mandag 30. april 2012

Fra jord til bord 30. apr 2012 - 1. mai 2012

  1. Audrey @ thebeautifulcollector.com27. mars 2012 kl. 06:30
    Mmm, så deilig! Disse må jeg få smake i sommer! :)
    Svar




    1. Fleksitarianerliv27. mars 2012 kl. 08:01
      Det skal du få kjære :)
  2. Une27. mars 2012 kl. 10:19
    Kjære Gry, har du noen formening om hvilket mel jeg bør bruke hvis jeg skal forsøke å lage en helt glutenfri starter/glutenfritt surdeigsbrød? Takknemlig for svar :-)
    Svar




    1. Fleksitarianerliv27. mars 2012 kl. 13:13
      Min erfaring er at det beste melet er å bruke sammalt fin spelt(jeg maler hele korn i kornmølle på kjøkkenbenken)eller sammalt fin rug. Ingen av disse er glutenfrie, men når de er ferdig fermentert(min 7 timer) er de glutenfrie i tillegg til at alle antinæringsstoffene i kornet er brutt ned. Min veldig glutenintolerante datter tåler dette brødet godt og det er i tillegg lett fordøyelig som er vesentlig for optimalt næringsopptak av det som måtte finnes av næring i brødet og ikke minst det pålegget som puttes på toppen av skiva.. ALle kulemager og boblemager er blitt flate her i hus etter at jeg kun har bakt surdeigsbrød/vafler/pannekaker/lapper siden i høst. Helt genialt og ikke minst godt og tradisjonelt! Et hjemmelaget surdeigsbrød der alle ingrediensene er fermentert lenge nok er alltid glutenfritt:0)- dette skjønte de i gamle dager...


    2. Une29. mars 2012 kl. 11:56
      Jeg har som du vet stor tillit til deg, men jeg har svært vanskelig for å tro at min sønn kan tåle det brødet samme hvor fermentert og "nedbrutt" deigen er. Han reagerer på spor av gluten, og får tydelige utslag blant annet av hvetestivelse (som kun inneholder spor av gluten). Men jeg skjønner at eneste mulighet for å finne det ut er å forsøke... Takk for svar :-)


    3. Fleksitarianerliv29. mars 2012 kl. 13:32
      Takk kjære deg, og du har rett. Det eneste du kan gjøre er å forsøke. Kan sende deg en baby fra min surdeigsstarter om du vil. Vil tro du må fermentere lenge, kanskje dobbelt så lenge- for å være sikker på at det ikke er sporer igjen. Det går helt fint. Mine står i snitt tilsammen med 1 og 2 gangsheving 12-15 timer. Stivelsen i hveten blir blandt annet også brutt ned i fermenteringsprosessen, ikke bare glutenet. Viktig å bruke kun økologisk mel ogsa da det ikke er bestrålt og har sine naturlige mikroorganismer i takt, som gjør fermenteringsprosessen mer effektiv. Lykke til!


    4. Anonymous30. april 2012 kl. 15:08
      Det er forskjell på glutenintoleranse og cøliaki med henhold til hvor små mengder gluten man tåler. Glutenintoleranse er såvidt jeg forstår en matallergi, dvs. at det kan veksle i intensitet. Cøliaki er en kronisk tarmsykdom er den samme hele tida, og utprøvinger med ting som inneholder gluten kan føre til store helsemesssige problemer. En cøliaker vil aldri kunne spise hvete og rug uansett hva som er blitt gjort med det, og kun hvetestivelse hvis all hvete virkelig er vaska ut på industrielt vis. Vil IKKE anbefale noen med cøliaki å "forsøke" dette brødet - sjøl små mengder ødelegger tarmene våre for lang tid framover. "I gamle dager" visste de ikke noe om cøliaki, sjøl på 50-tallet trodde leger at cøliaki kunne kureres med lever og kålrabi, så påstanden din om at de gamle visste best ang. hvordan bli kvitt gluten er veldig merkelig. Glutenfrie kokebøker anbefalt av Norges CøliakiForbund har oppskrifter på glutenfrie brød av mange slag, inkludert surdeig. NCF har også egne bakekurs. Vanlig surdeigsbrød er sunt for mange, men dessverre gift oss med cøliaki.


