hvor lenge. Om du har noen tips der er det stas, gjerne med mengde vann og sitron/eddik, da jeg overhode ikke finner sånt logisk av meg selv :p Gjerne så lite bløtt som mulig, da det er viktig å ikke oppnå havregrøtkonsistens.. Er det noen av ingrediensene som bør kuttes ut fult og helt? Og er det noen passende du vil anbefale å legge til? Det her er litt sånn frokost/kveldsmat/etter trenings-mat..

    Ellers har jeg litt bakoversveis av fibersnakket her, for det har jeg jo alltid trodd er kjempeviktig, og at vi spiser for lite av, og ingenting føres det vel mer propoganda for enn grønnsaker? Men er grønnsaker farlig for oss, eller er det bare vanskelig opptagelig næring? Hva med tomater, som per definisjon er et bær tror jeg? Kanskje du (evt. pirkus?) kunne lage en grønnsaksguide (og gjerne frukt!), både når det gjelder behandling, og hvilke som bare ikke har noe for seg ever? :p Gjerne da en med mye egne ord, framfor mange linker, for det blir ikke til at jeg leser dem når det er überakademisk og engelsk og tungt..
    Lurer også på biola, som er den eneste "sure" melka jeg har klart å like, hvordan ligger den an? Hvordan kan man evt lage et lignende alternativ selv?

    Ellers vil jeg henge meg på spørsmål rundt brød, jeg spiser to-tre brødmåltider daglig, og tar gjerne i mot gode oppskrifter. Har laget hverdagsbrødet ditt en gang, og det ble veldig godt, men det ble en slags seighet over det, som gjør at jeg ikke tror jeg kunne brukt det som mitt faste hverdagsbrød uten å gå lei :p
    Svar




    1. Fra jord til bord2. september 2012 kl. 18:25
      Å dette var omfattende ;-) Du finner mange brødoppskrifter på bloggen min som du kan teste ut, har en oppskrift på frokostblanding som også er fin (bokhvetecrunch). Du må bløtlegge ALLE nøtter og frø i vann + 1 ss salt i minimum 8 timer- over natta er en fin ting. Om du vil ha sprø nøtter og frø så skyller du og tørker du dem så i ovnen på svak varme eller dehydrator. Da kan du ta deg en raptus og bløtlegge og tørke større mengder så slipper du å dille med det til stadighet.
      Grønnsaker er bra for deg, så lenge de behandles riktig, det samme gjelder for kjøttmat, nøtter, melkemat og frø og ja, all mat :). Melkesyregjæring og koking er en bra ting for grønnsaker. Tomat, løk, spirer og krydder og urter og grønne bladgrønnsaker(ikke spinat og kålvekster) er fint å spise rått. Det er mye antinæringsstoffer i grønnsaker som stivelse, fiber, oksalsyre +++++ slik at det er smart å fjerne disse før du skal spise dem. Raw food er omvendt logikk fordi animalsk mat er lettest å fordøye rått, grønnsaker er lettest å fordøye og næringen mest tilgjengelig når de er kokte. Fiber stresser tarmen og bør unngås. Du bør få i deg rikelig med protein til dine brødmåltid (gelatin og kraft f.eks) og nok mettet fett i form av smør eller kokosolje til dine brødmåltid. Du bør også sørge for bløtlegging i syrlig miljø (korn) eller salt (nøtter og frø) om du spiser så mye brødmat. Jeg har også en oppskrift på frøknekkebrød og mye prat om hvordan behandle korn riktig. Les og kos deg så forsvinner usikkerheten gradvis og du skjønner plutselig det hele.


    2. Fra jord til bord3. september 2012 kl. 10:32
      Biola er pasteurisert så den er ikke bra for noe, glemte å svare på det spm. Har du tilgang på fersk melk kan du lage egen kefir eller yoghurt. Du kan også syrne H-melk med kefirkorn og uskadeliggjøre de skadelige substansende i pasteurisert melk. Den blir da ikke like næringsrik som fersk melk, men ikke skadlig. Den kan du smakstilsette, blende med stavmikser og søte- slik at den blir biola-aktig :)
  21. Anonym12. september 2012 kl. 11:24
    Puffet Havre er kåret til Norges sunneste frokostblanding!!! Tv2 Hjelper deg / Bramat.no


Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)