gladerebarn
06.04.2012 kl.11:52
For et flott innlegg - HEEELT etter min smak. Jeg
elsker å lese fremgangsmåter på detaljnivå uten alt for mye videværdig
snikk snakk. Det er der det gjerne skorter i hverdagen. Man vet mye om
hva som er sunt, men ikke helt hvordan man tilbereder. Takk! Gleder meg
til flere slike innlegg!
Så spennende! Har sittet å sett på masse The
Healthy Home Economist videoer i dag. Hadde ingen anelse om at det er
lurt å bløtlegge havregrøten før jeg leste det her, så det gjorde jeg i
natt:) Så gøy å lære nye ting!:)
Takk for hyggelig tilbakemelding. Det er mye gammel
kunnskap som er glemt i den moderne verden vi lever i. Spennende å
fiske frem kunnskapen igjen, bit for bit. Anne M
PirkePetter
08.04.2012 kl.14:37
Da jeg var barn husker jeg det sto på havrepakkene
at innholdet skulle bløtlegges over natta før konsum. Jeg tror denne
informasjonen forsvant fra pakkene da navnet skiftet til Bjørns, som de
heter i dag.
Havregrøt alene er ikke spesielt næringsrikt, og gir blodsukkerproblemer med påfølgende hypoglykemi og stresshormonrespons om den ikke balanseres med næringsrike matemner som f.eks melk/surmelk/kefir/yogurt, etc eller eggeplomme, evt gelatin om grøten skal spises søt. Å bruke organiske syrer som Anne Marit nevner er en god ting for å balansere virkningen på blodsukkeret, men organiske syrer bidrar ikke med andre næringsstoffer som er veldig viktige ved kornkonsum. Og da især vitaminene A, D og C, samt kalsium og magnesium - alle brukes opp i større grad ved kornkonsum/karbohydratkonsum enn ved et protein og fettbasert kosthold.
Havregrøt basert på eldre havresorter, sammen med rikelig med smør, melk/melkeprodukt, gelatin/kraft eller annen animalsk mat gir et fullverdig måltid næringsmessig sett som er spesielt viktig for barn i vekst. Og da forutsetter jeg at havren er bløtlagt og/eller gjæret eller spiret, slik at alle næringsstoffer er frigjort fra sine bindinger og også slik at antinæringsstoffer ikke stopper proteinfordøyelsen eller opptaket av andre næringsstoffer, og/eller forårsaker betennelser og skader i tarmen, som også reduserer næringsopptaket. Havregrøt i seg selv har aldri vært en del av det tradisjonelle kostholdet i noen kulturer verden over, men alltid som del av et måltid som inkluderte melk/melkeprodukter eller animalske matemner av noe slag. Og gjerne kryderurter også, som f.eks kardemomme, kanel, kløver, etc som også balanserer både blodsukkeret og insulinresponsen på flere måter.
Litt mer perspektiv og viderverdig sniksnakk angående havre og helse, eller havremåltid alene og helse -
http://www.curetoothdecay.com/support-with-tooth-decay/support-oats-tooth-decay.htm
http://kellythekitchenkop.com/2011/10/the-great-grain-controversy-q-a-with-ramiel-nagel-author-of-curing-tooth-decay.html
http://www.westonaprice.org/food-features/living-with-phytic-acid
Havregrøt alene er ikke spesielt næringsrikt, og gir blodsukkerproblemer med påfølgende hypoglykemi og stresshormonrespons om den ikke balanseres med næringsrike matemner som f.eks melk/surmelk/kefir/yogurt, etc eller eggeplomme, evt gelatin om grøten skal spises søt. Å bruke organiske syrer som Anne Marit nevner er en god ting for å balansere virkningen på blodsukkeret, men organiske syrer bidrar ikke med andre næringsstoffer som er veldig viktige ved kornkonsum. Og da især vitaminene A, D og C, samt kalsium og magnesium - alle brukes opp i større grad ved kornkonsum/karbohydratkonsum enn ved et protein og fettbasert kosthold.