    5. Anonymous30. april 2012 kl. 22:26
      En enda bedre løsninger er å hjelpe tarmen å reparere seg selv slik at såkalt glutenitoleranse og cøliaki ikke lenger er en realitet. Det er bare tull at man skal måtte leve med slikt et helt liv når man like gjerne kan bygge tarmcellene og gjenopprette optimal ph med næringsstoffer tarmen trenger, især glutamin og smørsyre, slik at den såkalte diagnosen ikke lenger er et faktum. Både glutenintoleranse som cøliaki er meningsløse merkelapper, ikke en kjemisk ubalanse som er dømt til å forbli en kjemisk ubalanse for resten av livet.

      Jeg har mange bøker og artikler og forskningsstudier om både cøliaki og om hvor ille gluten er, men er klar over at samtlige kun fokuserer på å leve med dette, samt å unngå gluten, snarere enn på å bygge opp mage-tarmsystemet slik at man ikke lenger har disse problemene. Glutenproblemer er tross alt en milliardindustri, og samtlige nettsider og bøker og artikler om disse tilstandene fokuserer ensidig på å leve med problemet, på medikamenter, eller på glutenfritt kosthold. Dette er for ensidig og ensporet tankegang, og mennesker som argumenterer for at cøliaki/glutenintoleranse er noe man ikke kan gjøre noe med er mennesker som enten tjener på slik fatalisme eller de er selvplagere som finner en forkvaklet stolthet (pride) i å ha det fælt. Sistnevnte er faktisk vanligere enn man skulle tro, og jeg har ikke tall på alle menneskene jeg har møtt opp gjennom åra som med stolthet i stemmen har fortalt om diagnose ditt eller sykdom datt, som om dette gjorde dem unike eller spesielle. Eller, hvor selvplaging var en del av bildet, som om de var spesielt utvalgt av gud eller høyere makter eller liknende til å lide og ha det fælt gjennom sin tilsynelatende uhelbredelige sykdom. Som om de ofret seg for menneskeheten ved å ikke gjøre noe med helseproblemet sitt, og heller leve med det. Begge typer mennesker er mennesker som liker å ikle seg offerrollen, og om man prøver å være positiv og å fortelle slike at om de gjør sånn eller slik så kan de bli friske igjen, så enten blånekter de, og sier leger har sagt sånn eller slik, dermed basta, eller de blir fly forbannet og sloss for harde livet for å kunne få fortsette å ha helseproblemene sine. Enkelte mennesker er jammen noen rare dyr :-)

      Slike folk passer ikke her i Fleksibloggen, da hun er en fighter og vil at andre også skal være det.

      Smukkfrid Hakeslepp


    6. Anonymous1. mai 2012 kl. 02:45
      Såkalt glutenintoleranse er forstadiet til tilstanden som kalles cøliaki, og førstnevnte er ikke en såkalt intoleranse, men manglende magesyreproduksjon/hypoklorhydria og/eller mangel på enzymproduksjon i tynntarmen pga lokale betennelser og skadde tarmtotter. Cøliaki er ingen sykdom, men en merkelapp, og er kun skadde tarmtotter som følge av betennelsesreaksjoner bl.a forårsaket av både gluten så vel som kasein. Men, grunnen til at gluten eller kaseinpeptidene forårsaker skade i tarmen skyldes det faktum at de kommer dit i molekylmessig inntakt form. Hvilket aldri var meningen fra naturens side, da slike peptider, som alle andre proteiner, skal brytes delvis ned i magesekken av magesyre før de kommer til tynntarmen, hvor fordøyelsesenzymer står klar for å gjøre resten av jobben. Kommer peptider som disse inn i tynntarmen i inntakt tilstand forårsaker de massive betennelsesreaksjoner, som har blitt gitt ulike merkelapper avhengig av hvor i tarmen de skjer, og da alt fra cøliaki til ulcerøs kolitt til Crohns til irritabel tykktarmsyndrom og tarmlekkasje.

