Forslag til ny ukesmeny
Rett før sommerferien fikk jeg en henvendelse fra barnehagen hvor jeg ble spurt om å skrive ned et forslag til nytt kosthold i barnehagen, i tillegg til et forslag til ny ukesmeny for barna. Jeg tenker at disse forslagene kan være nyttige for flere, og velger å poste dem begge i sin helhet her i bloggen.
Merk imidlertid at dette kun er et forslag til nevnte barnehage, og siden jeg har vært nødt til å ta hensyn til hva som faktisk kan være realistisk for nettopp denne barnehagen å få til av eventuelle endringer, er ikke dette ment å være en "oppskrift" på et fullkomment, tradisjonsbasert kosthold, men snarere et forslag til visse endringer som kan bidra til å gjøre kostholdet i barnehagen bedre for barna.
Forslag til:
Ny ukesmeny
Ny ukesmeny
Igjen må jeg få presisere at et slikt kosthold bør innføres gradvis, da sannsynligheten er stor for at det vil bli for mye å sette seg inn i på èn gang. De enkelte rettene er ikke spesielt vanskelige å lage, men krever gjerne både tid og planlegging. Når jeg snakker om tid, er det ikke nødvendigvis arbeidstid, men ofte heller ”ventetid”, siden det ofte er en fordel å koke maten på svak varme over lang tid. Unntaket er f.eks fiskekaker, kjøttboller etc. som krever litt arbeidstid med tanke på selve stekingen.
Mange av rettene kan med fordel lages dagen før man skal spise, settes kaldt over natta og dernest varmes opp igjen når man skal spise. Igjen er det snakk om planlegging (noe jeg for øvrig har inntrykk av at barnehager er eksperter på).
Jeg tenker først og fremst at samtlige retter med tilbehør er laget fra bunnen av, men dersom man finner tilgjengelig f.eks fiskekaker, fiskeboller, karbonader osv. som ikke har altfor mange tilsetningsstoffer, kan dette være en grei start.
I bunn og grunn er dette helt vanlig mat, som de fleste er vant til å spise. Hemmeligheten ligger i råvarene, samt tilberedningsmetodene.
Frokost:
- Selvbakt brød og/eller knekkebrød med masse smør og pålegg
- Forslag til pålegg: Hjemmelaget leverpostei, upasteurisert ost, egg i alle varianter, spekemat med minst mulig tilsetningsstoffer, eventuelt kjøttpålegg med minst mulig tilsetningsstoffer, hjemmelaget kaviar (eventuelt med egg), eggsmør
- Rester av varm lunsj fra dagen i forveien (eller andre rester man eventuelt har i fryseren)
- Quinoagrøt (dette er et tips jeg fikk fra en av mine nettvenninner, og jeg har dessverre ingen konkret oppskrift per i dag)
- Drikke: Melkekefir og/eller kraft som er tilberedt på en slik måte at den er god å bruke som varm drikke. Litt mer informasjon her: http://gryhammer.blogspot.no/2014/03/kraft-pa-skrag-kras-og-kyllingftter-er.html
Varm lunsj:
- Fiskekaker med potetmos og ketchup
- Gulrotsuppe laget på ekte kjøttkraft fra enten lam eller kylling, og brødmat (brød, knekkebrød eller rundstykker) med mye smør
- Risgrøt laget på økologisk grøtris (og gjerne upasteurisert melk), med økologisk rårørsukker, kanel og smørøye
- Lammegryte med lammekraft, fårikålkjøtt og grønnsaker (de minste barna må få hjelp til å plukke ut ben)
- Fiskesuppe laget på ekte fiskekraft
- Kjøttboller laget på lammekjøttdeig (og litt innmat fra lam), økologisk hvit ris, melkesyregjæret rødkål
- Tomatsuppe laget på ekte kjøttkraft fra lam eller kylling, og brødmat (brød, knekkebrød eller rundstykker) med mye smør
- Karbonader (eventuelt med litt innmat) med potetmos og ketchup
- Lammebolognaise med risnudler (laget av lammekjøttdeig)
- Ostesmørbrød med (upasteurisert) smør, ketchup og (upasteurisert) ost, eventuelt litt løk
- Fiskeboller i hvit saus, med kokte poteter og gulrøtter/andre grønnsaker
- Pizza – lages på ”vanlig” måte, bare med langtidsheving av deigen. Gjerne med upasteurisert ost og kjøttdeig av lam.
- Ovnsbakt fisk med poteter og grønnsaker
- Eggeomelett med diverse rester av f.eks grønnsaker og eventuelt kjøtt
- Leverkaker med surkål (jeg har nylig fått en oppskrift på dette fra en nettvenninne, og hun sverger at disse leverkakene er gode, og ikke smaker av lever)
- Drikke: Melkekefir, vann tilsatt litt salt og sukker, kraft tilsvarende som for frokost. Et annet forslag er økologisk solbærsaft, men det er veldig dyrt
Som en generell regel
kan grønnsakene med fordel legges i bløtevann tilsatt litt salt og myse
kvelden i forveien. Det samme gjelder ris. Bruker man melk i matlagingen
er det
lurt å bruke minst mulig varme og heller ta tiden til hjelp.