Havregrøt basert på eldre havresorter, sammen med rikelig med smør, melk/melkeprodukt, gelatin/kraft eller annen animalsk mat gir et fullverdig måltid næringsmessig sett som er spesielt viktig for barn i vekst. Og da forutsetter jeg at havren er bløtlagt og/eller gjæret eller spiret, slik at alle næringsstoffer er frigjort fra sine bindinger og også slik at antinæringsstoffer ikke stopper proteinfordøyelsen eller opptaket av andre næringsstoffer, og/eller forårsaker betennelser og skader i tarmen, som også reduserer næringsopptaket. Havregrøt i seg selv har aldri vært en del av det tradisjonelle kostholdet i noen kulturer verden over, men alltid som del av et måltid som inkluderte melk/melkeprodukter eller animalske matemner av noe slag. Og gjerne kryderurter også, som f.eks kardemomme, kanel, kløver, etc som også balanserer både blodsukkeret og insulinresponsen på flere måter.
Litt mer perspektiv og viderverdig sniksnakk angående havre og helse, eller havremåltid alene og helse -
http://www.curetoothdecay.com/support-with-tooth-decay/support-oats-tooth-decay.htm
http://kellythekitchenkop.com/2011/10/the-great-grain-controversy-q-a-with-ramiel-nagel-author-of-curing-tooth-decay.html
http://www.westonaprice.org/food-features/living-with-phytic-acid
Kari
08.04.2012 kl.19:55
Takk! Der kom info om havregrøt (O: Junior har akkurat begynt å like havregrøt.
Smart med video! Kikket på flere - spesielt Ghee. Hun mener man bør bruke usaltet smør fra gressmatede dyr. Røros smør er saltet og jeg er usikker på om det gressmatede dyr..(?)
Smart med video! Kikket på flere - spesielt Ghee. Hun mener man bør bruke usaltet smør fra gressmatede dyr. Røros smør er saltet og jeg er usikker på om det gressmatede dyr..(?)
Ja det stemmer. Jeg kjøper nå primært usaltet
upasteurisert smør (så fremt jeg får tak i) fra gresspisende dyr - også
salter jeg selv ved behov med havsalt. Du får tak i det fra
Tidsporten.no, men jeg tror ikke han leverer mer før til høsten. Evt kan
du sjekke med noen lokale smørproduserende bønder om de kan levere deg
usaltet smør. Jeg vet ikke om Røros, men det er vel økologisk og
forhåpentligvis får kyrne en god del høy. Anne Marit
S. Mørblid
08.04.2012 kl.21:52
Rørosssmør er fra økorømme, men det betyr svært
lite da økologisk kraftfor består av de samme matemnene som er
helseskadelige i vanlig kraftor. Soya, raps, korn, mais, etc mao, og
selv om disse ikke er besprøytet i økologisk kraftfor skader de dyra på
samme måte, og konsumentene på samme måte. Særlig soyastoffer er å finne
i både øko så vel som vanlig melk..
I Norge er kyr bare på beite om sommeren, slik at det er da man bør kjøpe melk til separering eller fløte, rømme eller smør fra bønder. Industrikyr er aldri på beite, men kalles gjerne "frittgående" om de får gå fritt inni fjøsene.
Kun melk fra kyr på naturbeite er kjemikalie og soyafri, og også den mest næringsrike. Da forutsatt at beitemarkene ikke er basert på moderne hybridgresstyper og/eller dyrket med kjemisk gjødsel. Alle naboene mine er sauebønder, og har sauer på markene, som er besprøytet med sprøytegifter for å drepe det de i sin ignoranse og uvitenhet (fra indoktrineringen i landbruksskolen, som videre sponses av industrien som selger kjemisk gjødsel og sprøytegifter) kaller ugress, og slik at bare rent gress gjenstår. Disse markene gjødsles kun med kjemisk gjødsel, så selv om dyrene kun er på beite er det ikke dermed sagt at denne formen for beite er bra for verken dyra eller for konsumenter av produkter fra dyra.
Det WAPF folka mener med dyr på beite/gresspisende dyr, er dyr som kun går på beite, ikke får annet for, og som også kun går på naturbeiter som ikke er besprøytet eller gjødslet med NPK. Slike beiter er det bare i utmarksområder, slik at de fleste dyr på beite i landet ikke nødvendigvis gir spesielt helsosamme produkter. Skjønt det er allikevel et hav av forskjell på disse og dyr som bare har fått silo, høy og kraftfor. Man må mao velge mellom ilden eller asken så og si, om man ikke finner produkter fra dyr på naturbeite.