      Gluten og kasein er imidlertid langt fra de eneste årsakene til slike tilstander, og den opprinnelige, utløsende årsaken er som sagt hypoklorhydria, hvor magesyren ikke starter nedbrytingen av disse peptidene. Dette kan skyldes mangel på næringsstoffer som trenges for å produsere magesyre, konsum av korn, alene eller sammen med frø, nøtter eller belgfrukter som ikke har vært bløtlagt eller gjæret eller spiret før konsum, slik at bl.a fytinsyren i disse blokkerer pepsinaktiviteten i magesekken, og dermed det første stadiet av fordøyelse av peptider og proteiner, gluten og kasein inkludert.

      Eller man konsumerer korn sammen med pasteurisert melk, som mangedobler den negative virkningen av begge matemner/peptider (pasteurisering denaturerer kaseinet molekylmessig slik at det ikke brytes ned av magesyre/pepsin - dette gjelder ikke kasein i upasteurisert melk), eller man konsumerer ikke salt eller krydder, som begge stimulerer magesyreproduksjon, sammen med kornet. Eller man konsumerer kornet uten organiske syrer av noe slag, som både stimulerer magesyreproduksjonen, og omdannelsen av pepsinogen til pepsin, som videre bryter ned de problematiske peptidene, og som i seg selv bidrar med å bryte ned peptider og proteiner, regulerer blodsukkerbalansen og øker insulinsensitiviteten i kroppens celler, m.m.

      Nok en faktor involvert er at gluten langt fra er den eneste helseskadelige substansen i korn, hvor antinæringsstoffer som enzymhemmere (blokkerer proteinfordøyende enzymer, pepsin inkludert, og dermed altså det første fordøyelsestadiet av gluten eller kasein), vitaminhemmere, fytinsyre (blokkerer pepsinaktiviteten, forårsaker betennelesesreaksjoner i tarmslimhinene, samt binder mineraler som blir utilgjengelige for kroppen), lektiner som bl.a hveteagglutinin, som forårsaker betennelsesreaksjoner i de samme deler av tarmen som gluten, og som derfor baner vei for glutenets skadevirkninger, (korn)fiber, som skraper opp tarmslimhinnene og forårsaker betennelsesreaksjoner (og binder en rekke næringsstoffer i tarmen slik at disse ikke tas opp i kroppen), og ikke minst garvesyrer som faktisk gjør mer eller mindre nøyaktig det samme. Gluten er dermed en bitteliten del av et stort, helseskadelig puslespill, og den eneste faktoren som er lønnsom for mat og helseindustrien. Hvilket er hvorfor vi har antiglutenindustrien og interesseorganisasjoner og foreninger for dem med ulike tarmskader/sykdommer, og som konsekvent utelater alle andre relevante fakta involvert i tarmskader slik at gluten står som eneste, lønnsomme årsak. Finner folket ut sannheten om tarmskader som bl.a cøliaki går glutenindustrien konk, og denne industrien, samt alle foreninger og organisasjoner som er bygget på såkalt glutenintoleranse og glutenrelaterte tarmskader, vil miste livets rett. Ikke rart de gjør alt de kan for å opprettholde løgner og fortie sannheter. Slike organisasjoner og foreninger er der for å støtte og opprettholde industrien, ikke folket som strever med de ulike helseproblemene.


    7. Anonymous1. mai 2012 kl. 02:46
      Samtlige negative faktorer i korn, samt i upasteurisert melk, nøytraliseres via tradisjonelle konserveringsmetoder som bl.a bløtlegging, melkesyregjæring eller spiring, og det er mer enn nok forskning, både vitenskapelig så vel som historisk, som dokumenterer dette hinsides enhver tvil.

      At en person med cøliaki ikke skal kunne spise f.eks ekte spelt (ikke spelthvete, men spelt), emmer eller einkorn, eller andre kornsorter er bare sludder, og det finnes mye forskning som viser det motsatte, utover mine egne erfaringer med pasienter gjennom mer enn 20 år. Hold deg til dokumenterte fakta skal du påstå slikt, eller sett deg inn i vitenskapen som dokumenterer hvordan tradisjonelle konserveringsmetoder faktisk nøytraliserer problematiske substanser i bl.a melk, korn, frø, nøtter og belgfrukter.

      Cøliaki er ikke, som du påstår, en kronisk sykdom, og er kun kronisk så lenge ingenting gjøres med årsakene til tilstanden, som f.eks å bygge tarmen med næringsstoffer som bl.a glutamin og smørsyre, og ikke minst faktorer som normaliserer ph i tarmsystemet. Cøliaki forblir kronisk så lenge man opprettholder helseproblemet via glutenfritt kosthold. Glutenfritt kosthold helbreder ikke tilstanden, men lar bare være å forverre den. Imidlertid er det en million andre faktorer som spiller inn i tarmcellenes helsetilstand, og som ved mangel vil forverre den kroniske betennelsestilstanden man kaller cøliaki selv om man unngår alle former for gluten. Fokus på å unngå gluten er derfor selvbedrageri, og da et selvbedrageri mat og legemiddelindustrien tjener milliarder på.

      Også frø, nøtter og belgfrukter, især soya og soyaprodukter, som ikke har vært enten bløtlagt eller gjæret (for soyabønners del i minst 2 år) skader tarmen og tarmtottene på flere måter, ikke minst gjennom å binde næringsstoffer som ellers ville kunne bli brukt som energi/drivstoff (ATP) i tarmcellene, samt bli brukt til å danne fordøyelsesenzymer i den delen av tynntarmen som inneholder tarmtottene.

      Mangel på en rekke næringsstoffer fremmer betennelsesreaksjoner i tarmen, deriblant vitamin A, C, D, og E, og B3, B6, B9 og B12, samt magnesium, sink, kopper, natrium og kalium, aminosyrer som arginin, glutamin, glycin og treonin, fettsyrer som smørsyre og andre kort og mellomkjedede mettede fettsyrer, organiske syrer som melkesyre, eddiksyre, og propionsyre, m.m. Og alle forstyrrelser i tarmens bakterieflora og ph gjør det samme.

      Og her tar jeg ikke engang med tungmetaller, ulike legemidler, vaksiner og antibiotika inkludert, eller tilsetningsstoffer i mat og drikke, m.m

      Og som nevnt ovenfor, så er det også sludder at gluten er den eneste årsaken til såkalt cøliaki, da også kasein er dokumentert å forårsake nøyaktig identiske tarmskader, inkludert skadde tarmtotter. Nok en dokumentert årsak til såkalt cøliaki, og som igjen forårsakes av hypoklorhydria og/eller ubalansert tarmflora og/eller ubalansert ph i tarmen, er abnorm vekst av soppen candida. Referanse -

      Lancet. 2003 Jun 21;361(9375):2152-4. Is Candida albicans a trigger in the onset of coeliac disease?


    8. Anonymous1. mai 2012 kl. 03:03
      Une, spor av gluten er som du sier nok til å forårsake reaksjoner. Men, her snakker man om spor av molekylmessig intakt gluten, og ikke gluten som allerede er delvis nedbrutt av enzymer fra bakterier under gjæringsprosessen.

      Molekylmessig intakt gluten er noe helt annet enn et glutenmolekyl som er delvis "klippet opp" av enzymer.

      Imidlertid, reaksjoner på selv spormengder av gluten viser jo helt klart at tarmskadene ikke er helbredet, samt at magesyreproduksjonen nok er nedsatt. En bedre ide enn å spise surdeigsbrød alene er derfor å spise slikt brød med kraft eller gelatin, eller surnede melkeprodukter og i alle tilfeller med mer protein enn en syltynn skive pålegg eller ost. Eller å gjøre som jeg foreslår i diverse kommentarer i denne bloggen, å først helbrede tarmen via konsum av generøse mengder smør og melkeprodukter (upasteuriserte og surnede) og/eller kraft og gelatin.