Mellommåltid/ettermiddagsmåltid:
Jeg ser at mellommåltid/ettermiddagsmåltid ble en aldri så liten utfordring for meg siden vi stort sett er vant til å spise brødmat/knekkebrød med smør og pålegg i tillegg til å drikke melkekefir, der hvor vi ikke spiser varm mat.
Jeg kan foreløpig ikke så mye om det å tørke kjøtt, men vet at flere av mine nettvenninner (også barna deres) spiser mye tørket kjøtt, som f.eks skissert i forslaget (i skiver, med smør på). Tørket kjøtt er svært næringsrikt, og man kan f.eks blande krydder og urter med kjøttdeig av lam, spre utover et bakebrett, og tørke på svak varme noen dager. Dette krever imidlertid at man har tilgjengelig en dehydrator. Kanskje litt komplisert for barnehagen å få til, men jeg velger å nevne det allikevel.
Mellommåltid/ettermiddagsmåltid:
- Tørkede skiver av kjøtt, med smør på
- Pemmican (dvs. tørket kjøtt som er melet og blandet med utsmeltet talg)
- Litt brødmat med masse smør og pålegg (f.eks et knekkebrød til hver, med smør og pålegg)
- Rester av varm lunsj (det man måtte ha tilgjengelig)
- Litt pudding laget på melkekefir og f.eks bær, eller bare melkekefir i seg selv
- Litt spekemat som man mauler, eventuelt spiser sammen med smør
Jeg ser at mellommåltid/ettermiddagsmåltid ble en aldri så liten utfordring for meg siden vi stort sett er vant til å spise brødmat/knekkebrød med smør og pålegg i tillegg til å drikke melkekefir, der hvor vi ikke spiser varm mat.
Jeg kan foreløpig ikke så mye om det å tørke kjøtt, men vet at flere av mine nettvenninner (også barna deres) spiser mye tørket kjøtt, som f.eks skissert i forslaget (i skiver, med smør på). Tørket kjøtt er svært næringsrikt, og man kan f.eks blande krydder og urter med kjøttdeig av lam, spre utover et bakebrett, og tørke på svak varme noen dager. Dette krever imidlertid at man har tilgjengelig en dehydrator. Kanskje litt komplisert for barnehagen å få til, men jeg velger å nevne det allikevel.
Snacks:
- Boller, fylte horn og andre søte bakervarer
- Sjokoladekuler med mandler og kokosolje (en klassiker!)
- Gelè
- Litt frukt går helt fint som snacks, fortrinnsvis økologisk
- Epler med karamelldip (basert på blant annet mandler og dadler)
- Hjemmelaget ”vingummi”
- Mandelkjeks
- Bake en langpannekake hvor barna kan få en liten bit hver
- Proteinkjeks laget på eggehvitte, sammen med eggedosis laget på eggeplommer
- Forslag fra nettvenninne: http://empoweredsustenance.com/stop-sugar-cravings/
(Når det gjelder søtsug så bare nevner jeg at dette ofte er tegn på
magnesiummangel. Selv merker jeg betydelig mindre søtsug når jeg bruker denne
rett på huden et par-tre ganger for dagen: http://www.tidsporten.no/products/zechstein-magnesiumolje-250ml )
Igjen; dersom mye av
dette er vanskelig å gjennomføre, så vil enkelte enkle grep allikevel være
bedre enn ingenting. Dette kan f.eks være:
- Mer egg, og alltid økologiske (eventuelt unntak hvis man skal lage noe hvor man trenger svært mange egg, og ser at dette blir for dyrt – f.eks er det tross alt bedre med proteinkjeks og eggedosis på konvensjonelle egg, enn å servere barna kjøpekjeks fra butikken)
- Bytte ut lettprodukter med ekte vare (også med tanke på melkeprodukter)
- Erstatte alle margarinprodukter med ekte smør, og ellers å forsøke å unngå bruk av planteoljer
- Forsøke å velge produkter med minst mulig tilsetningsstoffer (f.eks pålegg osv.)
- Økologiske grønnsaker og frukt der hvor det er mulig (mas på Coop!)
- Uraffinert havsalt i stedet for vanlig butikksalt
- Økologisk rårørsukker i stedet for raffinert
- Der hvor man allikevel baker selv, kan man sette deigen dagen i forveien slik at man kan ha i litt myse eller eddik for denaturering av antinæringsstoffer
- Hvis man ikke får til å lage egen melkekefir, så kan man kanskje kjøpe inn litt Kulturmjølk fra butikken