Jeg har ellers kommentert havregrøten din Anne Marit, men innlegget ble stoppet i bloggtollen da de mistenkte innsmuglede linker
I Norge er kyr bare på beite om sommeren, slik at det er da man bør kjøpe melk til separering eller fløte, rømme eller smør fra bønder. Industrikyr er aldri på beite, men kalles gjerne "frittgående" om de får gå fritt inni fjøsene.
Kun melk fra kyr på naturbeite er kjemikalie og soyafri, og også den mest næringsrike. Da forutsatt at beitemarkene ikke er basert på moderne hybridgresstyper og/eller dyrket med kjemisk gjødsel. Alle naboene mine er sauebønder, og har sauer på markene, som er besprøytet med sprøytegifter for å drepe det de i sin ignoranse og uvitenhet (fra indoktrineringen i landbruksskolen, som videre sponses av industrien som selger kjemisk gjødsel og sprøytegifter) kaller ugress, og slik at bare rent gress gjenstår. Disse markene gjødsles kun med kjemisk gjødsel, så selv om dyrene kun er på beite er det ikke dermed sagt at denne formen for beite er bra for verken dyra eller for konsumenter av produkter fra dyra.
Det WAPF folka mener med dyr på beite/gresspisende dyr, er dyr som kun går på beite, ikke får annet for, og som også kun går på naturbeiter som ikke er besprøytet eller gjødslet med NPK. Slike beiter er det bare i utmarksområder, slik at de fleste dyr på beite i landet ikke nødvendigvis gir spesielt helsosamme produkter. Skjønt det er allikevel et hav av forskjell på disse og dyr som bare har fått silo, høy og kraftfor. Man må mao velge mellom ilden eller asken så og si, om man ikke finner produkter fra dyr på naturbeite.
Jeg har ellers kommentert havregrøten din Anne Marit, men innlegget ble stoppet i bloggtollen da de mistenkte innsmuglede linker
Ja det er ikke lett for oss uten gård å passe på at
det vi spiser ikke inneholder kjemikalier. Jeg tror ikke bonden jeg får
melk fra har kyrne på naturbeite - men jeg er nokså sikker på at de går
fritt over et ganske stort område om våren og sommeren. For øyeblikket
går de inn og ut av fjøsen og spiser høy, og de er ikke så mange. Så
forhåpentligvis er melken tusen ganger bedre enn det jeg kan få andre
steder. I tillegg er den fersk. Jeg jeg vet at hønene hans får øko-for,
men de går også mye ute over et større område - så forhåpentligvis har
de vett (?) til å forsyne seg av naturen også. Kommentaren din er nå
godkjent av tollen. annem
Kari
09.04.2012 kl.12:46
Så hvis jeg trenger å lage Ghee så bruker jeg smør
fra hvor..? Røros er vel bedre enn vanlig meierismør? Hvilke bønder i
Norge har smør, fløte osv fra kun gressmatede dyr evt hvordan kan jeg
finne ut av det?
PirkePetter
09.04.2012 kl.15:19
@ Kari - blås i øko og beitende (gressmatende?)
dyr, og bare finn deg en melkebonde som vil selge deg melk eller andre
melkeprodukter. Melk, smør, ost, etc fra kraftforbaserte dyr er ikke
optimalt, men mye bedre enn ingenting, og om du surner melka naturlig
først vil melkesyrebakteriene avgifte en del av det som kommer fra
kraftforet.
Klaret smør/ghee lages fra usaltet smør.
Klaret smør/ghee lages fra usaltet smør.
Etter å ha bløtlagt havregryn over natta slik jeg
beskriver koker jeg den opp med litt usaltet smør (tidsporten.no eller
fra en bonde nær deg?), litt ferskmelk, bittelitt havsalt og serverer
den med litt rørsukker og kanel. Minsten heller i tillegg oppi ferskmelk
selv - fordi hun liker å spise grøten med ferskmelk flytende
rundt....vaner vet du. Enig, man kan ikke tenke på alle momenter fra dag
en. Det viktigste er å komme i gang med å få i seg gårdsmat, den beste
man kan finne. Kari, du skal få kefirkorn fra meg - så er du i gang.
Skal også lære deg et par andre enkle grep for å komme i gang. Bare finn
en dag. Ghee har jeg ikke begynt med selv ennå, så ikke tenk på det.