      Dorthe Spetakkel
  3. Therese27. mars 2012 kl. 10:37
    Det så kjempe godt ut! :)
    Svar




    1. Fleksitarianerliv27. mars 2012 kl. 13:14
      Hehe, ikke alltid de blir like fluffy, så da måtte jeg jo lage et innlegg på dette;-)
  4. Anne Marit27. mars 2012 kl. 11:01
    Oj, dette så godt ut. LIsten er lang over ting jeg har lyst til å prøve. Surdeigsbrød er en av disse tingene. Men nå må jeg først få til fermentering av grønnsaker og kefir. Jeg fikk tips om at du kanskje har vannkefirkorn å selge eller gi bort? Isåfall er jeg veldig interessert? Jeg har så lyst til å prøve! Håper å høre fra deg. Hilsen Anne Marit
    Svar




    1. Fleksitarianerliv27. mars 2012 kl. 13:17
      Den melkesyregjæra verdenen er fantastisk. Jeg har alltid sauerkraut i kjøleskapen og vannkefiren har tatt meg med storm. Langde kefir på h-melk med kefirkorn, men fikk det ikke helt til,smaken ble litt emmen. Har fått avtale med melkebonde(rå melk) så da tror jeg det blir sving på sakene. Jeg har en hel liste over folk som skal ha vannkefirkorn. Du settes på lista og jeg garanterer at du skal få, når de bare får vokst seg mange nok igjen til å deles ut:o)
  5. Anne Marit Nygård27. mars 2012 kl. 13:59
    Smil. Jeg er fryktelig utålmodig, så nå har jeg faktisk bestilt vannkefir fra utlandet. Men det tar nok noen uker før den lander i postkassa mi. Av en eller annen grunn blir kefiren min best med vanlig H-melk. Er ikke helt i mål med kefir i ferskmelken....men den kommer seg. Grattis med råmelkavtale! Anne Marit
    Svar




    1. Fleksitarianerliv27. mars 2012 kl. 14:36
      Ja, da er du utolmodig fra frokost til lunch;-) Håper du får sving på vannkefiren du venter i posten da, ellers får du spørre meg på nytt om det blir problem... Mulig smaken ikke blir særlig bedre om jeg bruker rå melk. Jeg er utrolig spent på yoghurt jeg da. Venter startkultur i posten... DET har jeg savnet!!!


    2. Anonymous12. mai 2012 kl. 13:25
      Hei. Hvor er det mulig aa faa tak i yoghurt-startkultur? Og er vannkefirkorn og melk-kefirkorn det samme?
  6. Familieoghelse27. mars 2012 kl. 15:41
    Genial ide å putte brennesle i surdeigsbrødet. Hadde aldri falt meg inn! :)Jeg tror jeg venter til de begynner å spire. Skal definitvit ta meg en tur i skogen. Med dette været så titter nok brenneslen frem ganske snart!
    Svar
  7. Linn27. mars 2012 kl. 16:31
    Oi, så spennende! Takk for supert tips! ;)
    Svar
  8. Elisabeth Borgund27. mars 2012 kl. 18:48
    De såg kjempego ut :-)
    Svar
  9. Anonym28. juni 2012 kl. 12:27
    Muligens et dumt spørsmål, men blir disse veldig "syrlige" på smak? Har nettopp brukt 14 dager på å bake 2 brød (første surdeigsstarter funka ikke), og da brødene endelig er ferdige viser det seg at min lille sønn på 3,5 år ikke liker dem (lagde starter på spelt).

    Er helt desp etter å finne et sunt og næringsrikt brød som hele familien kan spise, og som alle liker. Sønnen min liker godt polarbrødene dine, men jeg har veldig lyst til å få til noen "ordentlige" brød i tillegg da dette også er mer praktisk.

    Vennlig hilsen Heidi
    Svar




    1. Fra jord til bord6. august 2012 kl. 17:08
      Mulig andre melsorter vil være mindre sure, men tenker du godt kan lage brød der du bløtlegger i syrlig miljø og bruker små mengder vanlig fersk blå gjær i stedet? Da vil brødene smake som vanlig brød og så kan du tilføre mat med levende melkesyrebakterier og ikke bare sporer etter dem(som i surdeigsbrød) via vannkefir, kombucha, sauerkraut, melkekefir og yoghurt og andre fermenterte godsaker?
  10. Linda Marie12. november 2012 kl. 23:21
    Hva med å bruke brenneslete? Vil teen/brenneslen tape noe av egenskapene sine i syrningsprosessen? 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar