En historie til ettertanke
by gjest on Man Jul 13, 2015 1:36 pm
Kom
over denne historien som jeg vil dele med dere. Historien er selvsagt
oppdiktet, og jeg var en liten stund i tvil om jeg skulle bytte ut
kloster i Tibet med bondegård i Vanylven, munken med PP og
businessmannen med Gunnar Tjomlid, men jeg tror poenget i historien
kommer best frem slik den er 
Et kloster i Tibet var kjent for sine fredfylte munker. Spesielt en munk var kjent for alltid å være tilfreds. Uansett hva som ble sagt til munken forble han like tilfreds og upåvirket.
En suksessfull businessmann fra New York hadde hørt om denne munken, og bestemte seg for å teste ham ut. Businessmannen hadde aldri mislyktes med sine prosjekter og var fast bestemt på å gjøre munken misfornøyd og sint.
Businessmannen dro hele veien til Tibet, og kom omsider frem til klosteret hvor munken holdt til. Der fikk han umiddelbart øye på munken som satt fredfull på en benk under et fargerikt, tibetansk kirsebærtre.
«Vi får se hvor lenge han kommer til å smile det lille smilet sitt,» sa businessmannen selvsikkert til seg selv, og begynte umiddelbart å fornærme munken på det groveste. Han bannet og steiket som best han kunne. Han hånet, harselerte og ironiserte.
Til slutt måtte han likevel gi opp.
Munken, like fredfull som alltid, bøyde seg forsiktig frem mot mannen og spurte «Kan jeg stille deg et spørsmål?»
«Ja..» svarte mannen, hes etter tiraden.
«Hvis jeg vil gi deg en gave, og du velger ikke å ta den i mot. Hvem tilhører da gaven?»
«Da tilhører den fortsatt deg,» svarte mannen snurt.
Munken smilte. «Det er korrekt. Så hvis jeg velger ikke å ta i mot dine fornærmelser og ditt sinne, tilhører det ikke da fortsatt deg?»
Ikke la andre sitt dårlige humør ødelegge din dag!
Ha en fin dag alle sammen
Et kloster i Tibet var kjent for sine fredfylte munker. Spesielt en munk var kjent for alltid å være tilfreds. Uansett hva som ble sagt til munken forble han like tilfreds og upåvirket.
En suksessfull businessmann fra New York hadde hørt om denne munken, og bestemte seg for å teste ham ut. Businessmannen hadde aldri mislyktes med sine prosjekter og var fast bestemt på å gjøre munken misfornøyd og sint.
Businessmannen dro hele veien til Tibet, og kom omsider frem til klosteret hvor munken holdt til. Der fikk han umiddelbart øye på munken som satt fredfull på en benk under et fargerikt, tibetansk kirsebærtre.
«Vi får se hvor lenge han kommer til å smile det lille smilet sitt,» sa businessmannen selvsikkert til seg selv, og begynte umiddelbart å fornærme munken på det groveste. Han bannet og steiket som best han kunne. Han hånet, harselerte og ironiserte.
Til slutt måtte han likevel gi opp.
Munken, like fredfull som alltid, bøyde seg forsiktig frem mot mannen og spurte «Kan jeg stille deg et spørsmål?»
«Ja..» svarte mannen, hes etter tiraden.
«Hvis jeg vil gi deg en gave, og du velger ikke å ta den i mot. Hvem tilhører da gaven?»
«Da tilhører den fortsatt deg,» svarte mannen snurt.
Munken smilte. «Det er korrekt. Så hvis jeg velger ikke å ta i mot dine fornærmelser og ditt sinne, tilhører det ikke da fortsatt deg?»
Ikke la andre sitt dårlige humør ødelegge din dag!
Ha en fin dag alle sammen
Gjest
Re: En historie til ettertanke
by Admin on Man Jul 13, 2015 5:10 pm
Enig, la andres humør være deres, ikke ditt eget!
Snudd litt på hodet reflekterer historiens poeng det jeg selv ofte har skrevet i ulike kommentarer, om at det er vi selv (som voksne mennesker), og ikke andre, som er ansvarlig for vår sinnstilstand og humør. På den måten at ingen kan såre eller fornærme oss, det er kun vi som eventuelt velger å åpne for og dermed ta i mot slikt. Dette blir bare enda viktigere i dagens verden, hvor stadig mer blir ulovliggjort fordi utsagn eller oppførsel tilsynelatende kan støte noen. Det være seg enkeltpersoner, folkegrupper, organisasjoner, religiøse, etc. Denne formen for ulovliggjøring av forholdsvis vanlig og som regel harmløs atferd eller utsagn, går både på tvers av ytringsfriheten, så vel som på det at voksne mennesker selv er ansvarlige for humør og sinnstilstand. Tar andre i mot edder og galle, eller misforstår, eller allikevel lar seg fornærme av egentlig harmløst eller humoritisk ment atferd eller utsagn, så er det deres ansvar som voksne mennesker. Ikke vårt.
Denne ulovliggjøringstrenden som nå pågår, tar selvansvaret fra mennesker, og setter dem i offer eller overgriperrolle, og dermed setter privatpersoner, folkegrupper, organisasjoner, etc opp mot hverandre, heller enn å mane til hensyn og takt og tone. Så vel som ektefølt fred og harmoni, og toleranse. Samfunnet trenger mennesker som tar hensyn fordi disse vil det selv, fra hjertet, og ikke fordi alt annet er ulovlig eller sett ned på.
Der ble det litt avsporing, men forhåpentligvis skjønner man poenget. Ta i mot eller la være
Snudd litt på hodet reflekterer historiens poeng det jeg selv ofte har skrevet i ulike kommentarer, om at det er vi selv (som voksne mennesker), og ikke andre, som er ansvarlig for vår sinnstilstand og humør. På den måten at ingen kan såre eller fornærme oss, det er kun vi som eventuelt velger å åpne for og dermed ta i mot slikt. Dette blir bare enda viktigere i dagens verden, hvor stadig mer blir ulovliggjort fordi utsagn eller oppførsel tilsynelatende kan støte noen. Det være seg enkeltpersoner, folkegrupper, organisasjoner, religiøse, etc. Denne formen for ulovliggjøring av forholdsvis vanlig og som regel harmløs atferd eller utsagn, går både på tvers av ytringsfriheten, så vel som på det at voksne mennesker selv er ansvarlige for humør og sinnstilstand. Tar andre i mot edder og galle, eller misforstår, eller allikevel lar seg fornærme av egentlig harmløst eller humoritisk ment atferd eller utsagn, så er det deres ansvar som voksne mennesker. Ikke vårt.
Denne ulovliggjøringstrenden som nå pågår, tar selvansvaret fra mennesker, og setter dem i offer eller overgriperrolle, og dermed setter privatpersoner, folkegrupper, organisasjoner, etc opp mot hverandre, heller enn å mane til hensyn og takt og tone. Så vel som ektefølt fred og harmoni, og toleranse. Samfunnet trenger mennesker som tar hensyn fordi disse vil det selv, fra hjertet, og ikke fordi alt annet er ulovlig eller sett ned på.
Der ble det litt avsporing, men forhåpentligvis skjønner man poenget. Ta i mot eller la være
Admin
Hurra for tradisjonsmaten! 