Anne M
Glemte å si at det siste jeg gjør før jeg serverer
grøten er å røre inn litt gelatinpulver. Det ser ut som sukker og smaker
ingenting, så hun merker ikke til noe. Super måte å få i henne (den
mest kresne av alle barna) mye god næring. Kommer snart et
smoothieinnlegg som forklarer litt av de samme prinsippene. Anne ma
Amorine
11.04.2012 kl.20:27
Spennende, dette skal jeg prøve til frokost i
morgen! Men litt pussig igrunnen, for akkurat nå lager jeg musli
(oppskrift fra siden din fra et par år siden...), som nå står i ovnen og
blir sprøtt. Men etter å ha lest dette, er jeg usikker på om havregryn
på denne ikke måten bra? Oppskriften inneholder jo en del havregryn, som
blir kjapt bløtlagt, og deretter står det en stund i ovnen. Er ikke
muslien så bra allikevel?
PirkePetter
11.04.2012 kl.20:57
Amorine
Om du leser kommentaren min lenger oppe om havregryn/korn som enkeltmåltid får du svaret ditt.
Om du leser kommentaren min lenger oppe om havregryn/korn som enkeltmåltid får du svaret ditt.
Utfra det jeg har lært om havregryn nå så bør den
nok bløtlegges lengre enn det jeg antydet den gangen. Og på den måten
jeg beskriver i innlegget her. Men du må ikke forkaste müslien din av
den grunn. Ett skritt av gangen. Jeg fant forøvrig havregryn fra Helios i
dag - den ser ut til å være laget av den gamle sorten. Anne M
Amorine
14.04.2012 kl.10:01
Ok, takk. Da er havregryn fra Helios, speltflak
mm(også frø). lagt til bløt, så får vi se om jeg greier å lage müsli ut
av det :) Har en liten frøken som er stor tilhenger av frokostblandinger
fremfor brødskiver, så jeg må finne frem et bedre alternativ en de vi
kjøper på boks.... Takk for tips og inspirasjon!
Anne
19.04.2012 kl.09:45
Her kan vi ikke ha melkeprodukter. Lurer på om det
går ann å tilsette et par ss kokosyoghurt (hjemmelaget) som
syrningsingrediens til havregrynene?
Anne: Ja det kan du sikkert. Det viktigste er at det blir noe surt oppi. Sitron kan du også bruke. Anne M
Elin
30.04.2012 kl.14:37
Utrulig interessant blogg du har! Eg eter sjølv ein
del havregyn, men mest i frokostblanding. Etter det eg leser her høres
det ut som ein alltid bør blautlegga havregryn før ein eter dei. Er det
riktig forstått? Så då bør eg på ein måte legga havregryna til blaut
kvelden før og heller få ein frokostblandingsmos til frokost :)
Elin: Ja det stemmer. Dette for å frigjøre
antinæringsstoffer som kroppen ikke har godt av - og for å gjøre
næringen i havregryn mer tilgjengelig for kroppen vår. Jeg koker
havregrøt til minsten her og setter i vann og litt salt på kvelden og
koker raskt opp på morgenen med litt smør eller ferskmelk. De gangene
jeg glemmer det så får hun på vanlige måten, men det blir ikke like
fordøyelig og næringsrikt. Anne M
Her har vi prøvd ut dette idag :) La grynene i vann i går med sitron og litt salt.
Ble servert idag tidlig med rosiner og banan! :) Nam, nam :D
Ble servert idag tidlig med rosiner og banan! :) Nam, nam :D
Barnematbloggen: Flotters!
under opplæring
04.11.2012 kl.16:58
hei
er det ok hvis jeg glemmer og bløtlegge de dagen før og gjøre det to-tre timer før jeg lager grøt?????? Og skal jeg skylle det i en sil før jeg koker grøt så jeg får vekk det vannet det har lagt i?
er det ok hvis jeg glemmer og bløtlegge de dagen før og gjøre det to-tre timer før jeg lager grøt?????? Og skal jeg skylle det i en sil før jeg koker grøt så jeg får vekk det vannet det har lagt i?
PirkePetter
20.11.2012 kl.01:55
http://www.thehealthyhomeeconomist.com/video-how-to-cook-oatmeal-the-right-way/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar